Glansmetallibelle

insektart

Glansmetallibelle er en øyenstikker som tilhører familiegruppen glanslibeller (Corduliidae).

Glansmetallibelle
Glansmetallibelle
Vitenskapelig(e)
navn
:
Somatochlora metallica
(Vander Linden, 1825)
Norsk(e) navn: glansmetallibelle[1]
(vanlig metalløyenstikker)
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyr
Rekke: Leddyr
Klasse: Insekter
Orden: Øyenstikkere
Underorden: Libeller
Familie: Glanslibeller
IUCNs rødliste:
livskraftig
Habitat: i tilknytning til ferskvann
Utbredelse: mellom og nord Europa og vestlige Asia.
i hele Norge unntatt helt nord i Finnmark.

UtbredelseRediger

Glansmetallibelle er utbredt i mello og nord Europa og i det vestlige Asia. Finnes i det sydøstlige Danmark, og i hele Sverige og Finland. I hele Norge, men mangler lengst nordøst i Finnmark.[1]

UtseendeRediger

Kjønnene er ganske like. Fargen er metallglinsende grønnlig, noen ganger med litt kobberglød.. Hannen kan skilles fra andre hanner i familiegruppen på den særpregete «tangen» (anal-vedheng), bakerst på bakkroppen.

Vingene holdes i en rett vinkel ut fra kroppen i hvile. Vingespennet er mellom 75 og 85 millimeter.

LevevisRediger

Nymfene lever i næringsrike vann eller myrtjern i lavlandet, men også litt opp i fjellet. De voksne (imago) øyenstikkerne finnes vanligvis ikke langt fra stedet der de levde som nymfe. Patruljerer ofte langs bekker eller kanaler.

Eggene legges i geleklumper i vannet. Utviklingen tar 3 år. Nymfen overvintrer mellom vegetasjonen.

Flygetiden er fra juni til september, gjerne litt utpå dagen.

Glansmetallibelle har ufullstendig forvandling, overgang fra nymfe til det voksne kjønnsmodne insektet går gradvis gjennom flere hudskift (nymfestadier). Nymfene lever i vann og ligner derfor lite på de voksne (imago), bortsett fra størrelsen. Når nymfen kommer til det siste hudskiftet finner den et strå eller noe, der den kan klatre opp over vannflaten. Her blir den hengende, mens huden revner på ryggsiden. Den nyklekte øyenstikkeren blir hengende på den gamle huden, eller like ved siden av, helt til den nye huden er noe herdet, og vingene har fått sin endelige form.

ReferanserRediger

  1. ^ a b «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 26. juli 2020. Besøkt 26. juli 2020. 

KilderRediger

  • Holmen, M. & H. Pedersen. 1995. Odonata i Danmark, foreløbig status 1995. Nordisk Odonatologisk forum. Vol 2, side 4
  • Olsvik, Hans. 1996. Øyenstikkere i Møre & Romsdal, VestNorge, status for atlasprosjektet pr. 1995 Nordisk Odonatologisk forum. Vol 2, side 16
  • Sahlén, Göran. 1996. Sveriges Trollsländor. Feltbiogerna. 165 sider. ISBN 91-85094-43-9

Eksterne lenkerRediger