Åpne hovedmenyen

Global Commission on Drug Policy (GCDP) er et panel med 22 verdensledere (deriblant tidligere utenriksminister Thorvald Stoltenberg) og intellektuelle som i 2011 publiserte en vudering av den verdensomspennende krigen mot narkotika. Kommisjonen åpnet rapporten med å uttale: «Den verdensomspennende krigen mot narkotika har feilet, med ødeleggende konsekvenser for individer og samfunn i hele verden ... Det at harde straffer har blitt vektlagt i narkotikapolitikken i over 40 år har ikke ledet til målet om å fjerne narkotika, men har i stedet skapt brede, dramatiske utbrudd av vold», fortsatte rapporten. Som alternativ foreslår kommisjonen å «avkriminalisere narkotikabruk for de som ikke skader andre».[1][2]

Kommisjonen ble skapt for å «løfte en informert og vitenskapsbasert samtale om humane og effektive måter å redusere skader fra narkotika på mennesker og samfunn til et internasjonalt nivå.»[3]

Den 9. september 2014 publiserte kommisjonen en ny rapport, titulert Taking Control: Pathways to Drug Policies that Work («Ta kontroll: veier til narkotikapolitikk som virker»). «Rapporten gjenspeiler utviklingen i kommisjonærenes tanker, og de gjentar sine krav om av avkriminalisering, alternativer til straff og et økt fokus på offentlige helseløsninger, og de ber nå også om å tillate lovlig og regulert tilgang til psykoaktive substanser.»[4]

MedlemmerRediger

Medlemmene i kommisjonen er:

  • Aleksander Kwaśniewski (Polen), tidligere president i Polen[5]
  • Asma Jahangir (Pakistan), menneskerettighetsaktivist, tidligere spesialutsending for FN for utenomrettslige henrettelser
  • Carlos Fuentes (Mexico), forfatter og intellektuelle (død 15. mai 2012)
  • César Gaviria (Colombia), tidligere president i Colombia
  • Ernesto Zedillo (Mexico), tidligere president i Mexico
  • Fernando Henrique Cardoso (Brasil), tidligere president i Brasil (leder)
  • George Papandreou (Hellas), tidligere statsminister i Hellas
  • George P. Shultz (USA), tidligere statssekretær (leder)
  • Javier Solana (Spania), tidligere EU-representant for utenriks- og sikkerhetspolitikk
  • John C. Whitehead (USA), bankmann og embetsmann, leder av World Trade Center Memorial
  • Jorge Sampaio (Portugal), tidligere president i Portugal
  • Kofi Annan (Ghana), tidligere generalsekretær i FN
  • Louise Arbour (Canada), tidligere høykommissær for menneskerettigheter i FN, president for International Crisis Group
  • Maria Cattaui (Sveits), styremedlem, Petroplus Holdings; tidligere generalsekretær i International Chamber of Commerce
  • Marion Caspers-Merk (Tyskland), tidligere statssekretær for det føderale helseministeriet i Tyskland
  • Mario Vargas Llosa (Peru), forfatter og intellektuell, nobelprisvinner
  • Michel Kazatchkine (Frankrike), FNs generalsekretærs spesialutsending for hiv/aids i Øst-Europa og Sentral-Asia og tidligere leder for verdensfondet i kampen mot aids, tuberkulose og malaria.
  • Paul Volcker (USA), tidligere leder for Federal Reserve og Economic Recovery Advisory Board
  • Pavel Bém (Tsjekkia) tidligere borgermester i Praha, medlem av parlamentet i Tsjekkia
  • Ricardo Lagos (Chile) tidligere president i Chile
  • Richard Branson (Storbritannia), entreprenør, talsmann for sosiale saker, grunnlegger av Virgin Group
  • Ruth Dreifuss (Sveits), tidligere Sveits og innenriksminister
  • Thorvald Stoltenberg (Norge), tidligere utenriksminister og FN-høykommissær for flyktninger[3]

Reaksjoner på rapportenRediger

Jimmy Carter, tidligere amerikansk president og vinner av Nobels fredspris, skrev et leserinnlegg i New York Times der han bifaller kommisjonens anbefalinger. Han mener at anbefalingene er på linje med hans administrasjon sin politikk, og hevder at det var hans etterfølger, Ronald Reagan, som beveget USA så langt i retning straffepolitikk.[6] Det kom flere svar på Carters innlegg, blant annet et fra en analytiker fra Common Sense for Drug Policy, som pekte på at den nåværende administrasjonen umiddelbart hadde avvist anbefalingene.[7]

ReferanserRediger

Eksterne lenkerRediger