Gezer-kalenderen

tidlig kanaaneisk inskripsjon på en kalksteinstavle

Gezer-kalenderen, også stavet Geser-kalenderen, er en liten kalksteintavle med en tidlig kanaaneisk inskripsjon oppdaget i 1908 av den irske arkeologen R. A. Stewart Macalister, i den gamle byen Gezer 20 km vest for Jerusalem. Den dateres i sin alminnelighet til det tiende århundre før Kristus. Det råder usikkerhet blant forskere om språket er fønikisk eller en form for hebraisk.

En kopi av Gezer-kalenderen hos Israel Museum.

HistorieRediger

Tavlen ble oppdaget i 1908 av R. A. S. Macalister hos Palestine Exploration Fund, under utgravningen av den gamle kanaanittiske byen Gezer, omkring 30 kilometer vest for Jerusalem. Selv om de stratigrafiske resultatene var uklare da tavlen ble funnet, tidfestes den til det tiende århundre før Kristus, både fra arkeologisk og et paleografisk perspektiv.[1][2]

For tiden er den utstilt på Museum Of The Ancient Orient, et arkeologisk museum i Tyrkia, mens en kopi er utstilt på Israel Museum.

InnskriftenRediger

 To måneder med innsamling, to måneder med såing, to måneder med sen såing, en måned med kutting av lin, en måned med bygghøsten, en måned med høst og avslutning, to måneder med beskjæring av vinranker, en måned med sommerfrukt. 

Oversatt fra: The Oxford Encyclopedia of Archaeology in the Near East [2][n 1]
𐤉 𐤓 𐤇 𐤅 𐤀 𐤎 .𐤐 𐤉 𐤓 𐤇 𐤅 𐤆
𐤓 𐤏 .𐤉 𐤓 𐤇 𐤅 𐤋 𐤒 𐤔
𐤉 𐤓 𐤇 𐤏 𐤑 𐤃 𐤐 𐤔 𐤕
𐤉 𐤓 𐤇 𐤒 𐤑 𐤓 𐤔 𐤏 𐤓 𐤌
𐤉 𐤓 𐤇 𐤒 𐤑 𐤓 𐤅 𐤊 𐤋
𐤉 𐤓 𐤇 𐤅 𐤆 𐤌 𐤓
𐤉 𐤓 𐤇 𐤒 𐤑
𐤉 𐤁 𐤀
Innskriften på tavlen i det
fønikiske alfabetet

Teksten er risset inn på en kalksteintavle og minner om en kalender fordi den beskriver perioder over én eller to måneder, sammen med en kommentar til hva som skal høstes inn, sås eller stelles i den angitte perioden.[2]

Innskriften, også kjent som KAI 182,[trenger referanse] regnes vanligvis som hebraisk, men flere språklige trekk minner om en nordlig hebraisk dialekt, eller om fønikisk.[2]

Forskere har spekulert i om tavlen kan være en skolegutts hukommelsesøvelse, eller om det kan være teksten i en populær folketone eller en barnesang. Enda en mulighet er at den var laget i forbindelse med skatteinnkreving fra bønder.

Nederst på tavlen står et ord som mange mener kan være skribentens navn: «Abia».[2] I så fall kan det være en hebraisk sammensetning som betyr «Jah er min far», og den tidligste kjente bruken av gudsnavnet «Jah», en kortversjon av tetragrammet. Navnet Abia brukes om flere personer i Bibelen, deriblant kong Abia av Juda (1. Kongebok 14:31). Den nøyaktige rekonstruksjonen av dette ordet er imidlertid usikker, og skribentens navn og etnisitet forblir ukjent.[2]

FotnoterRediger

  1. ^ Two months of ingathering [lit., its two months are ingathering], two months of sowing, two months of late sowing, one month of chopping flax, one month of barley harvest, one month of harvest and completion [i.e., the wheat harvest ends the grain-harvesting season], two months of grape cutting, one month of summer fruits.

ReferanserRediger

  1. ^ Tappy, R. E.; McCarter, P. K.; Lundberg, M. J.; Zuckerman, B. (2006). «An Abecedary of the Mid-Tenth Century B.C.E. from the Judaean Shephelah». Bulletin of the American Schools of Oriental Research. 344: 5–46. 
  2. ^ a b c d e f Eric M. Meyers, red. (1997). The Oxford Encyclopedia of Archaeology in the Near East. Oxford University Press. ISBN 9780195065121.