Åpne hovedmenyen
Gudmund Sundby
Gudmund Sundby.jpg
 Sundby fotografert i 1935
Født 18. januar 1878
 Ullensaker
Død 16. februar 1973 16. februar 1973 (95 år)
Trondheim
Ektefelle   Aagot, født Larsen
Utdannet ved Høgskolen i Oslo
Beskjeftigelse Ingeniør
Nasjonalitet Norge
Medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab
Utdannelse Kristiania tekniske skole
Ingeniørdisiplin maskin
Institusjoner NTH (nå NTNU)
Praksiser Kværner Brug


Gudmund Sundby (født 18. januar 1878 i Ullensaker og død 16. februar 1973 i Trondheim) var en norsk ingeniør og professor i vannkraftmaskiner som gjorde store bidrag til utviklingen av denne teknologien i Norge. Sundby ble utnevnt til professor i Vannkraftmaskiner ved Norges tekniske høyskole (NTH) (nå NTNU) i Trondheim og fikk ansvar for å bygge opp Vannkraftlaboratoriet. Dette stod ferdig i 1917 og er fremdeles i bruk.[1]

Gudmund Sundby ble involvert som fagekspert i anbudskonkurransen for turbiner for Solbergfoss kraftverk som på begynnelsen av 1900-tallet var et av de større kraftverkene under bygging i Norge. På denne tiden var norske vannturbiner ikke spesielt gode, og svenske verksteder kunne tilby turbiner med høyere virkningsgrad. Forskjellige omstendigheter gjorde at de norske turbinfabrikantene Kværner Brug og Myrens Verksted fikk anledning til å lage modellturbiner som ble testet på det nyopprettede Vannkraftlaboratoriet. Etter mange tester og forbedringer av turbinkonstruksjonene oppnådde disse en virkningsgrad som på denne tiden var uovertruffen. Dette er av historikere påpekt å være starten på norsk industris ekspertise på vannkraftturbiner.

Innhold

Familie og bakgrunnRediger

Gudmund Sundby var sønn av gårdbruker Halvor Gudmundsen Sundby (født 1850 og død 1884) og Gina Jakobsdatter (født 1856). Gudmund Sundby ble gift 30. september 1905 i Kristiania med Aagot Larsen (født 10. februar 1879 og død 28. januar 1944), som for øvrig var datter av skarpretter og laboratorieassistent Theodor Larsen (født 1841 og død 1892) og Anna Lovise Olsen (født 1848).[2]

Arbeid og virkeRediger

UtdannelseRediger

Gudmund Sundby var elev ved Kristiania tekniske skole og tok eksamen i 1898, etter dette ble han samme år ansatt i Kværner Brug. Han dro på studiereise til USA i årene 1905-1904, og ble etter dette sjef for Kværners turbinavdeling. Stillingen som sjef for turbinavdelingen hadde han fra 1905 til 1912, med et avbrudd i 1907 med en ny studiereise, denne gangen til Sveits og Italia.[1]

TurbinregulatorRediger

Sundbys viktigste arbeid i årene hos Kværner var utviklingen av ny type turbinregulator.[3] Turbinregulatoren skal sørge for at turbinen holder konstant hastighet selv om pådraget varierer. For en generator tilknyttet en turbin vil det si at pådraget (påslipp av vann) reguleres automatisk ved endret belastning i kraftnettet. Dette vil igjen bety at turtallet (og dermed også frekvensen i kraftsystemet for vekselstrøm) holdes konstant. Sundby utviklet en sentrifugal-pendel konstruksjon hvor pendelvektene er opphengt i bladfjærer og ruller mot et plant underlag.[1]

Professor ved vannkraftlaboratorietRediger

Den 1. januar 1912 ble Gudmund Sundby professor i vannkraftmaskiner ved NTH. På denne tiden var vannkraftlaboratoriet enda ikke bygget, men etter en ny studiereise til Sveits og Italia tok han fatt på byggingen av laboratoriet.[1] Vannkraftlaboratoriet ble fullført i 1917.[4]

Turbinene til Solbergfoss kraftverkRediger

Gudmund Sundby ble involvert som fagekspert angående turbiner for Solbergfoss kraftverk. Dette var et stort vannkraftverk som skulle bygges i Glomma ved Sarpsborg. Det var besluttet at staten med Vassdragsvesenet og Oslo kommune skulle bygge kraftverket sammen. I utgangspunktet var det professor i vannkraftbygging Olav Heggstad som hadde trukket Sundby inn i prosjektet. Dette for å få hans hjelp i utformingen av anbudskonkurransen. Rogstad var forøvrig med i byggekomiteen for kraftverket, og var en mann med stort kontaktnett. På grunn av vansker som første verdenskrig skapte ble utenlandske verksteder utelukket fra å være med på anbudskonkurransen for turbinene, enten fordi de var opptatt med krigsviktig produksjon eller blokade. Det ble til at Kværner Brug og Myrens verksted i Oslo, samt to svenske verksteder konkurrerte om oppdraget. Sundby foreslo at verkstedene som ville være med på anbudskonkurransen skulle levere modeller av turbinene. Disse kunne dermed testes på det nyopprettede vannkraftlaboratoriet for dermed å kunne konstantere virkningsgraden.[5]

