Høyfjellets sang (amerikansk tittel: Sun Valley Serenade) er en amerikansk filmmusikal fra 1941 regissert av H. Bruce Humberstone. Norske Sonja Henie hevdet i en artikkel i The Saturday Evening Post den 27. november 1948 at «Karen Benson» var den rollen hun «likte best» og at den var den «liveligste rollen i [hennes] filmkarriere.»[1]

Høyfjellets sang
orig. Sun Valley Serenade
Generell informasjon
FilmtypeLangfilm
SjangerMusikal
Utgivelsesår1941
Prod.landUSA
Lengde1 t. 25 min.
SpråkEngelsk
Aldersgrense(Norge)
Bak kamera
RegiH. Bruce Humberstone

Mal St. Clair
(vikariende, ukreditert)
ProdusentMilton Sperling

Darryl F. Zanuck
(eksekutiv produsent, ukreditert)

Ben Silvey
(produksjonsleder, ukreditert)
ManusforfatterRobert Ellis
Helen Logan

Art Arthur
Robert Harari
(screen story)

Allan Scott
Bert Granet
Milton Sperling
(bidrag, ukreditert)
SjeffotografEdward Cronjager
KlippJames B. Clark
Foran kamera
MedvirkendeSonja Henie
John Payne
Glenn Miller
Annen informasjon
FilmformatSort-hvitt
Prod.selskapTwentieth Century Fox Film Corporation
DistributørTwentieth Century Fox Film Corporation
Premiere21. august 1941
(Salt Lake City, Atlantic City, USA)
Eksterne lenker

Ifølge en artikkel i The Los Angeles Times 24. november 1952 håpet Darryl F. Zanuck å lage en nyinnspilling av filmen under tittelen It Happened in Sun Valley med Dan Dailey som stjerne. Ifølge en artikkel i Variety 10. september 1988 planla Broadway-produsenten Martin Stager å omgjøre filmen til en scenemusikal med et manus skrevet av Steve Allen and Sheldon Keller. Ingen av disse prosjektene ble realisert.[1]

Innspillingsfakta rediger

Filmen ble spilt inn fra 24. mars til slutten av mai 1941.[1]

Fakta om filmen rediger

Arbeidstitlene til denne filmen var Passport to Life, Passport to Love og Sun Valley.[1]

Variety skrev i en anmeldelse at Høyfjellets sang var «det spontane hjertebarnet» til Twentieth Century Fox' produksjonssjef Darryl F. Zanuck, som hadde funnet bakgrunnsinspirasjonen under et ferieopphold på Sun Valley, Idaho, for noen måneder siden.[1]

Ifølge Twentieth Century-Fox Records of the Legal Department, som befinner seg i UCLA Arts-Special Collections Library, ble filmmanuset basert på et «originalt historieutkast» av produsenten Milton Sperling. Juridiske dokumenter og artikler i The Hollywood Reporter indikerer imidlertid at originalfortellingen, Passport to Life, ble skrevet av Allan Scott og Bert Granet.[1]

Et memorandum vedlagt Screen Achievements Bulletin, og som befinner seg i AMPAS Library, opplyste at selskapet hadde kjøpt en fortelling uten forpliktelse til verken å kreditere tittel eller forfattere. Art Arthur og Robert Harari hadde imidlertid nedlagt så mye arbeid i å utvikle den at de ble kreditert for screen storien,[2] men at de - selv om ingen annen kilde ble oppgitt - definitivt ikke hadde skrevet en original screen story.[1]

En artikkel i The Hollywood Reporter 22. september 1939 meddelte at Tyrone Power og Linda Darnell skulle spille hovedrollene i en film basert på Scotts og Granets originalfortelling Passport to Life, som skulle bli produsent av Raymond Griffith. Arthur and Harari fikk i oppdrag å skrive treatmentet og The Hollywood Reporter hevdet 8. april 1940 at Milton Sperling skulle omskrive deres filmmanus Passport to Life for Griffith. I juli 1940 etterfulgte Sperling ham som filmens produsent.[1]

Ifølge juridiske dokumenter reiste Ralph Freed og kaptein Richard Carroll søksmål mot Twentieth Century-Fox hvor de hevdet at selskapet hadde plagiert deres fortelling, Pigtails, men søksmålet ble senere trukket tilbake.[1]

