Gruve 7 er en kullgruve i drift hos Store Norske Spitsbergen Kulkompani. Gruven ligger på Svalbards største øy, Spitsbergen, på sørsiden av Adventdalen, mellom Bolterdalen og Foxdalen. Fjellet over kalles Gruve 7-fjellet. Ovenfor Gruve 7 ligger EISCAT Svalbard sitt radaranlegg og Nordlysobservatoriet på Svalbard.

Gruva har en årsproduksjon på 70 000 tonn bituminøst steinkull. En tredel av produksjonen selges til kraftverket i Longyearbyen.[trenger referanse] To tredeler eksporteres til kjemisk industri i Europa via Store Norskes havneanlegg på Hotellneset.[trenger referanse]

Gruve 7 er den siste norske kullgruven i drift på Svalbard.

Kullet i Gruve 7 tilhører den såkalte Longyearfløtsen, og er fra eldre tertiær (60–65 millioner år siden).[1]

I 2022 besluttet Store Norske å drive gruve 7 til 2025.[2]

Historie rediger

På midten av 1960-tallet ble det satt i gang omfattende undersøkelser. I begynnelsen var de geologiske forholdene vanskelige, og analyser av kullet viste lav kvalitet. I mars 1969 konstaterte man imidlertid at kullgangene lenger inn i fjellet var tykkere, og de mellomliggende steinlag avtok. Dessuten viste det seg at kullkvaliteten lenger inn var høyere enn tidligere antatt. Videre undersøkelser og oppfaring gikk over flere år, og gruva kom i regulær produksjon i 1976. Dette var den første gruva hvor en tok i bruk hydrauliske, selvskridende stempel. Etter en del endringer og tilpasninger av strosseutstyret fungerte dette utstyret godt. Produksjonen ble imidlertid stoppet i løpet av høsten 1978, og den kom i gang igjen først høsten 1981 etter en utbedring av gruvas belte- og transportstoll.

Fra driftsåret 1981/82 ble det drevet noe rom- og pillardrift i et tidligere driftsområde, og i 1983 ble det anskaffet og tatt i bruk den første helbrytningsmaskinen, Continuous Miner. I desember 1984 brant den nederste seksjonen av fjelltransportøren og satte fjelltransportøren ut av drift for en kortere periode.

I 1988 holdt det på å gå galt. Driften i Gruve 7 ble stoppet den 24. mai da det brøt ut brann i et utdrevet område ca. fem kilometer fra dagåpningen. Brannområdet ble forseglet ved gjenmuring av åpningen mot brannområdet og deretter innfylling av vann. Fra november samme året kom driften i gang igjen.

Store Norske vedtok i februar 2011 en ny driftsplan for Gruve 7, som forutsetter drift i minst 20 nye år med dagens produksjon.

I september 2021 ble det vedtatt av styret at kullgruven skulle stenges om to år, i september 2023. Hovedgrunnen var at kraftverket til Longyearbyen skulle gå fra å fyre kull til å fyre diesel, og avtalen med Store Norske ble det avsluttet.[3] Grunnet krigen i Ukraina og de økte kullprisene som fulgte ble det vedtatt av styret i september 2022 at driften skulle forlenges fram til sommern 2025.[2][4] Vedtaket om forlengelse av gruvedriften hadde ingen påvirkning på omstillingen fra kull til diesel hos kraftverket til Longyearbyen.[5]

Gruve 7-avisen rediger

Gruve 7 har også en egen avis som gis ut i det digitale formatet PDF. Den er ment på å gi et innblikk i hvordan livet i gruven er, samt familiene tilknyttet gruva. Avisen har hovedsakelig nyheter rundt produksjonen, men også humoristiske innslag.

Referanser rediger

  1. ^ «Fakta om kull». Store Norske. Arkivert fra originalen 9. februar 2010. Besøkt 22. april 2010. 
  2. ^ a b Nærings- og fiskeridepartementet (2. september 2022). «Store Norske Spitsbergen Kulkompani forlenger produksjonen av industrikull til Europa fram til sommeren 2025». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 26. januar 2023. 
  3. ^ Dimmen, Sofie Dege (30. september 2021). «Stenger Gruve 7, Norges siste kullgruve på Svalbard». NRK. Besøkt 11. oktober 2023. 
  4. ^ Andreassen, Rune N. (2. september 2022). «Krigen i Ukraina har sendt kullprisene i været. Nå forlenges driften av Gruve 7 på Svalbard». NRK. Besøkt 11. oktober 2023. 
  5. ^ NTB (2. september 2022). «Nedleggelsen av kullgruve på Svalbard utsettes med tre år». Tu.no. Besøkt 11. oktober 2023. 

Eksterne lenker rediger