Haderslevartiklerne (tysk: Haderslebener Artikel) er en rekke trossetninger eller 'artikler' som Hertug Christian (fra 1534 Christian III) lot utarbeide i 1528 for sityt område Haderslev-Tørning Len.[1] Dermed satte han gang i reformasjonen på dansk jord knapt ti år før dens innførelse 1536 i hele Danmark med Den rette Ordinants.[2]

Artiklerne er en definisjon av hva en luthersk kirkeordning kunne være, utarbeidet et par år før Den augsburgske bekjennelse, Confessio Augustana, fra 1530 forelå.

Prins Christians bakgrunn rediger

Den 18-årige prins Christian hadde med sin hoffmester Johan Rantzau opplevd Martin Lutherriksdagen i Worms i 1521, og da han dessuten som barn hadde hatt en huslærer eller 'tugtemester', som var kritiker av den katolske kirke, Wolfgang von Utenhof, var han lydhør for den nye lære.[3] · [4]

Omlegningen til luthersk kristendom rediger

Ved sitt giftermål i 1525 fikk Christian som underhold Haderslev-Tørning Len, hvor han påbegynte innførelsen av den lutherske lære. Til hjelp fikk han tilkalt to tyske teologer Eberhard Weidensee og Johann Wendt som hadvde studert i Wittenberg, og hvis oppgave de ble å omskolere områdets prester til luthersk kristendom. Det var til denne omskolering at de såkalte Haderslevartikler ble utarbejdet med hjelp fra de to teologer. Wenth ble lærer på presteskolen eller 'pastoralseminariet' i Haderslev, og Weidensee ble lenets første 'superintendent', biskop.[5]

I 1528 ble områdets prester innkalt til møte i Haderslev hvor de ble presentert for artiklene, hvis plattyske tittel var Artickel vor de kerkheren up den Dorpern ('Artikler for landsbyenes preæster')[6]

Der var tale om en reformadjon fra oven. Prestene måtte avlegge ed til hertugen, og P.G. Lindhardt kaller presteskolen i Haderslev for en 'statsinstitusjon', et naturlig ledd i en luthersk landskirkelig kirkeprovins.[7]

Artiklene rediger

De 22 artikler omhandler gudstjenesten, nattverden, forbud for messer for de døde, kirkeårets helligdager, veiledning i lutherske prekener, om bruk avf Luthers katekismus, påskens gudstjenester, at prestene skal gifte seg, prostenes tilsyn, dåpens avholdelse på dansk, sykebesøk.[8]

Referanser rediger

  1. ^ Lausten, side 108. Den unge Christian hadde fått overlatt denne nordlige del av Slesvig Stift til underhold. – Siden "Haderslev - Nordens Wittenberg" Arkivert 2017-10-26, hos Wayback Machine. fra Haderslevstift.dk har et kart over områdene.
  2. ^ "Haderslev-artiklerne" Arkivert 2017-10-26, hos Wayback Machine. fra Haderslevstift.dk
  3. ^ Haderslev - Nordens Wittenberg" Arkivert 2017-10-26, hos Wayback Machine. fra Haderslevstift.dk
  4. ^ "Christian 3." i Dansk Biografisk Leksikon, 3. udg. 1979-84 af Ejvind Slottved og Povl Eller
  5. ^ Bach-Nielsen & Gregersen, bind I, side 216, avsnitt av kirkehistoriker Rasmus H.C. Dreyer
  6. ^ Bach-Nielsen & Gregersen, bind I, side 128, avsnitt avf Martin Schwarz Lausten som tilføyer 'fremdragen 1889'. Det skulle ha eksistert en nå tapt versjon fra 1526 – Lausten henviser til H.V. Gregersen: Reformationen i Sønderjylland, 1986, s. 244-249. I denne bok finnes den plattyske grunntekst
  7. ^ P.G. Lindhardt i Den danske Kirkes Historie, bind III, side 320
  8. ^ "Haderslev-artikler" Arkivert 26. oktober 2017 hos Wayback Machine. fra Reformationen.nu har en summarisk beskrivelse av de 22 artikler – I H.V. Gregersen: Reformationen i Sønderjylland, 1986 finnes den plattyske grunntekst og på Lutherdansk.dk en dansk versjon med introduksjon

Litteratur rediger

  • Martin Schwarz Lausten (2004, 1987): Danmarks kirkehistorie 3. udgave., side 108f. ISBN 87-02-02701-1
  • Den danske Kirkes Historie (red. Hal Koch m.fl.) bind III, afsnit 'Sønderjylland' side 318ff avf P.G. Lindhardt
  • Carsten Bach-Nielsen & Niels Henrik Gregersen (red.): Reformationen i dansk kirke og kultur, 2017, bind I, side 56, 127-129, 216. ISBN 9788776749613

Eksterne lenker rediger