The Hollywood Reporter skrev i en artikkel 3. juli 1940 at det var forventet at skiinstruktøren Ragnar Qvale skulle ha en rolle. Selv om han ikke medvirker ikke i den ferdige filmen, lærte han - ifølge Twentieth Century-Fox' PR - statistene å gå på ski.[1]

Artikler i The Hollywood Reporter påstod at Jack Oakie skulle ha en ledende rolle. Cobina Wright jr. og Carole Landis ble vurdert i rollen som Vivan Dawn. Ralph Rainger og Leo Robin ble opprinnelig engasjert til å skrive sangene i filmen. De ble erstattet av Harry Warren og Mack Gordon. The Hollywood Reporter oppgav at Janis Carter skulle prøvespille for en rolle, men hun medvirker ikke i den endelige filmen. Second unit-regissøren Mal St. Clair vikarierte en kort tid for H. Bruce Humberstone som regissør da han ble skadet i en bilulykke i begynnelsen av mai 1941.[1]

Høyfjellets sang markerte filmdebuten til Glenn Miller (selv om han hadde opptrådt som seg selv i tidligere filmer), Millers sanggruppe The Modernaires og barneskuespilleren Gary Gray.[1]

Ifølge nyhetsoppslag, PR fra Twentieth Century-Fox og juridiske dokumenter ble deler av Høyfjellets sang innspilt på location i Sun Valley og ved jernbanestasjonen i Salt Lake City i Utah.[1]

Filmen var en favoritt i leirer for fordrevne jødiske personer i kjølvannet av Holocaust, hvor filmens lette underholdning og Karen Bensons raske tilpasning til et liv i USA ble sett på som en potensiell framtidsmodell for fordrevne jødiske personer.[3]

Høyfjellets sang tjente som rekrutteringsmiddel for eliteskikorpset til den tiende fjelldivisjonen, som var stasjonert på Camp Hale i Colorado.[4]

Direktøren for Sun Valley Ski School, Otto Lang (opprinnelig fra St. Anton i Østerrike), var teknisk regissør for skiscenene.[1]

Filmen blir vist 24 timer i døgnet på en spesialkanal som er tilgjenglig på TV i værelsene til Sun Valley Lodge and Inn.[5]

Rolleliste[1] rediger

  • Sonja Henie - Karen Benson
  • John Payne - Ted Scott
  • Glenn Miller - Phil Corey
  • Milton Berle - Jerome K. «Nifty» Allen
  • Lynn Bari - Vivian Dawn
  • Joan Davis - Miss Carstairs, Murrays sekretær
  • William B. Davidson - [Jack] Murray, Vivians manager (kreditert som William Davidson)
  • Almira Sessions - Sykepleierske
  • Mel Ruick - Bandleder [Jimmy Norton]

Artister[6] rediger

  • Glen Miller and His Orchestra
  • Tex Beneke, Paula Kelly og The Modernaires
  • The Nicholas Brothers
  • Dorothy Dandridge
  • Pat Friday (Lynn Baris sangstemme)

Priser og utmerkelser rediger

Oscars:

American Film Institutes lister:

Referanser og fotnoter rediger

  1. ^ a b c d e f g h i j k l m n o «Sun Valley Serenade». AFI Catalog of Feature Films. American Film Institute. Besøkt 18. november 2017. 
  2. ^ Kreditering for screen story blir gitt når et filmmanus er basert på et kildemateriale, men historien i filmmanuset er ny og i all vesentlighet er forskjellig fra kildematerialet
  3. ^ Feinstein, Margarete Myers (2010). Holocaust Survivors in Postwar Germany, 1945-1957. Cambridge: Cambridge UP. s. 123. 
  4. ^ Shelton, Peter (2003). Climb to Conquer: The Untold Story of WWII's 10th Mountain Division. Scribner. s. 48. ISBN 0-7432-2606-2. 
  5. ^ «Sun Valley Opera House». Cinema Treasures. Besøkt 20. november 2017. 
  6. ^ «Sun Valley Serenade (1941) - Soundtracks». Internet Movie Database. Besøkt 18. november 2017. 
  7. ^ a b c «Sun Valley Serenade - Awards». Internet Movie Database. Besøkt 20. november 2017. 
  8. ^ «AFI's 100 Years...100 Songs Nominees» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 17. april 2015. Besøkt 20. november 2017. 
  9. ^ «AFI's Greatest Movie Musicals Nominees» (PDF). Besøkt 20. november 2017. 

Eksterne lenker rediger