HKB 16./981 Risenes
Risenes fort var en tysk fortifisert stilling på Risenes vest for Sygnefest i Gulen kommune. Fortets oppdrag var å bekjempe sjømål på Sognesjøen, sperre innløpet til Sognefjorden, beskytte skipsleia over Sognesjøen og gjennom Krakhellesundet, og sikre egne skip og konvoier i området.[1][2] Den tyske militære benevnelsen på stillingen var HKB 16./981 Risenaes, taktisk underlagt Artillerie-Gruppe Sognefjord og administrativt II./HKAR 981.[1] Stedet var utstyrt med forberedte kanonstillinger, kommandobunkere (leitstand), forlegningsområde i fjellanlegg med utskutte tunneler for alternative rømningsveier. Det er også sprengt ut flere mindre huler for sikring av materiell og personell.
Lenger inn i fjorden lå Nesje fort (HKB 14./981 Naesje påbegynt høsten 1940)[3] og Rutledal fort (HKB 15./981 Kirkeöen påbegynt 1941)[4] rundt en mil østover fra Risenes. Øst for fortet i Rutledal var det også et torpedobatteri. Det lå også et fort på Afsneset ved Vadheimfjorden (HKB 17./981 Klaevold)[5].
Historie
rediger
Evakueringsordren kom 10. juni 1942 til fire gårdsbruk på Risenes. Beboerne fikk tre dager til å pakke og flytte fra gårdene sine. De fikk ingen tilbud til alternativ innkvartering, og de måtte også flytte dyrene sine. Tre av familiene flyttet til Fallebø, og en familie til skolehuset i Sygnefest. I husene flyttet deretter «die Wehrmacht» inn. Risenes ble omgjort til det fjerde og siste kystfortet langs Sognefjorden.[2][6]
På gården til Gunnar Thune ble det igangsatt større byggearbeid, og det ble satt opp en kommandopost i en bunker nedenfor veien. Kanoner ble satt opp i en foreløpig stilling blant annet på bøen til Torstein Brensdal og i september 1942 var batteriet stridsklart.[1] Dette var batteri 4/750, det fjerde batteriet av 14 selvstendige i Abteilung 750, Batteriet var satt opp i Tyskland i juli 1942 og som hadde materiell og nøkkel-personell. I april 1943 ble batteriet styrket med fire nye franske feltkanoner på gummihjul (K.332) og de tidligere kanonene (K.332) trukket tilbake. Dette er et rørartilleri på 105 mm som kan skyte 16 kilometer. I mai ble det forsterket med to 88mm russiske antiluftskytskanoner (Flak(r)) som sto oppe i fjellet. Dette antiluftskytset har en rekkevidde på 14,8 kilometer. I tillegg hadde batteriet to tyske 2 cm Flak 38 som antiluftskyts. Det var også to mindre tyske 5 cm Kwk L/42 kanoner for nærforsvar, to norske mitraljøser (sMG) og to norske MG (1MG). Som en siste skanse hadde de også 12 Abwehr 42 flammekastere. To store russiske lyskastere som målte 150 cm ble brukt for å støtte ildledning. Våpnene er dokumentert i våpenoversynet fra 1. april 1945.[1]
Det ble satt opp en kommandopost i støpt betong, og da krigen sluttet, var tyskerne igang med ombygging av kanonstillingene i tillegg til at en stor kommandoplass med fjellanlegg var under arbeid.[6] Den nye kommandoplassen var større og lå litt lengre opp og bak den opprinnelige. Denne var tilknyttet fjellanlegget med alternative rømningsveier og to fjellhaller.[6] Arbeidet med festningsverkene ble ledet av en tysk ingeniør. Det nye kommandopunktet var en tysk standard konstruksjon og ble støpt i en sammenhengende operasjon. To store sementblandere på 500 liter gikk uten stopp til selve byggearbeidet var ferdig. Helt til i april 1945 foregikk det anleggsarbeider på stedet, og 50 tyske anleggssoldater og seks nordmenn var i arbeid med fjellanleggene.
