Giuseppe Sarti

italiensk komponist

Giuseppe Sarti (døpt 1. desember 1729 i Faenza i Ravenna i Italia, død 28. juli 1802 i Berlin, Tyskland) var en italiensk komponist, kapellmester og musikkpedagog. Han virket flere år i Danmark.

Giuseppe Sarti
Født1. des. 1729[1][2][3]Rediger på Wikidata
Ravenna
Død28. juli 1802
Berlin[1]
BeskjeftigelseKomponist, musikkpedagog, lærer, kapellmester, direktør Rediger på Wikidata
Embete
Musikalsk karriere
SjangerOpera, klassisk musikk, kirkemusikk
InstrumentPipeorgel

Sarti debuterte som operakomponist i Italia da han var 21 år gammel og fikk snart et navn, særlig i Pesaro. Pietro Mingotti forsynte København med italiensk opera, ble kjent med Sarti og fikk ham med til København som kapellmester.

Sarti kom til København i 1753 og gjorde raskt karriere. Med kortere eller lengre avbrytelser ble han værende i en årrekke inntil 1775. Han ble snart populær ved det danske hoff både med sine operaer og sine tallrike instrumentalkomposisjoner. Han ble i 1755 utnevnt til kongelig kapellmester og ble også lærer for kronprinsen, den senere Christian VII.

Etter et utenlandsopphold i perioden 1765—68 returnerte Sarti til København. Her avanserte han til overkapellmester og satte musikk til de første danske syngespill; Soliman II, 1770, Tronfølgen i Sidon 1771 av Bredal og som fikk en hard medfart av Peder Rosenstand-Goiske i Den dramatiske Journal. Senere satte han musikk til Deucalion og Pyrrha, Aglaé ell. Støtten og Kærlighedsbrevene mens han fortsatte med sine italienske operaer og komponerte små franske syngespill for det franske hoffteateret.

I 1770 overtok han Nationalteatret «den kongelige danske Skueplads» i entreprise.

Økonomiske problemer og landsforvisning rediger

Med ganske betydelige tap måtte han trekke seg tilbake etter to sesongers forløp. Det ble nedsatt en kommisjon for å ordne hans ødelagte pengeforhold. Imidlertid hadde Sarti forsøkt å hjelpe seg selv ved å benytte sin innflytelse ved hoffet ved å skaffe et par embetssøkere fra Norge ansettelser. Dette hadde han mottatt penger for.

Forholdet ble oppdaget og vakte stor skandale da en mengde personer var innblandet i affæren. Ved kommisjonsdommen i 1775 ble Sarti dømt til å ha «forbrutt bestilling og gods», men ble benådet med landsforvisning.

Til Italia og Russland

Sarti dro tilbake til Italia, ble først direktør for konservatoriet Ospedaletto i Venezia som etterfølger av Sacchini og senere 1779—84 kapellmester ved domkirken i Milano. Fra denne perioden stammer Sartis berømmelse som operakomponist, operaene Le gelosie villane, Farnace, Fra due litiganti il terzo gode, Giulio Sabino, Dorina etc.

I 1784 ble han kalt til Petrograd som hoffkapellmester hos Katharina II. Etter en periode ble han opphøyet i adelsstanden og innrettet et italiensk konservatorium i Jekaterinoslav. Av helbredshensyn forlot han Russland i 1802 for å reise til sitt fedreland, men døde underveis i Berlin.

Tallet på Sartis samtlige kjente operaer er langt over 50, dertil kommer en stor mengde kirkemusikk, deriblant et russisk Te Deum og salmer, instrumentalverker og et rekviem over Ludvig XVI av Frankrike.

Referanser rediger

  1. ^ a b Archivio Storico Ricordi, Archivio Storico Ricordi person-ID 16645, besøkt 3. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ International Music Score Library Project, IMSLP-identifikator Category:Sarti,_Giuseppe, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6z89d87, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]

Kilder rediger

Litteratur benyttet av Angul Hammerich i Salmonsen:
V.C. Ravn i Biografisk Leksikon, XIV;
Carl Thrane i Sammelbände der internationalen Musik-Gesellschaft., 1902, III;
Findeisen i Musikalische Altertümer, Petrograd 1903;
G. Pasoloni: Giuseppe Sarti, Firenze, 1883.

Eksterne lenker rediger