Keiser Āi av Hàn (tradisjonell kinesisk: 漢哀帝; forenklet kinesisk: 汉哀帝; hanyu pinyin: Hàn Āidì; 27-1 f.Kr.), født Liú Xīn (劉欣), tempelnavn Xiàoāi (孝哀), var den trettende keiseren av det tidlige kinesiske Han-dynastiet, kjent som det Det vestlige Han-dynasti, fra 7 til 1 f.Kr. Han ble gjort til keiser da han var tjue år gammel, siden han hadde blitt gjort til sin onkel, Han Chengis arving, da Chengdi selv var barnløs.[trenger referanse]

Han Aidi
Dong Xian.jpg
Født24 f.Kr.[1]Rediger på Wikidata
HezeRediger på Wikidata
Død15. aug. 1 f.Kr.[2]Rediger på Wikidata
Xi'anRediger på Wikidata
Beskjeftigelse MonarkRediger på Wikidata
Embete Keiser av Kina (7 f.Kr.1 f.Kr.)Rediger på Wikidata
Ektefelle Keiserinne Fu
Partner(e) Dong XianRediger på Wikidata
Far Liu KangRediger på Wikidata
Nasjonalitet Han-dynastiet, Det vestlige Han-dynastiRediger på Wikidata

Folket og embetsmennene hadde først forventninger til den nye keiseren, siden han (så vel som Chengdi) ble regnet for å være intelligent, artikulert og dyktig.[trenger referanse] Det viste seg derimot at under keiser Āi ble korrupsjonen enda mer utbredt, og folket ble påført høye skatter.[trenger referanse] I tillegg ble keiser Āi i stor grad kontrollert av sin bestemor, konkubine Fu, som hadde vært hans bestefar Han Yuandis konkubine, som nå, upassende, krevde tittelen storenkekeiserinne, selv om hun aldri før hadde vært keiserinne og derfor ikke egentlig kunne få denne tittelen, og dette førte til den enestående situasjonen i Kinas historie hvor fire kvinner samtidig hadde tittelen enkekeiserinne: keiserinne Wang (Yuandis keiserinne, Chengdis mor), keiserinne Zhao Feiyan (Chengdis keiserinne), Fu og konkubine Ding (Āidìs mor).[trenger referanse]

Fus kontroll over politikken varte helt fram til hennes død i 2, og på grunn av sjalusien fra konkubine Feng Yuan, en av Chengis andre konkubiner (og dermed en rival) og bestemora til Āidis etterfølger Han Pingdi, ble Feng Yuan beskyldt for hekseri og tvunget til å begå selvmord.[trenger referanse] I keiser Āis regjeringstid mistet også Wáng-klanen (keiserinne Wangs klan) mye av sin politiske makt, og medlemmer av Fu- og Ding-klanene ble innsatt i deres stillinger, noe som ironisk nok førte til at folket, som opprinnelig ikke likte wángene særlig godt, ønsket at disse fikk tilbake sin makt siden de forbant fratakelsen av makten fra wángene med administrasjonsudugeligheten under keiser Āi.[trenger referanse] En av Āidìs dårlig mottatte beslutninger var at han fikk myrdet sin statsminister Wang Jia (ikke beslektet med Wáng-klanen nevnt ovenfor) for at Wang Jia hadde kritisert ham, noe som fikk ham til å fremstå tyrannisk.[trenger referanse] Keiser Āis manglende evner brøt ned folkets bilde av administrasjonen, og kom til å føre til Wang Mangs maktovertagelse kort tid etter Āi døde i 1.[trenger referanse]

Keiser Āi var også berømt for sin homoseksuelle legning. Tradisjonelle historikere har beskrevet forholdet mellom keiser Āi og Dong Xian som et homoseksuelt kjærlighetsforhold.[trenger referanse] Under keiser Āi ble Dong Xian øverstkommanderende for hæren, men etter Āidìs død ble han tvunget til å begå selvmord.

ÆranavnRediger

  • Jìanpíng (建平) 6 – 3
  • Yúanshòu (元壽) 2 – 1

ReferanserRediger

  1. ^ Buddhist Studies Person Authority Databases[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Encyclopædia Britannica Online, «China», besøkt 8. mars 2020[Hentet fra Wikidata]

LitteraturRediger


Forgjenger:
 Han Chengdi 
漢朝皇帝
Keiser av Hàn

Etterfølger:
 Han Pingdi