Gina Andersen-Moen

norsk syer

Gina Andersen-Moen (1857–1949) var en norsk syer og næringsdrivende fra Mogreina i Ullensaker. Hun var i mange år innehaver av en anerkjent syforretning i Drammensveien i Oslo, som på det meste hadde opptil 80 ansatte.[3][4] Flere plagg som er designet og produsert av Andersen-Moen er i dag på utstilling hos flere forskjellige norske museer, blant annet i Nasjonalmuseet.[5][6] Utenom karrieren som profilert syer i hovedstaden var hun gjennom livet engasjert i en rekke foreninger og lag, spesielt innenfor misjons- og avholdsbevegelsen.[7]

Gina Andersen-Moen
Født5. mai 1857[1]Rediger på Wikidata
Ullensaker[1]
Død1. des. 1949[2]Rediger på Wikidata (92 år)
Ullensaker[2]
BeskjeftigelseSømmerske Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge
Kjoleliv av Gina Andersen-Moen, produsert før 1900 i Christiania. Fra Glomdalsmuseets samlinger.

Bakgrunn og oppvekst rediger

Gina Andersen-Moen ble født 5. mai 1857 som det tredje barnet i en søskenflokk på tolv på gården Møllerstad i Mogreina i Ullensaker kommune. Hun var datter av Johan Andersen, som arbeidet som bonde og blikkenslager. Moren Anne Kristi Olesdatter var husmor på gården, og passet på at barna lærte seg nyttige ferdigheter og selvhjelp. Fra henne lærte Gina i tidlig alder å spinne, veve, sy og brodere.[7][4]

Av de fem døtrene på Møllerstad var Gina farens klare favoritt, og hun var ofte med i verkstedet hans som hans «lille arbeidskamerat» fra hun var ni år gammel. I tillegg hadde faren den lokale stillingen som veivokter (rodemester) i bygda. Også i dette arbeidet var Gina med, da som kontorist, og virket som vikar for faren når han ikke var til gårds. I dette arbeidet med faren og resten av familien lærte hun å vere arbeidsom og nøysom, og fikk i tillegg en teft for organisatorisk arbeid.[4]

Barna på Møllerstad fikk i bygda rykte på seg for å være flittige og flinke til det meste, inkludert det å sy klær. Da en rik godseierfrue fra en storgård i nærheten oppdaget at Gina hadde særlig talent for dette, ble hun bedt om å bli med til Christiania for å videreutvikle ferdighetene sine.[4][3]

Systue i hovedstaden rediger

Den 4. januar 1885 etablerte Andersen-Moen sin første systue i Nedre Slottgate.[8][4] Hun hadde på dette tidspunktet ingen formell utdannelse som syerske, men fikk etter hvert mulighet til å reiste til Paris for å gå i lære. Dette gjorde hun med en støtte på 1400 kroner fra familien.[4] Da Andersen-Moen kom tilbake til Christiania fikk hun raskt rykte på seg for å være den beste syersken i byen, og fikk mange oppdrag fra kunder blant hovedstadens høyere sjikt. Etter hvert som oppdragene ble flere etablerte hun en større systue i Drammensveien 6, og senere i nummer 26B. Denne virksomheten vokste raskt, og Andersen-Moen hadde på det meste 70 til 80 ansatte under sin ledelse.[3][7]

I tillegg til å sy klær til kunder i Oslo og resten av Norge, hadde virksomheten kunder i utlandet, og sendte varene sine så langt som Amerika og Japan. Selv reiste Andersen-Moen ofte på tur i Europa for å høste inspirasjon.[4]

Foreningsliv og engasjement for hjembygda rediger

Gina Andersen-Moen var aktiv i norsk foreningsliv, og satt i løpet av livet med flere verv i forskjellige organisasjoner. Hun engasjerte seg særlig i misjon- og avholdsbevegelsen.[7]

Selv om hun hadde en lang karriere og et liv i hovedstaden, hadde Andersen-Moen likevel et sterkt forhold til slekten og hjembygden sin i Ullensaker. Før hun solgte forretningen sin i 1920 hadde hun bygd seg en villa i Mogreina et lite stykke fra barndomshjemmet, og bodde der mesteparten av tiden fra hun pensjonerte seg og frem til sin død. Denne villaen kalte hun for «Bjørtomthagan».[7]

Hun gav store summer til byggingen av Mogreina kirke i 1911–1912, spesifikt bidro hun med midler til inventar og utsmykkingen i koret.[9]vigslingsdagen 12. juli 1912 var Gina Andersen-Moen fadder for det aller første barnet som ble døpt i kirken. Da det ble planlagt å bygge gravkapell til kirken i 1937, satt Gina Andersen-Moen i bygningskomiteen og tok initiativ til en pengeinnsamling hvor hun selv bidro med mesteparten av midlene. På 90-årsdagen i 1947 ble hun hyllet som bygdens store datter, og fikk hilsener fra hjemkommunen og hovedstaden.[9] Gina Andersen-Moen døde to år senere og ble gravlagt ved Mogreina kirke.[7]

Ettermæle rediger

Andersen-Moen har i dag et legat oppkalt etter seg, som blir delt ut til ungdom i Ullensaker til hjelp til utdannelse innen praktisk arbeid.[10]

Flere kjoler og andre typer plagg som er designet og produsert av Andersen-Moen er i dag på utstilling i en rekke forskjellige norske museum, blant annet hos Nasjonalmuseet.[6][5]

Verv rediger

  • Rebekkalogen St. Sunniva, formann
  • Oslo Systuechefers forening, leder
  • Oslo kommunale kvinnelige skredderskole, medlem av tilsynsnemnden
  • Goodtemplarlosjen, høyeste grad
  • Hvitebånds mødrehjem, formann
  • Mogreina kvinneforening, formann

Referanser rediger

  1. ^ a b kirken.no[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Romerikes Blad, utgitt 6. desember 1949[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b c Kjellberg, Anne (2000). Mote : trender & designere Oslo 1900-2000. Huitfeldt forl. s. 86–87. ISBN 8270032433. 
  4. ^ a b c d e f g Duus, Caia (1925). Rogstad, Anna, red. Kjente menn og kvinner. Oslo: Dybwad. s. 19–24. 
  5. ^ a b «Andersen-Moen, Gina (1857 - )». digitaltmuseum.org. Besøkt 30. september 2021. 
  6. ^ a b «Gina Andersen-Moen, Innehaver, Kongelig hoffsyerske, Mestersyerske, Syerske». Nasjonalmuseet. Besøkt 30. september 2021. 
  7. ^ a b c d e f Vikne, Kr. (1961). Ullensaker : bygdebok for barn. Oslo. s. 34–45. 
  8. ^ Andersen-Moen, Gina (1914). Mørck, Fredrikke, red. Norske kvinder. Kristiania: Berg & Høgh. s. 441–443. 
  9. ^ a b Dæhlie, Bjørg Vikne (2012). Mogreina kirke 100 år. Mogreina: Mogreina menighetsråd. s. 26–28. ISBN 9788230319598. 
  10. ^ «Gina Andersen Moens legat». Mogreina menighet. Den norske kirken. 23. september 2021. Besøkt 2. desember 2021.