HAL HF-24 Marut
Hindustan Aeronautics HF-24 Marut (på sanskrit «Stormens ånd») er et indisk jagerbomberfly fra 1960-årene. Det var Indias første jetfly og overlydsfly, og hadde sin første flyvning 17. juni 1961. En fullskala modell av flyet i tre var i stand til å fly som et glidefly i lufta.
| HF-24 Marut | |||
|---|---|---|---|
 HF-24 står oppbevart på Oberschleißheim-museet i nærheten av München. | |||
| Basisdata | |||
| Rolle | Jagerbomberfly | ||
| Opprinnelsesland |  India | ||
| Produsent | Hindustan Aeronautics | ||
| Designet av | Kurt Tank | ||
| Mannskap | 1 (treningsfly: 2) | ||
| Første flyvning | 17. juni 1961 | ||
| Utfaset | 1985 | ||
| Antall produsert | 147[1] | ||
| Status | Utfaset | ||
| Brukes av | Indias flyvåpen | ||
| Dimensjoner | |||
| Spesifikasjonene gjelder for | Marut Mk.1[2] | ||
| Lengde | 15,87 m | ||
| Høyde | 3,60 m | ||
| Vingespenn | 9,00 m | ||
| Vingeareal | 28,0 m² | ||
| Egenvekt | 6 195 kg | ||
| Vekt (lastet) | 10 908 kg | ||
| Motor | 2 × Bristol-Siddeley Orpheus Mk 703 med etterbrennere | ||
| Yteevne | |||
| Topphastighet | 1 112 km/t | ||
| Marsjhøyde | 13 750 m | ||
| Rekkevidde | 396 km | ||
| Bestykning | |||
| Skyts | 4 × 30 mm ADEN-kanoner | ||
| Raketter | 50 × 68 mm raketter | ||
| Annet | 4 våpenstasjoner med samlet kapasitet på 1 800 kg | ||
Historie rediger
Marut ble designet av den berømte tyske designeren Kurt Tank, men fikk aldri virkeliggjort sitt fulle potensial på grunn av utilstrekkelig kraft. Det grunnleggende designet ble utviklet av Kurt Tanks team under Tanks dager som flyutvikler i Argentina, og det skulle hete Pulqui III, som en etterfølger til Pulqui II. Tank bragte med seg Maruts konsept da han dro fra Argentina til India. Til tross for at flyet var tenkt å kunne i fly hastigheter på rundt 2 Mach, viste det seg at det såvidt klarte å operere ved 1 Mach,[3] mest på grunn av mangel på motorer med passende kraft for flyskroget. Etter at den indiske regjeringen gjennomførte sin første atomprøvesprengning i Pokhran, hindret internasjonalt press indisk import av bedre motorer, eller til tider til og med deler for Orpheus-motorene. Dette var en av hovedårsakene til at flymodellen ikke nådde sitt fulle potensial.
Flyet ble brukt i kamp i bakkeangrep-rollen, hvor dets sikkerhetsegenskaper slik som manuell styreinnretning når de hydrauliske systemene feilet og de to motorene bidro til økt overlevelsessjanse.
I alt 147 fly ble bygget, hvorav 18 toseters treningsfly. De siste eksemplarene ble tatt ut av tjeneste i 1990.
Til tross for det lille antallet Marut-fly som ble produsert, var de fleste Marut-skvadroner betraktelig i overtall i den perioden disse flyene opererte. Ifølge Brian de Magray hadde 10. skvadron 32 Marut-fly på sitt meste, selv om skvadronen sannsynligvis ikke holdt en etablert enhet bestående av mer enn 16 fly. Alt i alt gjorde Marut-skvadronene det ganske godt i 1971-krigen. Marut viste seg å være et tøft og dugelig fly. Ingen fly gikk tapt i luftkamp. Imidlertid gikk fire tapt som følge av bakkeild og to gikk tapt på bakken. Marut-flyene var sterkt innblandet i kamp på vestfronten, og skvadronene endte krigen med i alt tre Vir Chakraer (indisk militær medalje).[4]
En fullskala modell av HF-24 Marut kan ses i Kamla Nehru park i byen Pune.
Operasjonell historie rediger
I 1971-krigen ble noen HF-24 Marut og Hawker Hunter brukt av det indiske flyvåpenet tidlig om morgenen for å støtte stillingene i slaget om Longewala. De var ikke utstyrt med nattsyn-utstyr og måtte følgelig vente med å utføre kampoppdrag til morgengry.[5] I 1967 ble et HF-24-fly brukt som en testmaksin for den egyptiske Brandner E-300-motoren.[6]
Varianter rediger
- Marut Mk.1 : Enseters bakkeangrepsfly
- Marut Mk.1T : Toseters treningsvariant
Operatører rediger
- Indias luftforsvar
- 10. skvadron
- 31. skvadron
- 220. skvadron – siste enhet med flytypen, utfaset på midten av 1990-tallet[7]
Spesifikasjoner (Marut Mk.1) rediger
,_HF-24,_Marut_(7585415268).jpg)
Data fra Jane's All The World's Aircraft 1976-77 [2]
Generelle egenskaper
- Mannskap: 1
- Lengde: 15,87 m
- Vingespenn: 9,00 m
- Høyde: 3,60 m
- Vingeareal: 28,0 m²
- Vekt (uten last): 6 195 kg
- Maksimal startvekt: 10 908 kg
- Motor: 2 × Bristol Siddeley Orpheus Mk 703 turbojetmotorer, 21,6 kN hver
Ytelse
- Topphastighet: 1 112 km/t (600 knop) ved havnivå
- Steilehastighet: 248 km/t (133 knop) (flaps og hjul ute)
- Operativ radius: 396 km [1] (214 nm)
- Største operasjonshøyde: 13 750 m (45 100 ft)
Bevæpning
Se også rediger
- Relatert utvikling
- Relaterte lister
Referanser rediger
- ^ a b Donald 1997, s. 523.
- ^ a b Taylor 1976, s. 79—80.
- ^ «HF-24 Marut». Federation of American Scientists.
- ^ http://www.globalsecurity.org/military/world/india/marut.htm
- ^ s. 100, Nordeen
- ^ Taylor 1969, s. 671.
- ^ Bharat-Rakshak.com, HINDUSTAN FIGHTER HF-24 MARUT Arkivert 28. juli 2013 hos Wayback Machine., besøkt juli 2009
- Bibliografi
- Donald, David (redaktør). The Encyclopedia of World Aircraft. London:Aerospace, 1997. ISBN 1-85605-375-X.
- Taylor, John W. R. Jane's All The World's Aircraft 1969-70. London:Jane's Yearbooks, 1969.
- Taylor, John W.R. (redaktør). Jane's All The World's Aircraft 1976-77. London:Jane's Yearbooks, 1976, ISBN 0 354 00538 3.
