Wikipedia

Gulens geografi

Gulens geografi består av 1 500 øyer, holmer, skjær og mange små kryssende dalfører på fastlandet ved Sognefjordens munning. Gulen kommune omfatter dels milde og trebare strandflater med mye myr, dels utpregede fjordlandskap med lune jordbruksbygder og fjell innenfor. Fjellmassene er prekambrisk grunnfjell i granitt og gneis, og inneholder ikke fossiler eller sedimentære lag.

Dalsøyra i Gulen
Foto: Frode Inge Helland

Kommunen er avgrenset av Sognefjorden i nord, Nordsjøen i vest, Fensfjorden i sør og fjellene i Stølsheimen i øst. Det høyeste punktet er Svadfjellet 878 moh. De største øyene er Sandøyna, Hisarøyna, Byrknesøyna, Mjømna og Hille. Det er fem lengre fjorder i kommunen. Risnefjorden (arm av Sognefjorden), og Gulafjorden som deler seg i Nordgulfjorden, Austgulfjorden og Eidsfjorden.

Gulen kommune har i 2005 fått gjennomført en fullstendig kartlegging av kommunens biologiske mangfold og ressurser, i tråd med Stortingets intensjonsvedtak om kommunal kartlegging.[1] Kommunen har også eget viltfond, og det felles om lag 400 hjort årlig i Gulen.

Geologi og bergarter rediger

Gulens geologi er ensartet, så å si hele kommunen består av om lag 1,5 milliarder år gammel, proterozoisk gneis i grunnfjellskjoldet. Det tilhører det såkalte «svekonorvegiske» dekket som ligger på begge sider (øst og vest) av Den Kaledonske fjellkjeden. Den svekonorvegiske fjellkjedefoldingen formet dagens massiver for 1130 – 900 millioner år siden. Mot slutten av denne tiden skjedde de siste grunnfjelldannelsene i Sør-Norge, og granittene i området kan være så unge som 900 millioner år.[2]

Fjellmassene er granittiske eller magmatiske og sterkt omdannet.[3] Den vestnorske gneisregionen har her mye granulitt, og granittisk gneis som er inntil 1,8 milliarder år gammel, samt migmatitt samt store innslag av glimmer (glimmergneis) og en del amfibolitt. Det kan også være innslag av litt gabbro, som er fra 1,6 til 1,2 milliarder år gammel.[4]

Området ble berørt under den kaledonske fjellkjedefoldingen, da det «nordamerikanske» kontinentet Laurentia støtte sammen med det «nordeuropeiske» Baltika for 425 millioner år siden. Grunnfjellet i Sogn og Gulen ble sterkt foldet under sammenstøtet. Gulen ligger helt i vestre kant av det synlige grunnfjellskjoldet, og omgis av de kaledonske skyvedekkene av tidligere havbunnskorpe som i sammenstøtet ble skjøvet opp på land og preger nabokommunene i sør og sørvest. Et område av kommunen tilhører en kaledonsk formasjon: Vassøyane og øya Røytinga helt i sørvest – ute i havgapet sør i Sognesjøen – tilhører Solundbassenget fra seinsilur og tidlig devontid. Disse småøyene og hovedøyene i Solund er dekket med konglomerat og sandstein som ligger oppå putelava. Solundbassenget oppstod gjennom en kombinasjon av vulkanistisk havbunnspredning og kystnære avsetninger da det akkurat her, for 420-410 millioner år siden, var litt tilbake av havet (Iapetus) mellom Laurentia og Baltika.[5] Formasjonen er resten av et gjenværende havbasseng som var i bevegelse samtidig som avrenning fra den nye, kaledonske dekket i øst avsatte sandstein oppå eldre bergarter i overgangen fra silur til devon. Bergartene på Vassøyane og Røytinga består således av drøyt 400 millioner år gamle avsetningsbergarter.

Det er et gneisbrudd på Halsvik i sør som utnyttes kommersielt av Halsvik Aggregates AS i Sløvåg. Gneisen går for det meste til eksport til Europa. Gneis herfra har også vært levert til Ormen Lange-prosjektet.

