Giuseppe Scarlatti

italiensk komponist

Giuseppe Scarlatti (født 1718 eller 18. juni 1723 i Napoli, død 17. august 1777 i Wien) var en italiensk-østerriksk komponist, hovedsakelig av seria- og buffaoperaer.

Giuseppe Scarlatti
Født1723[1][2]Rediger på Wikidata
Napoli[3]Rediger på Wikidata
Død17. aug. 1777[4]Rediger på Wikidata
Wien[5]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse Komponist[6]Rediger på Wikidata
Søsken Rosa Scarlatti[7]Rediger på Wikidata
PeriodeBarokkmusikk
Musikalsk karriere
Sjanger OperaRediger på Wikidata

Liv og virkeRediger

Etter eget utsagn var Scarlatti barnebarn av Alessandro Scarlatti og dermed nevø av Alessandros sønn Domenico, men opplysningen har ikke latt seg bekrefte. Andre kilder oppgir at han var sønn av Francesco Scarlatti (1666 – etter 1741), en bror av Alessandro Scarlatti og dermed nevø av Allessandro.[8] Alternativt var han sønn av en Tommaso Scarlatti (1669 eller 1672 – 1760).[9]

Gjennom årene oppholdt Scarlatti seg i forskjellige byer og skrev for stedenes teatre: fra 1739 til 1741 i Roma, fra 1752 til 1754 i Firenze, Pisa, Lucca og Torino, fra 1752 til 1754 og igjen fra 1756 til 1759 i Venezia, og i korte perioder i Milano og Barcelona. I 1760 slo han seg ned i Wien som komponist og klaverlærer. Her ble han venn med Christoph Willibald Gluck.

Scarlatti skrev over 30 operaer, hovedsakelig med serialibretti av Pietro Metastasio og buffalibretti av Carlo Goldoni.

Komposisjonsstilen er tradisjonell, basert på en modell Alessandro Scarlatti etablerte flere tiår tidligere og som innebærer enkle og vakre melodier der orkesteret stor sett begrenser seg til å ledsage vokalistene. Selv om Giuseppe Scarlatti ikke var spesielt innovativ, var han like fullt dyktig i sin tids stil og gjør spesielt i sine komiske operaer inntrykk med friske og likandes melodier. Scarlattis operaer blir i dag knapt oppført.

Scarlatti skrev også cembalosonater og tre kantater.

Forvekslingsfare

Komponisten Domenico Giuseppe Scarlatti fulle navn førte til seinere forvekslinger: enkelte arier fra Giuseppes opera Merope (Roma 1740) og Arminio in Germania (Firenze 1741) ble feilaktig tilskrevet Domenico. Da Giuseppe i 1754/55 oppholdt seg i Napoli ble det fortalt at Domenico var vendt hjem.[10]

Verk i utvalgRediger

  • L'isola disabitata, Venezia 1757, Libretto av Carlo Goldoni; også 1760 i Genève oppført under tittelen La Cinese smarrita
  • Gli stravaganti, Wien 1765, Libretto av Alcindo Isaurense; også 1768 i Wien oppført under tittelen La moglie padrona

LitteraturRediger

  • (de) Max Dietz: «Scarlatti, Josef». I Allgemeine Deutsche Biographie (ADB). Bind 30, Duncker & Humblot, Leipzig 1890, s. 479.
  • Ulisse Prota-Giurleo: ‘I congiunti di Alessandro Scarlatti’, Celebrazione del terzo centenario della nascita di Alessandro Scarlatti. 1960
  • Stanley Sadie (red): The New Grove: Italian Baroque Masters, Macmillan, 1984. 376 sider. ISBN 0 333 38236 6, artiklene Donald J. Groutog Edwin Hanley: «Alessandro Scarlatti» og Joel Sheveloff og Malcom Boyd: «Domenico Scarlatti»

Referanser og noterRediger

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 28. mars 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Alvin, Uppsala Universitet Alvin-ID alvin-person:55674[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 16. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 1. januar 2015[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Operone, Operone composer ID scarlattigiu, besøkt 5. april 2022[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ besøkt 3. februar 2019[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Franz Brendel, Geschichte der Musik in Italien, Deutschland und Frankreich, Leipzig 1852, s. 109.
  9. ^ Jfr. slektstre i Sadie s. 210
  10. ^ Ralph Kirkpatrick (red.): Domenico Scarlatti, Complete keyboard works, New York 1972, bind. 2 s. 9.

Eksterne lenkerRediger