HMS «Dolphin»
HMS «Dolphin» var en 24-kanoners fregatt i Storbritannias Royal Navy. Skipet ble bygget ved Woolwich Dockyard i 1751. Det var det niende skipet med navnet «Dolphin» i tjeneste i Royal Navy. HMS «Dolphin» ble sendt på to ekspedisjoner til Stillehavet og ble dermed det første skipet som gjennomførte to verdensomseilinger.
Tidlig tjeneste rediger
«Dolphin» tjenestegjorde i sjuårskrigen som en del av admiral John Byngs flåte i slaget ved Menorca i 1756.[1]
Første ferd til Stillehavet rediger
I 1764 seilte «Dolphin» sammen med HMS «Tamar» i en ekspedisjonsflåte under kommando av John Byron.[1] Skipet var hadde forhudning, det vil si at skroget var kledd med kopper som beskyttelse mot pelemark. Målet for ekspedisjonen var å etablere en base i Sør-Atlanterhavet som Storbritannia kunne benytte for å kontrollere skipsfarten til Stillehavet. På denne ferden gjorde Byron i 1765 krav på Falklandsøyene for Storbritannia.
Via Magellanstredet seilte «Dolphin» inn i Stillehavet på leting etter Salomonøyene. Ekspedisjonen var innom Juan Fernández-øyene. Den 10. juni 1765 kom skipet til atollen Takaroa i Tuamotuøyene. Kursen ble satt vestover og «Dolphin» nådde Tokelau. Byron og «Dolphin» regnes som de første europeere som besøkte atollen Atafu.[2]
Søket etter Salomonøyene ble oppgitt og i stedet seilte «Dolphin» til Marianene. Skipet ankom Tinian 30. juli 1765. Hjemturen gikk gjennom Sørkinahavet, og så via Batavia og Kappstaden til «Dolphin» var hjemme i Storbritannia 9. mai 1766.[1]
«Dolphin» ble etter hjemkomsten raskt utrustet for en ny ekspedisjon, noe som var mulig siden kopperplatene hadde gitt skroget god beskyttelse.[1]
Andre ferd til Stillehavet rediger
Den andre ferden til Stillehavet hadde som mål å lete etter Terra Australis Incognita, et ukjent land i sør. Antakelsen var at et slikt land lå et sted mellom Kapp Horn og New Zealand i et klima som var gunstig for produksjon av handelsvarer.[3] Under kommando av Samuel Wallis la «Dolphin» ut 22. august 1766 sammen med HMS «Swallow» på en ferd til Stillehavet. De to skipene ble skilt etter at de kom til Stillehavet i april 1767.
«Dolphin» fortsatte gjennom Tuamotuøyene til Tahiti dit det ankom som første europeiske skip 18. juni 1767. På Tahiti kunne Wallis og hans mannskap skaffe nye forsyninger.[4] Wallis gjorde krav på Tahiti for Storbritannia og kalte øya Kong Georgs øy.[5]
Etter et seks ukers opphold startet «Dolphin» hjemreisen. Ferden gikk vestover fra Selskapsøyene og til Tinian. Deretter gikk ferden via Batavia og Kappstaden. «Dolphin» vendte hjem til Storbritannia 20. mai 1768.[1]
«Dolphin»s videre tjeneste var som oppmålingsskip. Det ble tatt ut av tjeneste og hugget i 1777.[1]
Referanser rediger
- ^ a b c d e f Lincoln P. Paine: Ships of Discovery and Exploration, New York: Houghton Mifflin, 2000, s. 45–46.
- ^ «Tokelau», Encyclopædia Britannica. Lest 27. januar 2018.
- ^ Jennifer Newell: Trading Nature. Tahitians, Europeans, and Ecological Exchange, University of Hawaii Press, 2010, s. 27.
- ^ Newell 2010, s. 28ff.
- ^ Alastair Couper: Sailors and Traders. A Maritime History of the Pacific Peoples, University of Hawaii Press, 2009, s. 61.