Halldor Skvaldre (norrønt: Halldórr skvaldri, Halldor den pratsomme) var en islandsk skald som levde i første halvdel av 1100-tallet og som reiste rundt og diktet for ulike konger og fyrster.

Halldor Skvaldre
BeskjeftigelseSkald, lyriker
NasjonalitetIsland
Kong Sigurd og mennene hans rir inn i Miklagard, ill. av Gerhard Munthe til Magnussønnenes saga (Heimskringla), 1899. Halldor Skvaldres bevarte dråpa om Sigurd Jorsalfare beskriver denne ferden.

Han var sannsynligvis født før 1080 ettersom han diktet om kong Magnus Berrføtt som døde i 1103, men også om kong Inge Krokrygg et halvt århundre senere. Han skal ha diktet flokker og dråpaer til den danske kong Erik Emune, de svenske jarlene Sóne Ivarsson og Karl Sónesen, til den svenske kong Sverker den eldre (Sörkvir Kolsson) og hans sønn Johan Sverkersson den eldre (Jon jarl). Ingen av disse hyldningsdiktene er bevart for ettertiden.

Det er imidlertid bevart åtte vers av en dråpa til Sigurd Jorsalfare som beskriver Sigurds ferd til Jerusalem og hans kamper på veien dit.

Bǫðstyrkir, lézt barka
- bragnings verk á Serkjum
fræg hafa gǫrzk - fyr gýgjar
gagnstíg ofan síga.
Enn í hall at helli,
hernenninn, fjǫlmennum,
Gǫndlar þings, með gengi,
gný-Þróttr, neðan sóttir.
Hærkonge, du lot barker
Ned for berget fire.
Høvdingens verk mot serker
Er blitt spurt så vide.
Oppover bratte berget
Brøt du deg fram, kriger.
Mot folkefylte heller
Med følget ditt du trengte.[1]

I tillegg til denne Útfarardrápa er det også bevart et vers av et annet dikt til Sigurd, kalt Útfararkviða. Diktfragmentene er bevart i forskjellige avskrifter av Snorre Sturlasons Heimkringla. Halldors dikt har vært en viktig kilde til vår viten om Sigurd Jorsalfares korsfarerreise til Jorsal og Miklagard med beskrivelsene av Sigurds kamper mot muslimer utenfor Portugal og ved Gibraltar, og også om hans og den kristne kong Balduin I av Jerusalems erobring av Sidon.

Fem vers av en dråpa til kong Harald Gille med handling fra tida 1134 – 1136 er også bevart (Haraldsdrápa)[2].

Versemålene rediger

Útfarardrápa er diktet i dróttkvætt, den mest kompliserte, men også den mest brukte verseformen i dråpaer om herskere. Fragmentet fra Útfararkviða er i fornyrdislag. Den islandske filologen Finnur Jónsson omtaler Halldors dikt på denne måten: «De er ret interessante, skönt fremstillingen er meget tör og prosaisk.»[3]

Referanser rediger

  1. ^ Snorre, Magnussønnenes saga, kap 6
  2. ^ Snorre, Magnus Blindes og Harald Gilles saga, kap. 2-4
  3. ^ Finnur Jónsson, Den norsk-islandske litteraturs historie, København (1907), s 175

Eksterne lenker rediger