Gresk landskilpadde

(Omdirigert fra Gresk skilpadde)
Gresk landskilpadde
Gresk landskilpadde
Vitenskapelig(e)
navn
:
Testudo hermanni
Norsk(e) navn:
Hører til:
IUCNs rødliste:
nær truet
Habitat:
Utbredelse:

Gresk landskilpadde, eller det vitenskapelige navnet: Testudo hermanni som er en hyllest til den franske naturalisten Johann Hermann er en skilpadde i genuset Testudo som betegner skilpaddene som lever rundt Middelhavet. Den er svært populær i reptilhobbyen og er en av de tre lovlige skilpaddeartene i Norge.


HoldRediger

Den er svært enkel å holde inne, noe som også er grunnen for at den er lovlig i Norge. Du kan for eksempel holde den i en plantekasse. De trenger UVb som er utrolig viktig fordi de trenger vitamin D for å bearbeide kalsiumet som de trenger til skallet. De trenger også et varmt sted slike at de kan nå minimumtemperaturen de trenger for å fordøye maten de spiser, varmestedet bør være over 35 grader. De skal holdes tørt; hvis de holdes for kaldt eller for fuktig over en lengre periode har de en tendens til å få luftveisinfeksjoner.

UnderarterRediger

Det er to underarter av gresk landskilpadde.

 
Dette er den vestlige underarten: Testudo hermanni hermanni
Testudo hermanni hermanniRediger

Den første er den vestlige underarten: Testudo hermanni hermanni som kommer fra østkysten av Spania og Sør-Frankrike. Den kan blant annet kjennes igjen på sin fine kolorering og "nøkkelhullet" bak på det bakerste skjellet. Den blir også betydelig mindre enn den østlige versjonen.


 
Dette er den østlige underarten: Testudo hermanni boettgeri
Testudo hermanni boettgeriRediger

Dette er den østlige versjonen. Den lever i de baltiske statene og helt til Bulgaria. Den kan kjennes igjen på at den mangler "nøkkelhullet" på det bakerste skjellet. Den har også mindre farge enn den vestlige underarten. Den blir også mye større, så mye som 25 cm. Den største greske landskilpadden som har blitt funnet var en fra Bulgaria som veide hele 5 kilo. Den er også den underarten man oftest får kjøpt.

OppdrettRediger

De starter å pare rett etter de våkner opp av dvalen om våren. Hannen vil da løpe etter jenta å prøve å bite henne, etter det klatrer han opp på ryggen hennes. Etter fire uker legger hun 2-12 (kommer an på underarten) flaskeformede egg. Temperaturen må være mellom 31,5 og 34 grader for at eggene skal være vellykkede. etter 90-120 dager klekker eggene.

DvaleRediger

Temperaturene må senkes gradvis, helst over 4 uker. optimal dvaletemperatur ligger rett rundt 4 grader (veldig viktig at temperaturen ikke faller under 0). De kan legges i en boks fylt med steril jord eller blader, det er veldig viktig at substraten holdes litt fuktig. Når de er ferdig med dvalen etter 3-5 måneder økes temperaturen gradvis over fire uker.