Goterkrigen (535–554)

(Omdirigert fra «Goterkrigen (535-554)»)

Goterkrigen ble utkjempet på den italienske halvøy og de omkringliggende områdene Dalmatia, Sardinia, Sicilia og Korsika fra 535 til 554 mellom det bysantinske rike og det østgotiske rike.

Første og andre (siste) fase av Goterkrigen

Krigen kan deles i to faser, hvor den første (535-540) endte med Ravennas fall og en tilsynelatende seier til romerne (østromerne, bysantinerne) med erobringen av Italia. Den andre fasen mellom 540/541 og 553, da den gotiske motstanden fikk ny styrke under Totila, som ble beseiret etter langvarige kamper mot Narses, som også slo tilbake den frankisk-allemanske invasjonen i 554. Forskjellige byer i det nordlige Italia klarte imidlertid å holde ut til tidlig i 560-årene.

Krigen hadde sine røtter i den romerske keiseren, Justinians, ønske om å tilbakeerobre det tidligere vestromerke rikes provinser, de som var gått tapt til de barbariske stammene århundret før (i folkevandringstiden). Da krigen trakk ut, ble Italia ødelagt og i store stykker nærmest avfolket, og ressursene var utpinte. Med den dyrt kjøpte seieren kunne bysantinerne ikke motstå den longobardiske invasjonen i 568, noe som betød at de mistet de fleste av sine territorier på den italienske halvøyen.

Slaget på Mons Lactarius på Vesuv.

Litteratur

rediger
  • Roy Boss: Justinian’s Wars: Belisarius, Narses and the Reconquest of the West. Stockport 1993.
  • John B. Bury: History of the Later Roman Empire. Bd. 2. New York 1958 (Nachdruck von 1923), ISBN 0-486-20399-9.
  • Peter J. Heather: Goths and Romans. Clarendon, Oxford 1991, ISBN 0-19-820535-X.
  • Philip Rance: Narses and the Battle of Taginae (Busta Gallorum) 552: Procopius and sixth century warfare. In: Historia 54 (2005), S. 424–472.
  • H.N. Roisl: Totila und die Schlacht bei den Busta Gallorum, Ende Juni/Anfang Juli 552. In: Jahrbuch der Österreichischen Byzantinistik 30 (1981), S. 25–50.
  • Torsten C. Jacobsen: The Gothic War. Westholme, Yardley 2009. (Populärwissenschaftliche Darstellung, die weitgehend unkritisch die antiken Quellen, vor allem Prokopios, nacherzählt.)