På det meste ved slutten av krigen var det 104 soldater på fortet fordelt på 2 offiserer, 23 underoffiserer og 79 menige.[1] Fullt oppsatt ville styrken på fortet bestå av 121 mann fordelt på 2 offiserer, 23 underoffiserer og 96 menige.[1] Rundt anlegget var det lagt ut eller lagret 2 752 landminer i tillegg til piggtrådsperringer.[1] Anlegget ble aldri helt ferdigstilt, selv om det ble satt i operativ stand. Fjellanlegget hadde opprinnelig tre innganger, men disse er blitt fylt igjen for å sikre de rasfarlige gangene.
Fortet kom aldri under direkte angrep, men 14. november 1944 ble DS «Gula» angrepet og bombet av allierte fly idet skipet passerte Dingja.[7] Kapteinen rente skipet på grunn ved Vardeneset, midt i det tyske kystfortet, og de tyske mannskapene på stedet hjalp til med redningsarbeidet og å slukke brannen ombord.
Det var også en alvorlig episode hvor en tysk motortorpedobåt ble tatt under ild. En konvoi var på vei ut fjorden samtidig som MTB'en var på vei innover. Det ble skutt opp signalbluss uten noen reaksjon, deretter ble det skutt varselskudd. Når det fortsatt ikke ble noen reaksjon fra båten ble fortene i Rutledal og Nesje bemannet og beskjøt båten. Først når konvoien signalerte til MTB'en svarte den og skytingen ble stoppet. Ingen ble skadet i episoden.
Etterkrigstiden
rediger
Tyskerne reiste fra Sygnefest noen dager etter kapitulasjonen 8. mai 1945. Alle våpen, kanoner og ammunisjon var etterlatt. Sivile menn ble bedt av lensmannen om å holde vakt over området. Gunnar Thune som kom fra den ene gården var en av de som holdt vakt i batteriet fra 13. mai til 14. juni 1945. Først i juli var minefeltene ryddet ferdig, og i midten av august fikk folk flytte tilbake til gårdene sine.[8]
Innmarka til gården var overstrødd med stein og store steinfyllinger. Husene var nedslitt, takstein knust og det var fortsatt piggtrådsperringer. Den siste perioden av krigen hadde huset på gården vært bebodd av Hauptmann Kleiber og han hadde hatt kontor i den nordre stuen. Deler av Risenes var fortsatt beslaglagt av det norske Kystartilleriet som hadde planer om et norsk kystbatteri der.
Rundt juletider 1945 reiste de norske soldatene fra Riseneset og Torstein Brensdal ble tilsatt som oppsynsmann for batteriet. Kanonene ble fjernet i 1946 og i 1948 ble alle planer om et norsk batteri skrinlagt. Fra 1. januar 1949 var all eiendom frigitt.[9]
Gunnar Thune har etter krigen brukt store deler av sitt liv til å rydde gården. Der det var mulig ble installasjoner og steinfyllinger dekket med jord, men deler av anlegget er fortsatt tilgjengelig.
Referanser
rediger- ^ a b c d e f g Flora krigshistorielag: HKB Risenaes[død lenke]
- ^ a b NRK fylkesleksikon: «Fortet på Risenes»
- ^ «Flora krigshistorielag: HKB Naesje». Arkivert fra originalen 5. mars 2016. Besøkt 8. november 2010.
- ^ Flora krigshistorielag: HKB Kirkeöen[død lenke]
- ^ «Flora krigshistorielag: HKB Klaevold». Arkivert fra originalen 5. mars 2016. Besøkt 8. november 2010.
- ^ a b c War remnants at Risenes Arkivert 5. mars 2016 hos Wayback Machine.
- ^ NRK Sogn og Fjordane fylkesleksikon: Fylkesbaaten «Gula» vart bomba
- ^ Brask Eriksen, Bjarte; Sogn Dagblad: Tyske fort i Ytre Sogn (7. april 1990) side 25
- ^ Fylkesarkivet: «Krigsminne på Risenes»
Litteratur
rediger- Berge, Kjell-Ragnar; Fronten er kysten! Oversyn over tyske festningsverk i Sogn og Fjordane 1940-45 Hyllestad/Førde 1995 ISBN 82-993475-0-5
- Brask Eriksen, Bjarte; Sogn Dagblad: Tyske fort i Ytre Sogn (7. april 1990) side 25
Eksterne lenker
rediger- (en) Risenes Fortress – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Fylkesarkivet: «Krigsminne på Risenes»
- NRK fylkesleksikon: «Fortet på Risenes»
- Kart over området
- Krigsminner frå Gulen: Festningsanlegg i Riseneset
