Åpne hovedmenyen

H.264/AVC er en utbredt standard for videokomprimering. Den er identisk med MPEG-4 Part 10. H.264 standarden støtter oppløsning på 4096 x 2304 med 56 bilder per sekund.[1]

AnvendelseRediger

  • TV-signalene fra det digitale bakkenettet i Norge er kodet som H.264/AVC, noe som gir bedre kvalitet over mindre båndbredde enn om man skulle brukt MPEG-2, som er standarden for digitale bakkenett i de fleste andre land. H.264/AVC er omtrent dobbelt så effektiv som MPEG-2; dette er særlig synlig på lave bitrater.
  • Som videofiler på en PC brukes ofte H.264/AVC i containerformatene .flv .mkv .mp4, .avi og .mov. Den ble raskt populær da den kom, fordi den slo de aller fleste andre videoformater på høy effektivitet og liten filstørrelse.
  • Blu-ray og HD DVD kan bli kodet med H.264/AVC, og alle Blu-ray spillere må støtte H.264.
  • BBC-HD er en av flere TV-kanaler som sendes som H.264 via satellitt og digitalt bakkenett, men som MPEG 2 via kabel-TV. (per 2018)
  • H.264 High Profile benyttes også mer og mer i løsninger for videokonferanse, og tillater overføringer i full HD.
  • Innen IP-baserte overvåkningsløsninger er også H.264 vanlig. I 2011 var H.264 planetens vanligste kodek, da fordi den ble brukt av film- og strømmetjenester.[2]

HistorieRediger

Utviklingen av H.264 startet i 1998, da Video Coding Experts Group (VCEG) startet prosjektet H.26L, hvor målet var å fordoble effektiviteten til datidens videokomprimeringsmetoder. Den ble standardisert av ITU-T Video Coding Experts Group sammen med ISO/IEC Moving Picture Experts Group (MPEG) som et resultat av samarbeidsprosjektet Joint Video Team (JVT). Første utgave av spesifikasjonen ble utgitt i mai 2003.

Standarden er en utvidelse av MPEG-1 og MPEG-2 og støtter en rekke oppløsninger (fra level 1 – 128x96 til level 5.1 4096x2304). Utstyr som støtter H.264 er klassifisert i 7 forskjellige profiler.

I 2017 kom versjon 25, og stadig flere TV-stasjoner bytter til H.264 ettersom det gir flere TV-kanaler og/eller bedre bildekvalitet med samme infrastruktur. Overgangen har likevel gått sakte i mange land ettersom hele nettverket må være oppdatert, og alle TV-seerne må ha kompatibelt utstyr før man kan bytte standard.[3]

High Efficiency Video Coding (HEVC), også kalt MPEGH Part2, er en mulig arvtager til H.264 og har av ITU fått betegnelsen H.265. Standarden ble godkjent i april 2013 og gir samme opplevde kvalitet med enda lavere båndbredde.[4]

MetodeRediger

 
Hvert "bilde" i en film deles inn i blokker med lignende farger, og hver blokk kan så deles i mindre blokker og sikre at detaljer bevares med færrest mulig, og mest mulig like blokker.

H.264 er en blokkorientert og bevegelseskompensert kompressjonsstandard. At den er blokkorientert betyr at bildet deles opp i blokker ut fra hvor mye pikslene i et område ligner på hverandre. H.264 bruker makroblokker mellom 16x16 piksler og 4x4 piksler. Bevegelseskompenseringen ligger i at når bildet beveger seg, så flyttes blokkene i bevegelsesretningen slik at mest mulig av forrige bilde brukes igjen. H.264 forsøker å forutsi bevegelser, og trenger bare å kode farten og retningen på bevegelsen, samt å korrigere forskjellen mellom det forutsette og det reelle bildet. I dekodingsprosessen vil dekoderen bruke dataene som kommer og vil gjøre de samme forutsigelsene som under koding. Det gjør at mengden data som sendes kan reduseres ved at bare nye elementer og uforutsette endringer i bildet må kodes. H.265 tillater større makroblokker og mer nøyakrige bevegelsesretninger, som vil gi enda mer kodekomprimering, men gir mer krevende dekoding.[5][6]

 
Eksempelet viser bildet akkurat nå I, et forutsett bilde P (predicted) og et bilde forutsett på bakgrunn av flere bilder B (bidirectional). De lysegrønne feltene må kodes på nytt, de mørkegrønne er flyttet, mens de lilla (Direct) ikke har endret seg siden forrige og ikke krever ny koding i det hele tatt.

Eksterne lenkerRediger

ReferanserRediger

 Denne datarelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.