Halvard Havdal
Halvard Halvorsen Havdal (født 3. juni 1884 i Lånke i Nord-Trøndelag,[1] død 28. september 1956 samme sted[2]) var en norsk gårdbruker og politiker for Bondepartiet. Han var ordfører i Lånke fra 1938 til han ble avsatt av okkupasjonsstyret i 1941, og på nytt ordfører fra frigjøringen i mai 1945 og ut året.
| Halvard Havdal | |||
|---|---|---|---|
| Født | 3. juni 1884 Lånke | ||
| Død | 28. sep. 1956 (72 år) Lånke | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, bonde | ||
| Parti | Senterpartiet | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Lånkes ordfører | |||
| mai 1945–31. desember 1945 | |||
| Forgjenger | Osvald Nordback | ||
| Etterfølger | Johan Hoås | ||
| 1. januar 1938–januar 1941 | |||
| Forgjenger | Lorents Stenvig | ||
| Etterfølger | Tøllef Elverum | ||
Han var enebarn av gårdbruker Halvor Halvorsen Havdal og hustru Sara Olsdatter Bjørgum på Øvre Havdal i Lånke.[3] Olav Torsteinsen Bjørgum, lærer og ordfører i Hegra, var hans grandonkel (morfars bror).[4] Han var også i fjernere slekt med Ole Jullum, lærer, kjøpmann og stortingsmann i Kristiansund.[5] En annen grandonkel (mormors bror) var Peder P. Leren, gårdbruker på Bortistu-Leira i Lånke, som satt i herredsstyret og sparebankdireksjonen.[6]
Som enebarn måtte han bidra i gårdsdriften, og fikk ikke anledning til noen videre skolegang.[7] Han giftet seg i 1904 med Anna Marta Antonsdatter Leirmarken. De fikk tre sønner.[3] I 1915 overtok de Øvre Havdal,[3] som hadde vært i slektens eie siden 1600-tallet.[8] Han var svært opptatt av gårdsdriften, men tok seg likevel tid til å skjøtte en rekke offentlige verv.[7] Halvard og Anna Marta overdrog gården til sønnen Olaf i 1946.[8] En annen sønn, Halfdan, kjøpte gården Solem, hvor Halvards mor hadde vokst opp.[3][4]
Halvard Havdal var medlem av Lånke herredsstyre 1920–1928 og 1935–1941, fra 1938 som ordfører.[9] I 1941 ble Havdal avsatt som ordfører av okkupasjonsmyndighetene, og oppnevnt som varaordfører for Iver O. Jullum. Hverken Jullum eller Havdal sympatiserte med NS. Noen tid etter Jullum ble også Havdal fritatt.[10] Havdal ble gjeninnsatt i ordførervervet av fylkesmannen etter frigjøringen i mai 1945, og satt ut året, men stilte ikke på nytt til herredsstyret. Han påtok seg imidlertid andre offentlige verv,[11][12][13] og ble valgt av innskyterne til medlem av forstanderskapet i Stjørdalens Sparebank.[14]
Referanser
rediger- ^ «Ministerialbok for Lånke prestegjeld 1880–1914 (1714S1)». Digitalarkivet. Besøkt 9. oktober 2019.
- ^ «Dødsannonse». Adresseavisen: 17. 29. september 1956.
- ^ a b c d Flere forfattere (1952). Stjørdalsboka. Gards- og slektshistorie. Band III: Lånke herad. Stjørdal. s. 475.
- ^ a b Flere forfattere (1952). Stjørdalsboka. Gards- og slektshistorie. Band III: Lånke herad. Stjørdal. s. 488.
- ^ Flere forfattere (1952). Stjørdalsboka. Gards- og slektshistorie. Band III: Lånke herad. Stjørdal. s. 405.
- ^ Flere forfattere (1952). Stjørdalsboka. Gards- og slektshistorie. Band III: Lånke herad. Stjørdal. s. 584–585.
- ^ a b «Nekrolog». Adresseavisen: 7. 9. oktober 1956.
- ^ a b Fiskaa, Haakon M. og Myckland, Haakon Falck (red.) (1956). Norges bebyggelse. Nordlige seksjon. Herredsbindet for Nord-Trøndelag. Søndre del. Oslo: Norsk faglitteratur. s. 643.
- ^ Røe, Tormod (1987). Stjørdal kommune 1837–1987. Kommunalt selvstyre 150 år. Stjørdal. s. 333–338. ISBN 82-991614-0-1.
- ^ Christophersen, Egil (1995). Okkupasjonsår i Stjørdalsbygdene 1940–45. 2. Stjørdal. s. 47. ISBN 82-993028-3-8.
- ^ Stjørdalingen: 3. 4. april 1946.
- ^ Stjørdalens Blad: 2. 10. april 1946.
- ^ Nidaros: 2. 10. november 1947.
- ^ Nidaros: 5. 17. desember 1947.