Halvor Christensen
Halvor Olaus Christensen (født 18. februar 1800 i Hemnes, død 10. juni 1891 i Stavanger) var en norsk jurist, embetsmann og politiker.
| Halvor Christensen | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 18. feb. 1800[1] | ||
| Død | 10. juni 1891[1] (91 år) | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, jurist | ||
| Embete |
| ||
| Far | Christian Christensen Kollerud | ||
| Barn | Thorvald Christian Christensen | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Familie rediger
Han var sønn av Eidsvoldmannen Christian Christensen Kollerud og Mette Marie Colstad.[2]
I 1831 ble han gift med Inger Severine Holth.[3] Det hadde tre barn en ugift datter, datteren Agnes som var gift med kaptein og skolestyrer Fredrik Storm og Thorvald Christian Christensen.[4]
Juristen rediger
Halvor Christensen ble i 1820 kopist i Kirkedepartementet. Han avla juridisk embetseksamen i 1822 med beste karakter, og med tilføyelsen at han «utmerket seg ved grundighet og omfattende kunnskapene".[5]
I 1824 ble han utnevnt til fullmektig i Kirkedepartementet, og i 1828 utnevnt til byråsjef.[6][7]
Han ble byfogd i Stavanger i 1832. Han var foruten byfogd, magistrat, skifteforvalter, auksjonsforvalter og politimester. Alle byens sivile embetsforretninger var under ham.[8] Han hadde denne stillingen til 1889, da han tok avskjed.[9]
Politiker rediger
Han representerte Stavanger på alle Storting mellom 1833 og 1873 med unntak av sesjonene 1851, 1857 og 1859. Han var lagtingspresident 1845, 1854 og 1862–69, og stortingspresident 1848, og medlem av de viktigste komitéene, ofte som formann.
Han var et av Stortingets mest fremtredende og innflytelsesrike medlemmer.[trenger referanse] Blant de saker han særlig arbeidet for, var innførelsen av årlige Storting og stattholderpostens opphevelse.[trenger referanse] Ved behandlingen av unionsspørsmålene kjempet han for Norges fulle likestilling i unionen.[trenger referanse]
Heder og ære rediger
Christensen ble utnevnt til ridder av St. Olavs Orden i 1863 og forfremmet til kommandør av 1. klasse i 1873 «for statsborgerlig og Embedsfortjeneste».[10]
Kongen sendte telegramer da Christensens feiret 50 års jubileum som embetsmann i 1874 og 50 års jubileum som byfogd 15. februar 1882. Da ble han også sterkt hyllet, og om kvelden arrangerte kommunen en middag for ham i Festivitetslokalet.[11]
Byfoged Christensens gate ligger på Våland i Stavanger.
Referanser rediger
- ^ a b Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 1 : Biografier A-K, side(r) 167[Hentet fra Wikidata]
- ^ Lunde, 1968.
- ^ Lunde, 1968.
- ^ Lunde, 1968.
- ^ Lunde, 1968.
- ^ Stavanger Amtstidende, 1900.
- ^ Lunde, 1968.
- ^ Lunde, 1968.
- ^ Stavanger Amtstidende, 1900.
- ^ Den Kongelige norske Sankt Olavs orden 1847-1947, utgitt av ordenskanselliet ved O. Delphin Amundsen, Oslo: Grøndahl & Søns Forlag, 1947, s. 39.
- ^ Lunde, 1968.
Kilder rediger
- Karl Vilhelm Hammer: «Christensen, Halvor Olaus», i Salmonsens konversationsleksikon, 2. utg., bind IV, s. 881. København: J. H. Schultz, 1916.
- Berhard Lunde: Byfogd Halvor Olaus Christensen ble en institusjon i Stavangershistorie, Stavanger Aftenblad, 27.1.1968.
- Stavanger Amtstidende: Byfoged Christensen, 17.2.1900.
- Biografisk informasjon om Halvor Christensen , NSD Norsk senter for forskningsdatas politikerarkiv (nedlagt)
Eksterne lenker rediger
- (no) Halvor Olaus Christensen hos Virksomme ord