HMS Valiant var et britisk krigsskip i Queen Elizabeth-klassen bygget for Royal Navy, den britiske marinen, tidlig på 1910-tallet. Skipet deltok i Jyllandsslaget 31. mai–1. juni 1916 under den første verdenskrig som en del av den britiske Grand Fleet (den britiske hovedflåten).[1] Bortsett fra dette slaget, og en ikke avgjørende aksjon den 19. august 1916 som følge av slaget ved Jylland, besto skipets tjeneste i løpet av krigen av rutinekontroll og trening i Nordsjøen.

HMS «Valiant»
HMS «Valiant», mellom 1930 og 1937
Karriere
LandStorbritannia
SkipstypeSlagskip
Klasse«Queen Elizabeth»-klassen
Bygget1914 ved Fairfield
Bestilt1912
Kjølstrekking31. januar 1913
Sjøsatt4. november 1914
Operativ1916
Ut av tjeneste1948
SkjebneSolg som skrapmetall 19. mars 1948
SøsterskipHMS «Queen Elizabeth»
HMS «Warspite»
HMS «Barham»
HMS «Malaya»
Tekniske data
Deplasement33 110 tonn
Lengde196,2 m
Bredde27,6 m
Dypgående10,1 m
FramdriftDampturbiner, 56 000 hk
Hastighet24 knop
Rekkevidde9 260 nautiske mil ved 12 knop
Mannskap919 (1915)
1 218 (1919)
Fly2

Hun kom derimot på nytt i kamp under den andre verdenskrig i Middelhavet og det fjerne østen. I juni 1940 ble HMS Valiant overført til Styrke H ved Gibraltar under kommando av admiral James Somerville og deltok i Operasjon Katapult i angrepet på franske skip ved Mers-el-Kébir den 3. juli 1940. Skipet deltok i slaget ved Kapp Matapan 27.–29. mars 1941, og bombardementet av havnen i Tripoli den 21. april 1941. Den 19. desember 1941 ble skipet hardt skadet av sugeminer som ble plassert at italienske froskemenn som hadde kommet seg inn i havnen i Alexandria. Dets søsterskip HMS Queen Elizabeth ble også skadd.

I 1944 ble skipet sendt til det fjerne østen for å bli en del av østflåten. Der deltok det i angrep mot japanske baser i Indonesia. Den 8. august 1944 ble skipet igjen hardt skadd i en ulykke mens det lå i tørrdokk ved Trincomalee i det østlige Ceylon (dagens Sri Lanka). Med vanskeligheter ble skipet seilt tilbake til Storbritannia og ble tatt ut av tjeneste i juli 1945. Det ble en del av et treningsanlegg ved marinebasen i Devonport for resten av karrieren.[2] Det ble solgt som skrapjern den 19. mars 1948.[3]

Referanser rediger

  1. ^ «The Grand Fleet», Firstworldwar.com
  2. ^ Parkes, Oscar ([1957] 1990): British Battleships, Annapolis, Maryland: Naval Institute Press. ISBN 1-55750-075-4, s. 177.
  3. ^ Dittmar, F.J.; Colledge, J.J. (1972): British Warships 1914–1919. London: Ian Allan. ISBN 0-7110-0380-7, s. 34.

Eksterne lenker rediger