Tempeltre

(Omdirigert fra «Gingko»)

Tempeltreet (vitenskapelige navn Ginkgo biloba) er den eneste overlevende arten av en stor gruppe nakenfrøede planter som hadde sin blomstringstid i jura- og krittiden, men oppstod allerede i perm i jordens oldtid, da man har funnet 270 millioner år gamle fossiler av gruppen. Treet forekom vilt i den kinesiske provinsen Sichuan, men har etter ca. 1000 e.kr. blitt utbredt i hele Øst-Asia som et hellig tre i tempelanlegg. Imidlertid synes alle ville populasjoner å blitt utryddet, og det er mulig at arten i dag kun finnes som kultivert prydtre. Ginkgo er sammen med konglepalmene de eneste frøplanter som produserer bevegelige sædceller.

Tempeltre
Tempeltreets blader har en karakteristisk vifteform og er todelte.
Nomenklatur
Ginkgo biloba
L., 1771
Synonymi
Ginkgophyta
[Ginkgoatae]
Populærnavn
tempeltre,
ginkgotre
Klassifikasjon
RikePlanteriket
DivisjonKarplanter
KlasseNakenfrøede planter
OrdenGinkgoales
FamilieTempeltrefamilien
SlektGinkgo
Økologi
Habitat: parker o.l.
Utbredelse: temperert klima
Ginkgo biloba - MHNT

En annen art, Ginkgo adiantoides, er utryddet.

Tempeltreet ble kjent i Europa etter at det ble beskrevet av Engelbert Kaempfer i 1712. Etter dette ble treet også populært i europeiske parker. I enkelte europeiske byer brukes tempeltreet også som gatetre ettersom det krever lite stell. Vanligvis er det hanntrærne som brukes, siden hunntrærne bærer frukt som lukter sterkt av råtten ost. Artsbeskrivelsen ble gjort av Linné i 1771.

Egenskaper rediger

Tempeltreet er et sommergrønt, diøcisk tre som blir opptil 40 m høyt, men som i Norge sjelden blir høyere enn 20 m.[1] Mest karakteristisk er bladene, som er vifteformete, dels tydelig todelte med et hakk i midten (jf. artsepitetet biloba = «tofliket»). Fruktene ligner på plommer og smaker søtt, men utvikler en intens lukt av smørsyre.

Bruk rediger

I Asia blir fruktene og frøene brukt til matlaging. Mer kjent er tempeltreets betydning som legemiddel. Fruktene og ekstrakt fra bladene brukes for å fremstille medisin som styrker blodforsyningen, spesielt av hjernen. Selv om ekstraktene markedsføres som at det skal være bra for hukommelse og Alzheimers sykdom, så viser de beste vitenskapelige forsøkene at Ginkgo biloba ikke har noen effekt.[2]

Navn rediger

Navnet tempeltre refererer til treets betydning i tempelparker. Opphavet til navnet Ginkgo kan bero på en skrivefeil av treets europeiske «oppdager» Engelbert Kaempfer. Tempeltreet het tidligere Yín Xìngkinesisk (銀杏 = «sølvaprikos»; i dag Bái Guǒ, 白果), en referanse til fruktens utseende, noe som ble oversatt til japansk med Ginkyō (= «sølvfrukt»; i dag Ichō). Hvorfor Kaempfer erstattet y-en med en g, er uklart.

Systematisk plassering rediger

Tempeltreet antas å være nært beslektet med bartrærne, men de nøyaktige slektskapsforholdene blant nakenfrøede planter er fremdeles ikke helt klarlagt.

Galleri rediger

Referanser rediger

  1. ^ Tempeltre (Ginkgo biloba) | Universitetshagene | UiB
  2. ^ Dekosky (2008). «Ginkgo biloba for prevention of dementia: a randomized controlled trial.». JAMA : the journal of the American Medical Association 300 (19): 2253–62. doi:10.1001/jama.2008.683. PMID 19017911.

Eksterne lenker rediger