Håløygætten
Håløygætten var en norsk herskerslekt med opphav i Hålogaland. Deres historie er beskrevet i mytiske dikt fra 900-tallet, først og fremst i Håløygjatal, Øyvind Skaldespillers hyldningsdikt til Håkon jarl. Ladejarlene som hersket i Trøndelag og Nord-Norge fra slutten av 800-tallet stammet fra håløygætten.
rediger
Det er gjort flere forsøk på å forklare opphavet til navnet håløyger (norrønt: háleygir) og Hålogaland. Det knyttes til myten omkring kong Hølgi og hans datter eller hustru Torgerd Hølgebrud. Andre forklaringer på ordet knyttes til den mytiske Logi, sønn av Fornjot. Historikeren Jordanes nevner i sin saga om goterne fra rundt år 551 et folkeslag han kaller adogit som bor i et land hvor det er dagslys i 40 dager og netter midt på sommeren. Adogit hevdes å være avledet av ordet håløyg[1].
Håløygjatal rediger
Håløygjatal ble sannsynligvis diktet rett etter 986[2] og er bare bevart i enkelte fragmenter. Hovedideen har vært å skape en historisk forankring for ladejarlene ved å vise at de nedstammet fra gudene og hadde lik rett til den norske tronen som Harald Hårfagre og hans etterkommere av ynglingeætten. Ynglingene hadde diktet Ynglingatal av Tjodolv den kvinværske som regnet opp Harald Hårfagres (eller rettere sagt hans søskenbarn Ragnvald Heidumhæres) forfedre i 27 generasjoner tilbake til guden Frøy og hans avkom, den mytiske Fjolne. Håløygjatal skrevet på samme måte og antas også å ha inneholdt 25-27 generasjoner tilbake til Odin og gudinnen Skades avkom Sæming[3]. Snorre refererer også til Håkon jarl som «Tys ætling»[4].
Ågrip rediger
Om forfedrene til Håkon jarl forteller Ågrip at han stammet fra kong Herse i Namdalen. Denne kong Herse sørget slik over tapet av sin hustru Vigda at han ønsket å ta livet av seg. Men han kunne ikke gjøre dette som konge fordi det aldri hadde skjedd før at en konge tok sitt eget liv. Han gikk derfor opp på en haug og veltet seg ned fra kongsnavnet og tok jarletittel. Som jarl gikk han bort og hengte seg, og hans etterkommere tok alltid siden jarlenavn[5].
Håløygjarlene rediger
Det er lite pålitelig kildemateriale om de tidlige håløygjarlene. Det er antatt at det er nordnorske stormenn som etter hvert har flyttet sørover til Namdalen og det er navngitt to jarler i Namdalen – Herlaug og Rollaug.[6] Den første jarlen av denne ætten som bosatte seg i Trøndelag var sannsynligvis Grjotgard Herlaugsson, far til Håkon Grjotgardsson som var den første som brukte tittelen ladejarl.
Ladejarlene rediger
Utdypende artikkel: Ladejarlene
De historisk sikre ladejarlene er navngitt i fem generasjoner fra slutten av 800-tallet:
- Håkon Grjotgardsson, sønn av Grjotgard Herlaugsson
- Sigurd Håkonsson, sønn av Håkon Grjotgardsson
- Grjotgard Håkonsson, sønn av Håkon Grjotgardsson
- Håkon Sigurdsson, sønn av Sigurd Håkonsson
- Eirik Håkonsson, sønn av Håkon Sigurdsson
- Svein Håkonsson, sønn av Håkon Sigurdsson
- Håkon Eiriksson, sønn av Eirik Håkonsson
Referanser rediger
- ^ Jordanis, Gotesaga, Det Norske Samlaget, 1932, s 34
- ^ Finnur Jónsson, Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie (1920), bd 1
- ^ Snorre Sturlason, Ynglingesagaen, kap. 9
- ^ Snorre, Håkon jarls saga, kap. 1
- ^ Ågrip, kap. 15 (kong Herse)
- ^ Olav Skevik, Nye herrer til Trøndelag, Trøndelags historie, bd. 1, s 207.