Guido von Usedom
Guido von Usedom (født den 2. desember 1854 i Quanditten i Østpreussen i Tyskland, død den 24. februar 1925 i Schwerin) var en tysk sjømilitær som gjorde aktiv krigstjeneste i Kina og i Tyrkia.
| Guido von Usedom | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 2. okt. 1854 Pereslavskoje | ||
| Død | 24. feb. 1925 (70 år) Schwerin | ||
| Beskjeftigelse | Tyske marineoffiser | ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
| Utmerkelser | Pour le Mérite | ||
| Militær grad | Admiral | ||
| Deltok i | Første verdenskrig | ||
Liv og virke rediger
Bakgrunn rediger
Guido von Usedom stammet fra den pommerke adelsslekt Usedom og var sønn av løytnanten Kuno von Usedom (1804–1855).
Karriere rediger
Han inntrådte som offiser i den tyske keiserlige flåte i 1874 og ble etterhvert forfremmet til Kapitän zur See. I en periode var han adjutant til prins Heinrich av Preussen.
Bokseropprøret i Kina rediger
Han markerte seg som sjef på den til Kina utsendte krysseren «Hertha» under Bokseropprøret. Han ble der kommandende for den tyske landstigningskorps på 500 mann som i spissen for de allierte makters troppekontingenter, under overkommando av den britiske admiral Edward Hobart Seymour rykket fram fra Tanggu ved kysten langs jernbanelinjen mot Beijing. Han var også Seymours stabssjef. Under tilbaketoget fra Langfang mot Tianjin den 22. juni 1900 stormet arsenalet ved Xikou. Seymours ordre the Germans to the front er blitt berømt.
I 1904 ble von Usedom marineinspeksjonssjef, i 1905 konteradmiral, i 1906 verftsjef i Kiel og i 1908 viseadmiral. I 1910 fikk han avskje og ble samtidig forfremmet til admiral.
Første verdenskrig rediger
Under første verdenskrigs første år inntrådte han på nytt i aktiv tjeneste. I august 1914 ble han leder for den tyske spesialkommando for Tyrkia og sendt til Konstantinopel. Han ble snart admiral i den tyrkiske flåte og ledet med kraft og dyktighet overkommandien over Tyrkias land- og sjøstridskrefter i kampene på Gallipolihalvøya.
Den 26. november 1918 gikk han i pensjon for godt.
Kilder rediger
- (sv) Usedom, 2. Guido von i Nordisk familjebok (2. utgave, 1921)
Litteratur rediger
- Dermot Bradley (utg.), Hans H. Hildebrand, Ernest Henriot: Deutschlands Admirale 1849–1945. Die militärischen Werdegänge der See-, Ingenieur-, Sanitäts-, Waffen- und Verwaltungsoffiziere im Admiralsrang. Band 3: P–Z. Biblio Verlag. Osnabrück 1990. ISBN 3-7648-1700-3. S. 473–475.
- Hans H. Hildebrand, Albert Röhr, Hans-Otto Steinmetz: Die deutschen Kriegsschiffe. Band 3. 1. Auflage. Herford 1981. ISBN 3-7822-0211-2.