Geværkommisjonen kan vise til flere oppnevnte kommisjoner for å velge ut enhetsvåpen og patroner.

  • Den norske[trenger referanse] geværkommusjonen mellom 1837 og 1842 som anbefalte å gå bort fra munnladningsrifler og resulterte i at kammerladingsgevær ble approbert den 18. mai 1842 som et av verdens først bakladningsgeværer i brukt i noe lands forsvar.[1][2]
  • Den norsk-svenske kommisjonen av 1859 som foreslo felles kaliber for begge land.
  • Den norsk-svenske kommisjonen av 1866, som etter kongelig resolusjon 5. oktober 1866 skulle vurdere en eventuell ny låsemekanisme med en ny moderne patron. Kommisjonen vurderte en rekke geværer og patroner, designet svartkruttpatronen 12,17 × 44 mm,[3] og anbefalte den 12. april 1867 Remington-gevær M/1867 kamret for nevnte patron.[4] Hele patronen ble endelig approbert 19. mai 1869. Patronen ble approbert ved kongelig resolusjon 10. mai 1867, mens kulevekt og kruttladning approbert 28. desember 1867.[5]
  • Den norske geværkommisjonen av 1869 for å sammenligne Remingtongeværet med nye konstruksjoner av magasingeværer, en Krag-modell og en Larsen-modell.[6]
  • Den tyske geværkommisjon for Gewehr 88 (1888 Kommisjonsrifle) som designet geværet Gewehr 88 og patronen «M/88 7,92x57mm», begge innført i 1888.
  • Den norsk-svenske geværkommisjonen i 1893 som utviklet 6,5 × 55 mm-patronen.[7] Brukt i den norske Krag-Jørgensen M/1884-riflen approbert i 1894 av det norske forsvaret, og den svenske Mauser m/96-riflen approbert i 1896 av det svenske forsvaret.
  • Det skandinaviske samarbeidet mellom skytterorganisasjonene Det frivillige Skyttervesen (DFS), Frivilliga Skytterörelsen (FSR, nå en del av Svenska Skyttesportförbundet) og De Danske Skytteforeninger (DDS, nå en del av DGI Skyting) mellom 1983-1989 for å finne felles nordisk rifle som landet på SIG Sauer 200 STR.
  • Det norske forsvarets utskifting av AG-3, en prosess som pågikk fra midten av 1990-tallet til 2007.

Referanser rediger