Halfdan Christensen
Halfdan Christensen (født 12. desember 1873 i Porsgrunn, død 17. september 1950 i Oslo) var en norsk skuespiller, sceneinstruktør, forfatter og teatersjef. Han hadde sitt hovedsakelige virke på Nationaltheatret.
| Halfdan Christensen | |||
|---|---|---|---|
 portrett fra ca. 1940, Teaterhistorisk samling | |||
| Født | 12. des. 1873 Porsgrunn | ||
| Død | 17. sep. 1950 (76 år) Oslo | ||
| Beskjeftigelse | Skuespiller, lyriker | ||
| Ektefelle | Gyda Christensen (1905–1922)[1] Gerda Ring (1922–)[1] Agnes Symra (1896–1904)[1] | ||
| Barn | Pelle Christensen Bab Christensen | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Vestre gravlund[2] | ||
| Utmerkelser | Kommandør av Dannebrogordenen Kommandør av St. Olavs Orden | ||
Liv og virke rediger
Halfdan Christensen flyttet som barn med sin familie til hovedstaden. Der tok han middelskoleeksamen på Aars og Voss skole og gikk senere på Kristiania Handelsgymnasium. I 1891 ble han ansatt i bankierfirmaet N.A. Andresen & Co. Etter å ha konstatert at en karriere i denne bransjen ikke var det rette for ham, reiste han i 1894 på studietur til Tyskland og Danmark. Da han kom hjem ble han engasjert som skuespiller ved Den Nationale Scene i Bergen. Han hadde sin debut der i 1896 i tittelrollen i Christian Molbechs stykke Ambrosius. Både debuten og de senere rollene han spilte i Bergen brakte ham stor suksess.
I 1899 ble Christensen engasjert ved det nyåpnete Nationaltheatret i Oslo. Der fikk han tidlig flere store roller i Henrik Ibsens stykker: Osvald i Gengangere, Eilert Løvborg i Hedda Gabler og tittelrollen i Peer Gynt. Fra 1907 arbeidet Halfdan Christensen også som sceneinstruktør på Nationaltheatret.
Da Bjørn Bjørnson sluttet som sjef på Nationaltheatret i 1908 søkte Christensen hans jobb, men ble ikke ansatt. Det ble han derimot i 1911 da Bjørnsons etterfølger, Vilhelm Krag, takket for seg. Han innehadde stillingen fram til 1923 samtidig som han fortsatte som skuespiller. I hans tid som sjef hadde teateret en positiv utvikling, selv om Christensen ikke gjennomførte noen omfattende fornyelser. Årsaken til at han trakk seg var teaterets vanskelige økonomi. I 1930 ble han igjen sjef på Nationaltheatret. Tre år senere sluttet han i protest mot at styret hadde vedtatt å nekte oppføring av Marc Connellys stykke Guds grønne enger. Det å framstille Gud på scenen ble betraktet som blasfemisk.
Blant hans viktigste roller i den senere perioden var tittelrollen i Friedrich Wolffs Professor Mamlocks utvei (1935), der temaet var den begynnende jødeforfølgelsen.
I 1943 ble Halfdan Christensen og hans kone Gerda Ring nødt til å flykte til Sverige. Der initierte han opprettelsen av Fri Norsk Scene med norske skuespillere og instruktører som også befant seg som flyktninger i nabolandet.
Halfdan Christensen fikk tidlig ry som en betydelig karakterskuespiller. Fra Nationaltheatrets åpning og fram til annen verdenskrig gjennomførte Christensen et stort antall roller og regioppdrag der. Gjennom sitt virke som instruktør og teatersjef var han en pådriver for å bringe ny tilnærming til klassiske stykker, spesielt Ibsens, og for samtidsdramatikk, både norsk og utenlandsk. Halfdan Christensen har fått æren for å ha gitt det som den gang var ny, norske litteratur en bredere plass på teaterrepertoarene. Ifølge Salmonsens konversationsleksikon var talentet hans både smidig og intelligent, og han skal ha rådet over en lyrisk varme. Han utmerket seg også med en vakker stemme og naturlig mimikk. Han fikk dessuten ros for å ha en sikker litterær smak.
Teaterroller (utvalg) rediger
| År | Tittel | Forfatter | Rolle | Scene | Ref. |
|---|---|---|---|---|---|
| 1899 | Over Ævne I | Bjørnstjerne Bjørnson | Elias | Nationaltheatret | [3] |
| 1936 | Peer Gynt | Henrik Ibsen | regissør | Nationaltheatret | [4] |
Forfatterskap rediger
Som ung ønsket Halfdan Christensen å bli forfatter. I 1895 utga han en samling "Digte". I 1898 utkom "Spindelvæv, to noveller". Han fikk også utgitt 3 skuespill: "Ansigtet paa ruten", (1925), "Jasminerne", (1929), og "Kongen av Saba", (1938). Samtlige stykker ble oppført på Nationaltheatret med ham selv som iscenesetter. Han utga i tillegg den selvbiografiske romanen "Skjærsilden".
Utmerkelser rediger
Christensen ble tildelt en rekke ordener og utmerkelser for sitt virke.[5] Han ble i 1921 utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden og ble i 1932 forfremmet til kommandør. Christensen var også kommandør av Dannebrogordenen, ridder av Æreslegionen, kommandør av Vasaordenen, ridder av Nordstjerneordenen og ridder av Isabella den katolskes orden.
Familie rediger
Halfdan Christensen var sønn av kjøpmann Per Christensen (1834–1916) og hustru Hanna Karine Tollefsen (f. 1832). Mellom 1896 og 1904 var han gift med skuespiller Agnes Elisabeth Simonsen (f. 1874), (fra 1907: Agnes Symra). Dette ekteskapet ble oppløst i 1904. I 1905 giftet han seg med skuespiller Gyda Christensen f. Andersen (1872–1964). De ble skilt i 1922. Samme år inngikk han sitt tredje ekteskap med skuespiller og instruktør Gerda Ring (1891–1999).
Sammen med Gerda Ring hadde han barna Pelle Christensen, (1923–1995), og Bab Christensen, (1928–2017), begge skuespillere, sistnevnte gift med Lasse Kolstad. Gjennom sitt annet ekteskap var Christensen stefar til skuespiller Lillebil Ibsen.
Bibliografi rediger
Referanser rediger
- ^ a b c Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.begravdeioslo.no, besøkt 3. august 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Over Ævne I». Sceneweb. Besøkt 13. februar 2021.
- ^ «Peer Gynt». Sceneweb. Besøkt 2. mars 2021.
- ^ Den Kongelige norske Sankt Olavs orden 1847-1947, utgitt av ordenskanselliet ved O. Delphin Amundsen, Oslo: Grøndahl & Søns Forlag, 1947, s. 133.
Kilder rediger