Kvartærgeologi rediger

Israndavsetningen Raet, som også kalles hovedtrinnet, går gjennom Ånneland på Sandøyna. Området er nesten uten løsmasser slik at endemorenen er godt synlig i landskapet. Morenen kan følges i om lag 5 km, fra stranda på Ånneland og sørover mot Sande. Morenen er avsatt av en bre som dels har kommet fra nord, dels fra sørvest. Moreneryggen er viktig for rekonstruksjon av israndkanten på Vestlandet i yngre dryas. En terrasse er viktig for rekonstruksjon av den marine grense i området. Moreneryggen er dels innmark, dels utmark som er lynghei. Området er beskrevet som verneverdig i kvartærgeologisk sammenheng.[6][7]

Landskap og vegetasjon rediger

 
Utsyn over Sognesjøen.
Foto: John Erling Blad
 
Risnefjorden

Landskapet i Gulen har innslag av kyst, fjord og fjell, og store deler av landskapet er preget av mennesker og kan betegnes som kulturlandskap, et landsakap preget av jordbruksdrift, ikke minst husdyrhold og beite i utmarka. Gulen er en kommune som lenge var preget av et tradisjonelt jordbruk, en driftsform som i stor grad var basert på beiting og forhøsting i utmarka, og for kystens vedkommende at landskapet var uten skog. Viktige elementer i kystlandskapet er myrer med torv og lynghei, i fjordbygdene er det gode beiter og hagemark, og i fjellet finnes både slåttemark og gamle støler. I dag er det lite utmark som beites, og det tradisjonelle kulturlandskapet vokser mer og mer til med skog.[8]

  • Vestre Gulens øygard ligger i et trebart, vintermildt kystbelte med mye myr, strandeng, beitemark, og lyng i sterkt vindutsatte strøk. Her er relativt sjeldne plantearter som vestlandsvikke, fagerperikum, heifrytle og kristtorn representert. Dette er fiskerbøndenes og senere havbrukets kystsone, og her ute har dyrene kunnet beite utendørs hele året. Det var så lite skog at folket langs kysten måtte bytte til seg trevirke eller ferdighus.[9]
  • Lengre inne i fjordene finner vi fjordkulturlandskapet med større jordbruksmarker og innslag av edelløvskog i lune daler med blant annet svartor, selje, hassel, rogn og hegg - og mye bregner. Det er noe eik, og platanlønn er på frammarsj.[10] Dette er strandsitternes område, dominert av den tredelte Gulafjorden midt i kommunen, og det gode jordbruksområdet i Brekke skolekrets ved Sognefjorden og Risnefjorden helt i nordøst. Jordbruket kastet mer av seg i fjorddalene i øst enn i kystbeltet i vest.[11] Derimot holdt skogen bare til selvforsyning selv i fjordstrøkene.[9]
  • I øst har Gulen et fjellkulturlandskap med stølsheim og bjørkeskog opp mot tregrensa, med slåttemyr og beitemark mellom fjellgårdene. Her finner vi sjeldne arter som jøkullstarr, brearve og snøull. Til fôr har man brukt både gress og styvingstre (friske greiner av bjørk og selje) i hele kommunen.

Bart fjell dekker de største delene av kommunen, men i de bratte dalførene mot Sognefjorden fins det mye avsatt skredmateriale. Morenemateriale ligger avsatt i flere av dalførene - og på Sandøy og Mjømna ligger også store morenerygger fra 10.500 f.Kr.[10] Moreneområdene gir grunnlag for det beste jordbruket. I de fleste dalmunningene ut mot Sognefjorden er det avsatt mye bre- og elvemateriale som har avgitt betydelige grus-ressurser til industriell bruk. Øyene i sør har godt med torv- og myravsettinger hvor torv har vært brukt til brensel.

