Keiser Míng av Hàn (tradisjonell kinesisk: 漢明帝; forenklet kinesisk: 汉明帝; hanyu pinyin: Hàn Míngdì; født 15. juni 28 e.Kr. i Luoyang, død 5. september 75 samme sted), født Líu Yáng (劉陽), skiftet siden navn til Líu Zhuāng (劉莊), stilnavn Zǐlì (子麗), tempelnavn Xíanzōng (顯宗), posthumt navn Xiàomíng (孝明; "filial og forståelsesfull", var den andre keiseren av det senere kinesiske Han-dynastiet, kjent som det senere Han eller Det østlige Han-dynasti, fra 57 til 75 AD.

Han Mingdi
Født15. juni 28Rediger på Wikidata
Luoyang
Død5. sep. 75Rediger på Wikidata (47 år)
Luoyang
BeskjeftigelseMonark Rediger på Wikidata
Embete
  • Keiser av Kina (Østre Han-dynasti, 57–75)
  • kronprins (43–57) Rediger på Wikidata
EktefelleMa[1]
Consort Jia
FarHan Guangwudi[1]
MorYin Lihua
Søsken
15 oppføringer
Liu Zhongli
Liu Yiwang
Liu Liliu
Liu Hongfu
Liu Shou
Liu Jiang
Liu Jing
Liu Yan
Liu Cang
Liu Fu
Liu Kang
Liu Yan
Liu Jing
Liu Heng
Liu Ying
Barn
20 oppføringer
Liu Jian
Liu Xian
Liu Gong
Liu Dang
Han Zhangdi[1]
Liu Yan
Liu Chang
Liu Bing
Liu Zhang
Liu Ji
Liu Nu
Liu Ying
Liu Ci
Liu Zhi
Liu Xiaoji
Liu Junyi
Liu Hui
Liu Chen
Liu Xiaoying
Liu Xiaomin
NasjonalitetØstre Han-dynasti[1]
Hàn-dynastiet ekspanderte over et stort område under keiser Míng.

Liv og virke rediger

Bakgrunn rediger

Luo Yang (keiser Míng), født i 28 e.Kr., var den andre sønnen til dynastigrunnleggeren Han Guangwudi. Moren var konkubine Yin Lihua. Guangwu hadde mens han fortsatt var en embedsmann under Gengshi-keiseren giftet seg med Yin i 23 e.Kr. Etter at han ble keiser i 25 ville han gjøre henne til keiserinne, men hun avslo ettersom hun ennå ikke hadde noen sønner. I stedet anbefalte hun konkubine Guo, som allerede hadde en sønn (Liu Jiang (劉疆)), og keiser Guangwu gjorde konkubine Guo til keiserinne og prins Jiang til kronprins i 26. Ikke desto mindre ble prins Yangs fødsel i 28 ansett som en stor begivenhet.

Keiser rediger

Det var i hans regjeringstid at buddhismen begynte å spre seg til Kina. Det blir sagt at han en natt drømte om en eller flere gyldne menn. Den neste dagen fortalte han om dette til sine embetsmenn, og ministeren Zhang Hu forklarte ham at han sannsynligvis drømte om Buddha i India. Da sendte keiseren en delegasjon på atten mann ledet av Cai Yin, Qin Jing og Wang Zun for å søke buddhismen. Da de kom tilbake fra India hadde de med seg et bilde av Gautama Buddha, førtitokapitlersutraen og to dyktige munker.

Det følgende året (68) befalte keiseren byggingen av Baima-tempelet tre li vest for hovedstaden Luoyang, til minne om hesten som bar sutraene til Kina. «Bai ma» betyr «hvit hest». Det er sannsynligvis Kinas eldste buddhisttempel.

Míngdì var en hardt arbeidende keiser og en dyktig administrator som viste integritet og forventet at hans embetsmenn skulle gjøre det samme. Imidlertid var en ulempe ved hans personlighet hans overdrevne strenghet i straffeutmålinger Da hans brødre Liu Ying prins av Chu, og Liu Ya, prins av Huaiyang, ble anklaget for konspirasjon, utøvde han sin domsmakt så drakonisk at tusenvis av mennesker ble henrettet, selv uskyldige.

Han erobret også Tarimbekkenet og fortrengte xiongnuenes innflytelse der gjennom general Ban Chaos erobringer.

Regjeringstiden til Míngdi og hans etterfølger Han Zhangdi regnes ofte som Det østlige Hàns gullalder.

Æranavn rediger

  • Yŏngpíng (永平) 58-75

Referanser rediger

  1. ^ a b c d China Biographical Database[Hentet fra Wikidata]

Litteratur rediger

  • Josef Guter: Lexikon zur Geschichte Chinas. Sieben Jahrtausende im Überblick. Marix-Verlag, Wiesbaden 2004, ISBN 3-937715-40-1.
  • Zürcher, E. (1972). The Buddhist Conquest of China: The Spread and Adaptation of Buddhism in Early Medieval China. 2nd Edition (reprint with additions and corrections). Leiden. E. J. Brill. Firs Edition 1952.
Forgjenger:
 Han Guangwudi 
漢朝皇帝
Keiser av Hàn

(5775)
Etterfølger:
 Han Zhangdi