Gripsholm-runesteinen

Gripsholm-runesteinen (SÖ 179) står i nærheten av Gripsholms slott i Mariefred, Södermanland i Sverige. Den er en av de mest kjente av flere såkalte «Ingvarssteiner», som er reist til minne de døde etter det svenske Ingvartogets ferd. Dette var et felttog ledet av høvdingen Ingvar den vidfarne, til Svartehavet. Steinen har en tekststrofe skrevet i fornyrdislag (fornyrðislag) og er reist for å minnes Harald, bror av Ingvar, av Haralds mor Tola.

Runesteinens inskripsjon i latinske bokstaver rediger

× tula : lit : raisa : stain : þinsa| |at : sun : sin : haralt : bruþur : inkuars : þaiR furu : trikila : fiari : at : kuli : auk : a:ustarla| |ar:ni : kafu : tuu : sunar:la : a sirk:lan:ti

Transkipsjon til to norrøne dialekter rediger

Dette er en transkripsjon til den lokale øst-norrønt språk, det som utviklet seg til svensk og dansk språk:

Tola let ræisa stæin þennsa at sun sinn Harald, broður Ingvars.

ÞæiR foru drængila

fiarri at gulli

ok austarla

ærni gafu,

dou sunnarla

a Særklandi.

Her følger en transskripsjon av vest-norrønt språk, det som utviklet seg til norsk og islandsk språk:

Tóla lét reisa stein þenna at son sinn Harald, bróður Ingvars.

Þeir fóru drengila

fjarri at gulli

ok austarla

erni gáfu,

dóu sunnarla

á Serklandi.

Overført til moderne norsk blir det som følger:

Tola lot denne steinen reise etter sønn Harald, Ingvars bror.

De dro som menn

fjernt etter gull

og østerled

gavmildt matet ørnen

De dro sørover

til Serkland

Tolkning rediger

Teksten forteller at de dro «som menn», det vil si at de var modige, og målet var rikdom, eksempelvis gull. De dro mot øst, det vil si fra Sverige og til Russland. I øst døde de, for ørnen som symboler på rovfugler kunne spise seg mette på likene deres. Fra Russland dro de sørover til Serkland, det vil si arabernes land eller sarasenernes land, det vil si kalifatet av Bagdad ved Kaspihavet.

At Ingvar ikke nevnes som Tolas sønn er blitt tolket slik at Tola var en frille av Ingvar og Haralds far Eymund. Harald og Ingvar var da halvbrødre. En annen tolkning er at de var våpenbrødre, og derfor ikke blodsslekt.

Ifølge Ingvar den vidfarnes saga var det kun ett skip av bortimot 30 som vendte tilbake til Sverige i 1042.

For mer informasjon om selv Ingvarstoget og ekspedisjonen, se artikkelen om Ingvar den vidfarne.

Runesteinens historie rediger

Runesteinen ble gjenfunnet i 1827 av runologen Johan G. Liljegren. Den var da dekket av tjære og anvendt som dørstokk på innsiden av Gripsholm slott. Den var sannsynligvis blitt plassert der i løpet av 1500-tallet etter å ha blitt brukt i kartusianerklosteret som den gang var i byen. I løpet av reformasjonen ble klosteret revet og brukt til bygningsstein til slottet. I 1930 ble det besluttet at runesteinen skulle fjernes fra gulvet og igjen plasseres på sin opprinnelige plass.

Steinen er av granitt. Runeslyngen består av et eneste dyr med ormehode som slynger seg i en spiral og peker med hodet på sin egen hale. Steinen er usignert, men som runehogger nevnes Åskil 2.

Se også rediger

Runer