Vegetasjonen er sparsom, det er relativt lite skog og eng, men mer snaufjell og beitemark. Kommunen strekker seg ikke over tregrensa. Arealfordelingen er slik:

  • Dyrkbar mark 4 %
  • Skog 19 %
  • Vann 3 %
  • Annet 74 %

Planteliv[12] rediger

 
Strandnellik(Armeria maritima)
Foto:Arnstein Rønning.
 
Hinnebregne

Gulen har relativt surt jordsmonn, men bedre dyrkingsjord i moreneområdene inne i fjordene. Kommunen rommer både kyst-, skog- og fjellflora og har et rikt planteliv. Det vokser furu og mye einer, men ikke gran her i vest. Løvskogen domineres av bjørk helt opp i fjellet, men det er også noe edelløvskog med alm, ask, gråor og lind, mens bøk stopper i nabokommunen Lindås i sør. Kyst- og skogsområdene har kristtorn (Ilex aquifolium) og vivendel (Lonicera periclymenum).

Vestlandskysten har mye unikt planteliv. Blant bregneartene er kongsbregne (Osmunda regalis) å finne i Solund, mens hinnebregne (Hymenophyllum wilsonii) vokser i hele Ytre Sogn. Kysteinstape (Pteridium aquilinum ssp aquilinum) er en annen ren vestnorsk art, likeså brunburkne (Asplenium adulterimum) og blankburkne (Asplenium adiantum-nigrum). Blant blomsterplanter finner vi den sørlige gul valmuesøster (Meconopsis cambrica) i Ytre Sogn og noen andre steder lengre sør på Vestlandet[trenger referanse]. Langs kysten finner vi også kystbergknapp(Sedum anglicum), rosenrot (Rhodiola rosea) og andre bergknapper. I øygardens kystlynghei er klokkelyng (Erica tetralix) og purpurlyng (Erica cinerea), ramsløk (Allium ursinum) og heistarr (Carex binervis) utbredt. Det vokser strandvindel (Calystegia sepium) og østersurt (Mertensia maritima) langs strendene rundt Sognesjøen, men skjoldblad og kystblåstjerne vokser antakelig bare på andre sida av Sognesjøen. Vi finner derimot revebjelle (Digitalis purpurea) både i Gulen og langt innover i fjordstrøkene.

Kystmarikåpe (Alchemilla xanhochlora), vestlandsvikke (Vicia orobus), heiblåfjær (Polygala serpyllifolia), kusymre (Primula vulgaris), skogfredløs (Lysimachia nemorum), fagerperikum (Hypericum pulchrum), nonsblom (Anagallis arvensis), pusleblom (Anagallis minima), svartknoppurt (Centaurea nigra), storfrytle (Luzula sylvatica) og den sjeldne heifrytle (Luzula congesta) er alle typiske Nordsjøarter som vokser på Vestlandet og i Danmark. Skottlandsøyentrøst (Euphrasia scottica) finner vi på Vestlandet og på britisk side av Nordsjøen.

I kulturmark og skogstrakter vokser ulike arter av nattfiol (Platanthera), vårmarihånd (Orchis mascula) og skogsivaks (Scripus sylvatica). På jorder og innmark har ogsåden fyktede arten landøyda (Senecio jacobaea) tilhold så langt nord som til Gulen.

I 2010 ble Strandnellik (Armeria maritima) kåret til Gulens kommuneblomst. Den vokser langs de fleste strender i Gulen både langs kysten og innover i fjordene.

Dyreliv rediger

Dyrelivet er vestlandsk med blant annet hjort, rødrev, røyskatt, mår, mink, ekorn, snømus, markmus, lemen og hare. Det tildeles årlig ca 500 fellingstillatelser på hjort i kommunen, og årlig jaktutbytte er ca 400 hjort årlig.[13] Fellinga har tatt seg sterkt opp fra 154 dyr i 1990, til 254 dyr i 1995 og 413 hjort i år 2000, hvoretter det har vært stabilt jaktkvantum. Kommunen har fra 2001 opprettet eget kommunalt viltfond som finansierer vårtelling av hjort, forskning og nasjonal innrapportering, opplysningsarbeid og opplæring, bestandsovervåkning, og direkte bestandsregulering.

