Gjersrudtjern ligger på Klemetsrud sør i Oslo. Vannet får tilsig fra Stensrudtjern via Stensrudbekken, og andre bekker fra sør og øst. Avløpet er i nordvest gjennom Gjersrudbekken til Ljanselva ved Hauketo.

Gjersrudtjern
Gjersrudtjern sommeren 2020
LandNorge
KommuneOslo
Areal 0,03 km²[1]
Høyde 109 moh.[2]
VassdragLjanselva
Posisjon
UTM-koord.32V 603318 6634260
Kart
Gjersrudtjern
59°49′59″N 10°50′36″Ø

Vannet er næringsrikt og grunt, og omgitt av fuktenger og rik strandsumpskog.[3] Vannet huser en rekke fiskearter, blant disse er abbor, mort, gjedde, suter, karuss og ål. Vannet er kjent blant meitefiskere som et middels godt sutervann. Det anbefales ikke å spise fisken man får her, grunnet tidligere avrenning fra avfallsplassen Grønmo. Vegetasjonen rundt vannet gjør at man får assosiasjoner til tropisk jungel, og ikke norsk landskap. Stedet huser også flere rødlistede arter, herunder en art øyenstikker[4] og en vårflueart.[5] Området er også yngleområde for flere fuglearter, blant annet nattergal[6]. Men våtmarksområdene rundt Gjersrudtjern er i en gjengroingsfase fra tidligere mer åpent kulturlandskap, og dette kan være en trussel for artsmangfoldet.

Referanser rediger

  1. ^ «NVE Atlas». Vassdrag – Innsjødatabase. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 4. april 2015
  2. ^ «Norgeskart». Statens kartverk. Besøkt 4. april 2015. 
  3. ^ (no) Gjersrudtjern i Miljødirektoratets nettsted Naturbase
  4. ^ Blindheim, Terje (20. juni 2004). «Status for kartlegging og verdisetting av naturtyper i Oslo kommune» (PDF). Notat 2004-12. Siste Sjanse. Arkivert fra originalen (PDF) 11. februar 2006. Besøkt 29. mars 2015. 
  5. ^ Kjell Magne Olsen og Sigve Reiso: Biologiske undersøkelser i Bogstadvann, Gjersrudtjern og Skraperudtjern, Oslo kommune. Siste Sjanse-Notat 2005-17[død lenke]
  6. ^ (no) Gjersrudtjern i Miljødirektoratets nettsted Naturbase

Litteratur rediger

Eksterne lenker rediger

  • «Gjersudtjern». Oslo kommune, vann- og avløpsetaten. 6. juni 2012. Arkivert fra originalen 3. februar 2014. Besøkt 4. april 2015.