Grunnloven til Kinas kommunistparti

Grunnloven til Kinas kommunistparti (forenklet kinesisk: 中国共产党章程; tradisjonell kinesisk: 中國共産黨章程; pinyin: Zhōngguó Gòngchǎndǎng zhāngchéng) består av 53 artikler som behandler blant annet generalprogram, medlemskap, organisasjonssystem, sentrale organisasjoner, primærorganisasjoner, partikadre, partidisiplin, partiorganer for disiplininspeksjon, ledende partimedlemmers grupperinger, forholdet mellom partiet og Kinas kommunistiske ungdomsliga, partiemblem og fane.

Partigrunnloven som nå (2012) gjelder, ble vedtatt under den 12. nasjonalkongressen til Kinas kommunistparti (KKP) i september 1982. Revisjoner innen noen artikler ble foretatt ved nasjonalkongressene i november 1987, i oktober 1992, og i mindre grad i november 2002.

Det organisatoriske prinsipp innen Partiet er «demokratisk sentralisme». Det demokratiske element innebærer et krav om medlemmenes deltagelse og innspill på alle nivåer. Det skal foregå vedvarende konsultasjoner og undersøkelser om medlemmenes oppfatninger om politiske nøkkelspørsmål. På samme tid innebærer sentralismen at de underordnede organisatoriske nivåer følger det som foreskrives på høyere nivå. Man har lojalitetsplikt overfor beslutninger fattet på toppnivå og forventes å støtte opp om Sentralkomiteen.

Partigrunnloven er forsåvidt denne sentralismen noe avsvekket i forhold til tidligere tider ved det at vervet som partiets formann er avskaffet og at det regelrett forbys å ta skritt i retning av persondyrkelse. Det kollektive lederskaps betydning vektlegges i stedet.

Eksterne lenkerRediger