Kommunen har 150 registrerte dyre- og fuglearter, fordelt på 121 fugler, 26 pattedyr, 2 amfibier og 1 krypdyr.Gulen er den første kommunen i fylket som gjennomførte Viltkartlegging av pattedyr, amfibier, krypdyr og fuglearter, i 2006.[14] Det anslås at antallet hjort var 2 600 før jaktstart i 2006[15]

I havet kan man treffe på steinkobbe, havert, vågehval, seihval, finnhval, knølhval, nise, kvitskjeving og grindhval.

Det er ingen registrerte lakseelver i Gulen, men sjøørret går opp i flere elver og bekker. Stasjonær ørret finnes jevnt utbredt i i kommunen. Det er røye i Steinsvatnet, Dingevatnet og Brosvikvatnet. Det var tidligere røye også i Svardalsvatnet og Langevatnet i Svardalsvassdraget, men er nå ansett som utdødd her. Ål kan påtreffes i mange vassdrag. Trepigget stingsild finnes i lavereliggende vann og i brakkvann.[16]
I forbindelse med utbygging av Kløvtveit kraftverk ved Austgulfjorden ble det avtalt at BKK skulle innbetale 250.000 kroner til et kommunalt fiskefond i Gulen. Fondet brukes til å vedlikeholde og styrke innlandsfisket i kommunen. Fiskere, grunneiere og foreninger som fremmer fiske kan søke prosjektmidler fra fondet. I forbindelse med utbygging av Kløvtveit kraftverk ved Austgulfjorden ble det avtalt at BKK skulle innbetale 250.000 kroner til et kommunalt fiskefond i Gulen. Fondet brukes til å vedlikeholde og styrke innlandsfisket i kommunen. Fiskere, grunneiere og foreninger som fremmer fiske kan søke prosjektmidler fra fondet.[17]

Havørn har tatt seg opp også i Gulen, som så mange andre steder langs kysten. Det er store kolonier av sjøfugl i området, men sjøfuglbestanden blir sterkt negativt påvirket av fisket etter tobis i Nordsjøen. Tobisfiske har gitt lavmål i hekkebestandene rundt hele Nordsjøen både i 2004 og på ny i 2009.[18] Blant artene finner vi flere typer måke, svartand, siland, brunnakke, ærfugl, grågås og noe mere sjeldent rødnebbterne, strandsnipe, toppskarv og unntaksvis teist og hubro.[19]

Man må derimot lengre nord i fylket for å finne krykkje, alke, lomvi, tjuvjo og lundefugl.

Landskapvern rediger

De viktigste verneformålene i Gulen omfatter kvartærgeologi, kystmyr og lynghei, våtmarker, sjøfuglkolonier og edelløvskog.[20] Derimot er verken kvartærgeologiske områder eller edelløvskogen foreløpig vernet (per 2010), selv om det finnes henholdsvis 1 og 14 slike verneområder i Sogn og Fjordane.[21] Derimot har Grima naturreservat vern av myrområder (2004), som et av 20 myrverneområder i fylket.[22] Dessuten er det fem sjøfuglreservat: Ramsbarden naturreservat, Kvernøyna naturreservat, Sogneoksen naturreservat, Guleskjeret naturreservat, Lihellene naturreservat på i alt 2.160 dekar.[23]

For sjøfugl i øygarden er i alt ti steder båndlagt for naturformål i kommuneplanen og foreslått som naturreservat, hvorav fem er innvilget. Vassøyane naturreservat (1991) helt i sørvest er vernet med bakgrunn i øygruppens våtmarksområder. [24] Det er tidligere foreslått vern som landskapsvernområde for Vassøyane og tilstøtende øyområder i Ytre Fensfjord, med begrunnelse i både botaniske, zoologiske og geologiske særtrekk,[20] men det er foreløpig (2010) ingen landskapsverområder i Gulen.

