Grunnopplæring

Grunnopplæring er i Norge det 13-årige løpet som består av grunnskole og videregående opplæring.

Grunnskole

Grunnskoleopplæringen i Norge er tiårig, og elevene starter på skolen det kalenderåret de fyller seks år.

Grunnskolen bygger på prinsippet om likeverd og tilpasset opplæring for alle i et skolesystem bygd på det samme læreplanverket. Alle barn og unge skal få del i et felles kunnskaps-, kultur- og verdigrunnlag.

Det ble innført skole for alle barn i Norge i 1739. Fra 1889 var grunnskolen syvårig, i 1969 ble den niårig og i 1997 ble den utvidet til ti år for alle som er født i 1991 eller senere.

Grunnskolen er delt inn i to hovedtrinn: barnetrinnet (1.–7. trinn) og ungdomstrinnet (8.–10. trinn).

Videregående opplæring

Videregående opplæring omfatter all kompetansegivende opplæring mellom grunnskolen og høyere utdanning.

Ungdom som har fullført grunnskolen eller tilsvarende har rett til tre års videregående opplæring som skal føre frem til studiekompetanse, yrkeskompetanse eller grunnkompetanse. Alle har rett til inntak på ett av tre alternative utdanningsprogram som de har søkt på, og til to års videre opplæring som bygger på utdanningsprogrammet.

Elever som tar yrkesfaglig utdanning, kan skaffe seg kompetanse for inntak til universiteter og høyskoler (studiekompetanse) ved å ta et påbyggingskurs til generell studiekompetanse. Fylkeskommunen har lovfestet plikt til å følge opp ungdom mellom 16 og 21 år som ikke er under opplæring eller i arbeid

Ansvar

Staten har det overordnede ansvar for opplæringsloven med forskrifter, innhold og finansiering av grunnopplæringen.

Fylkesmannen skal være et bindeledd mellom Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet på den ene siden, og utdanningssektoren i kommunene og fylkeskommunene på den andre. Fylkesmannen har ansvar for tilsyn og klagebehandling i forhold til regelverket, medvirkning til kvalitetsutvikling, informasjon, veiledning og ulike forvaltningssaker.

Kommunene har ansvar for drift og administrasjon av grunnskolene, mens fylkeskommunene har ansvar for videregående opplæring.

Lover og forskrifter,herunder læreplanverket, gir forpliktende rammer, men innenfor disse kan kommunen eller fylkeskommunen, skolen og lærerne øve innflytelse på hvordan opplæringen gjennomføres. Den enkelte skole ledes av en rektor og har ulike råd og utvalg.

Utdanningsdirektoratet er en etat for grunnskole og videregående opplæring under Kunnskapsdepartementet.

Direktoratets hovedoppgaver er å fremme kvalitetsutvikling, kvalitetsvurdering, analyse og dokumentasjon i grunnopplæringen, utføre forvaltningsoppgaver knyttet til grunnopplæringen, samt lede tilsynet med grunnopplæringen fra nasjonalt nivå.