Gustav Antonio Gjessing

norsk filolog
Gustav Antonio Gjessing
Født22. september 1835[1]Rediger på Wikidata
Død3. desember 1921[1]Rediger på Wikidata (86 år)
Beskjeftigelse Lingvist, filolog, oversetterRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata

Gustav Antonio Gjessing (født 22. september 1835 i Drammen, død 3. desember 1921Lysaker) var en norsk filolog og skolemann. Han var sønn av Christian Gjessing og Anne Stoltenberg, og gift med Helga Margarita Elisabeth Monrad, en datter av teologen og filosofen Marcus Jacob Monrad. G. A. Gjessing var far til arkeologen Helge Gjessing og farfar til arkeologen og sosialantropologen Gutorm Gjessing.

Gjessing er særlig kjent for sine oversettelser av norrøne kildetekster, først og fremst Den ældre Edda (1866 og 1899), men leverte også viktige bidrag til sagaforskningen, bl.a. med sitt tobindsverk om Undersøgelse af Kongesagaens Fremvæxt (1873 og 1876).

Fra 1865 til 1880 var Gjessing adjunkt og etter hvert overlærer ved Kristiansand katedralskole. Fra 1880 til 1904 var han rektor ved Arendals skole. Gjessing var medlem av Arendal bystyre fra 1897 til 1900, og dessuten formann for Arendals Museum.

Utvalgte arbeiderRediger

  • Sagan um Torstein Stangehogg – oversettelse (under psevdonymet Vigfús), i: Dølen nr. 3. 1858 – 1858
  • Trældom i Norge – i: Annaler for nordisk Oldkyndighed og Historie – 1862
  • Den ældre Edda. Norrøne Oldkvad – oversettelse, i: Program fra Christianssands skole – 1866
  • Undersøgelse af Kongesagaens Fremvæxt I-II – 1873–1876
  • Jómsvíkingasaga i latinsk Oversættelse af Arngrimr Jonsson – utgiver, i: Program fra Christianssands skole – 1877
  • Egils-saga’s Forhold til Kongesagaen, i: Arkiv for nordisk filologi – 1885
  • Sœmund frodes forfatterskab, i: Sproglig-historiske studier tilegnede professor C.R. Unger – 1896
  • Den ældre Edda – 1899

ReferanserRediger

  1. ^ a b Det tyske nasjonalbibliotekets katalog, 30. mai 2020, 143881914