To vassdrag er varig vernet, nemlig Ynnesdalsvassdraget gjennom
Verneplan III for vassdrag, og Dingjaelva gjennom Verneplan IV. Øvre del av Ynnesdalsvassdraget har også vært utpekt som mulig landskapsvernområde.

Referanser rediger

  1. ^ Biologisk mangfald i Gulen kommune[død lenke] - kartlegging for Gulen kommune, oktober 2005.
  2. ^ Ramberg, Ivar B (red): Landet blir til – Norges geologi, 2007, side 70-71.
  3. ^ Berggrunnskart over Norge, NGU 2006.
  4. ^ Ramberg, Ivar B (red): Landet blir til - Norges geologi, 2007, side 113 og 116-117.
  5. ^ Ramberg, Ivar B (red): Landet blir til – Norges geologi, 2007, side 113 og 192-194.
  6. ^ R.AA og E.Sønstegaard: Kvartærgeologiske verneverdige forekomster og områder i Sogn og Fjordane. Utredning for DN. 1994.
  7. ^ https://www.nb.no/items/184daf837a4a9990ca5a6473b3e9858b?page=321&searchText=lars%20erikstad%20isrand Israndlinjer i Norden. København 1998
  8. ^ Turid Helle: Kulturlandskap og kulturmarkstypar i Gulen kommune Arkivert 2017-08-01, hos Wayback Machine., 1991, side 8-10.
  9. ^ a b Turid Helle: Kulturlandskap og kulturmarkstypar i Gulen kommune Arkivert 2017-08-01, hos Wayback Machine., 1991, side 32.
  10. ^ a b Turid Helle: Kulturlandskap og kulturmarkstypar i Gulen kommune Arkivert 2017-08-01, hos Wayback Machine., 1991, side 16.
  11. ^ Turid Helle: Kulturlandskap og kulturmarkstypar i Gulen kommune Arkivert 2017-08-01, hos Wayback Machine., 1991, side 13.
  12. ^ Johannes Lid og Dagny Tande Lid: Norsk flora, Samlaget 2007.
  13. ^ Plan for viltforvaltninga i Gulen 2008-2012 - Gulen kommune, side 4.
  14. ^ Viltet i Gulen Arkivert 5. mars 2016 hos Wayback Machine. - viltkartlegging 2006.
  15. ^ Plan for viltforvaltninga i Gulen 2008-2012 - Gulen kommune, side 8-12.
  16. ^ «Kalkingsplan for gulen kommune 1997» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 1. august 2017. Besøkt 1. august 2017. 
  17. ^ Retningslinjer for bruk og forvaltning av kommunalt fiskefond Arkivert 5. mars 2016 hos Wayback Machine. - Gulen kommune. Besøkt 12. november 2010.
  18. ^ Sjøfuglteljingar i Sogn og Fjordane i 2009 Arkivert 2015-05-05, hos Wayback Machine. – Fylkesmannen 2009. ISBN 978-82-92777-17-6, side 7 og 91.
  19. ^ Sjøfuglteljingar i Sogn og Fjordane i 2009 Arkivert 2015-05-05, hos Wayback Machine., side 63-66.
  20. ^ a b Turid Helle: Kulturlandskap og kulturmarkstypar i Gulen kommune Arkivert 2017-08-01, hos Wayback Machine., 1991, side 24.
  21. ^ Edellauvskogreservat Arkivert 27. august 2011 hos Wayback Machine. - Miljøstatus, besøkt november 2010.
  22. ^ Myrreservat Arkivert 27. august 2011 hos Wayback Machine. - Miljøstatus, besøkt november 2010.
  23. ^ Sjøfuglreservat Arkivert 27. august 2011 hos Wayback Machine. - Miljøstatus, besøkt november 2010.
  24. ^ Våtmarksreservat Arkivert 27. august 2011 hos Wayback Machine. - Miljøstatus, besøkt november 2010.

Se også rediger

Litteratur rediger

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Gulens_geografi&oldid=24114690»