Großes Schauspielhaus
Großes Schauspielhaus (Det store teatret) var en teaterbygning i Berlin i Tyskland mellom gatene Schiffbauerdamm og Reinhardtstraße ofte beskrevet som et eksempel på ekspresjonistisk arkitektur.
Bygningen var opprinnelig en torghall bygd i årene 1865–1870 av arkitekt Friedrich Hitzig. Senere ble huset en sirkusarena. I årene 1918–1919 ble bygningen omgjort til teater av arkitekt Hanz Poelzig på oppdrag av det nystiftede Deutsches Nationaltheater AG. Det hadde 3500 plasser. Åpningsforestillingen fant sted 28. november 1919 i regi av Max Reinhardt. Den kjente operetten Im weissen Rössl (Sommer i Tyrol) hadde urpremiere her den 8. november 1930.
Direktører var
- Max Reinhardt 1919-20
- Felix Hollaender 1920-23
- Maximilian Sladek 1923-25
- Karl Rosen 1925 -
Kunstnerisk leder var Erik Charell.
Nazistene tok over bygningen i 1933 og døpte den om til Theater des Volkes. De beskrev teatret som et eksempel på entartete kunst og endret på interiøret.
Fra 1945 fikk bygningen navnet Friedrichstadt-Palast og ble først drevet som et privat revyteater, senere nasjonalisert av DDR fra 1952. I 1980 ble bygningen stengt på grunn av råtnende trefundamenter. Fundamentene ble ødelagt da grunnvannstanden sank under byggearbeider på det nærliggende sykehuset Charité. Dette ble holdt skjult av myndighetene fordi også områder i Vest-Berlin ble berørt. I 1988 ble bygningen revet. I dag er stedet en åpen plass med navnet Bertolt-Brecht-Platz.