Det viste seg at Myren og Kværner tilbød turbiner med lavest virkningsgrad, med henholdsvis 83 % og 84 %. Byggekomiteen ble nå mer interessert i de svenske tilbudene, men Sundby mente at de norske turbinene hadde bedre tekniske løsninger og at forbedringer for å oppnå bedre virkningsgrad var mulige. Det ble til at Sundby i alt fikk teste hele 12 turbinmodeller fra de to norske leverandørene. Virkningsgraden ble dermed stadig forbedret for hver modell som ble testet.[5]

Senere ble det utlyst en ny anbudskonkurranse for seks nye turbiner, og i denne omgangen ble hele 12 verksteder rundt om i verden kontaktet. Nå var det de to norske verkstedene som tilbydde turbiner med størst virkningsgrad. Myren garanterte en virkningsgrad på 90 % og Kværner 88,5 %. Omstendighetene førte til at flere modelltester ble utført, og Kværner fikk forbedret virkningsgraden ytterligere. Da turbinene var satt i drift og testet viste det seg at virkningsgraden kom opp i hele 94,6 %. Dette var et svært god resultat.[5]

MotstandskampRediger

Sundby var fungerende rektor ved NTH fra 25. september 1941 til 8. januar 1942, da Olav Heggstad ble utnevnt til rektor. Sundby var igjen fungerende rektor fra 8. til 19. mai 1945. Etter dette tok Fredrik Vogt, som hadde vært rektor før krigen, over stillingen.[6] Under krigen var Sundby leder for det illegale professorutvalget, mens hans professorkollega Olaf Heggstad valgte en mer pragmatisk holdning. Dette utvalget holdt kontakten med hjemmefrontens ledelse, deltok i gjennomføring av paroler angående blokkering av ledige stillinger ved NTH, samt studentenes boikott av undervisningen fra høsten 1944.[4] På formiddagen den 8. mai ringte Sundby til Heggstads kontor og meddelte at han om noen minutter ville komme for å ta over som rektor. Heggstad svarte at det kunne vel ikke haste så mye, hvor på Sundby svarte «Jeg tenker vi gjør det slik, jeg».[7]

Sundby som foreleser og vitenskapsmannRediger

Sundby hadde en egen evne til å betrakte problemstillinger med nye øyne og se problemer helt fra grunnen av. Han var ikke opptatt av tidligere autoriteters oppfatning, og kunne løsrive seg fra etablerte sannheter. En annen evne han hadde var å kunne peke ut det essensielle, konsentrere seg om det og gjøre forenklinger. Dette var egenskaper som han fremelsket hos sine studenter og medarbeidere.[1]

Sundby var medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab fra 1928 og av Selskapet til Vitenskapenes Fremme. Han ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1949.[2]

Gudmund Sundby var professor ved NTH til han gikk av i 1952 i en alder av 74 år.[2]

Se ogsåRediger

ReferanserRediger

  1. ^ a b c d e [1] Jonas Jansen med flere:Norsk biografisk leksikon Bind XV Stensaker – Sørbrøden. Aschehoug, Oslo 1966.
  2. ^ a b c [2] Sandvik, Pål Thonstad. (2009, 13. februar). Gudmund Sundby. I Norsk biografisk leksikon. Hentet 6. juli 2014.
  3. ^ Kr. Anker Olsen:Kværner Brug gjennom 100 år – Norsk industri 100 år. A.S. Kværner brug, Oslo 1953.
  4. ^ a b Tore Jørgen Hanisch og Even Lange:Vitenskap for industrien. NTH – En høyskole for utvikling gjennom 75 år Universitetsforlaget 1985. ISBN 82-00-07507-9
  5. ^ a b c Lars Thune:Statens kraft – Kraftutbygging og samfunnsutvikling. Universitetsforlaget 2006, ISBN 82-15-01054-7
  6. ^ Olaf Devik: NTH Femti år. Teknisk ukeblad, Oslo 1960.
  7. ^ Knut Alming med flere: Holdningskamp og motstandsvilje – NTH under krigen 1940-1945. Tapir Forlag, 1995. ISBN 82-519-1186-9

LitteraturRediger

Lars Thune:Statens kraft – Kraftutbygging og samfunnsutvikling. Universitetsforlaget 2006, ISBN 82-15-01054-7.