Gonatas

insektslekt

Gonatas er en slekt av biller som lever i død ved. De tilhører gruppen skarabider (Scarabaeoidea).

Gonatas
Nomenklatur
Gonatas
Kaup, 1871
Synonymi
Omegarius Kuwert, 1896, Tatius Kuwert, 1896
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenBiller
FamiliePassalidae
Økologi
Antall arter: 15
Habitat: terrestrisk, i skog
Utbredelse: Oseania
Inndelt i

Utseende rediger

Middelsstore, langstrakte, jevnbrede biller. På farge er de svarte eller mørkebrune. Hodet er stort og bredt med små, runde fasettøyne. Midt i pannen sitter det gjerne en flat knøl eller et kort horn. Overleppen (labrum) og kjevene (mandiblene) er sterkt utviklet, de sistnevnte godt synlige ovenfra. Antennene er 10-leddete, C-formede, men ikke knebøyde, de ytterste fem leddene har bladlignende utskudd og danner en løs vifte som ikke kan lukkes. Brystskjoldet (pronotum) er avrundet firkantet sett ovenfra, bredere enn langt, blankt, med en lengdefure i midten. Det er et tydelig, smalt skille mellom brystskjoldet og dekkvingene. Dekkvingene er ganske lange, parallellsidige, blanke, med rader av firkantede groper.

Levevis rediger

Voksne og larver lever sammen i råtnende ved, og danner en slags samfunn. Dette kalles subsosialitet og er uvanlig hos biller. De voksne billene tygger trefliser som de fôrer til larvene, og hjelper dermed fordøyelsen. Både voksne og larver spiser dessuten de voksne billenes avføring (såkalt koprofagi). Dette øker næringsutbyttet siden avføringen har blitt infisert med mikroflora (bakterier og andre mikroorganismer) som frigjør næringsstoffer fra treet. De voksne billene hjelper også larvene til å bygge et puppekammer der de kan forvandle seg til en puppe.

Utbredelse rediger

Slekten er utbredt fra Java i vest til øyene i det vestlige Stillehavet i øst, inkludert Australia.

Systematisk inndeling rediger

Treliste

Eksterne lenker rediger