Geuze (flamsk stavemåte; på fransk skrives det gueuze) er en ølsort som framstilles ved å blande ung og gammel lambic. Dette gjærer så videre på flaske, noen ganger i flere år. Å blande øl slik kalles «steken» på nederlandsk og foregår i Pajottenland og i Zennedalen i Belgia. Geuze er et uklart, gyllent til ravfarget øl med en kompleks sur til syrlig-bitter smak og duft som er preget av forskjellige gjærsoppers og bakteriers aktivitet, deriblant melkesyreaktige, eddiksyreaktige og animalske aromaer, det siste forårsaket av Brettanomyces.[1] Ølet har et alkoholinnhold på 5-8 %. Oude Geuze blir ikke filtrert, tilsatt sukker eller pasteurisert, i motsetning til mange andre øltyper.

Oude Geuze i glass og flaske

Oude Geuze og andre varianter rediger

 
Et ølfat

I tidligere tider blandet man inn litt sukker rett før geuzen ble drukket. Hvis lambicen blir tilsatt sukker ved tapping, kalles den faro. For å dekke etterspørselen etter søtere øl har det siden 1950-tallet vært framstilt kommersialiserte varianter. Disse ølene har lite med autentisk geuze å gjøre, da det kun benyttes en beskjeden mengde (ung) lambic, ofte i kombinasjon med andre typer øl fra forkastede brygg. Dette blir ikke sekundærgjæret på flaske, og det blir filtrert. I disse kommersielle variantene blir den uønskede syrlige smaken i stor grad dempet ved tilsetning av et kunstig søtstoff. For å unngå videre gjæring tilsettes ikke sukker. Deretter tilsettes kullsyre. Tradisjonell geuze bruser mindre, har en utpreget syrlig smak og er sterkere hva alkoholinnhold angår.

For å skille mellom disse variantene bruker de fleste som brygger tradisjonell geuze, betegnelsen «Oude Geuze» for sitt produkt. Kun én produsent unnlater å bruke den på prinsipielt grunnlag, da man mener at søtet geuze ikke fortjener å kalles geuze. Produsenter av ekte geuze eller geuzestekerijen har en sammensluning kalt Raad voor Ambachtelijke Lambiekbieren (HORAL).

Betegnelsen «Oude Geuze» er beskyttet ved lov i Belgia og kan kun brukes dersom den gamle lambicen er minst tre år gammel og modnet på trefat. Søtstoffer kan ikke tilsettes i sluttproduktet. Også i resten av Europa er betegnelsen Oude Geuze beskyttet.[2]

Geuze drikkes tradisjonelt av et enkelt glass, eventuelt med riller nederst og gjerne med en tykk bunn fordi det tidligere ble stampet sukker i det. Bedre resultat får man imidlertid her som for mye annet øl med et noe større glass, gjerne med litt innsving.

Opphav til navnet geuze rediger

Det har versert en rekke teorier om bakgrunnen for navnet geuze. Man antar at det henger sammen med Geuzenstraat (geusergaten) i Brussel, der et lambicbryggeri på 1800-tallet tappet sine brygg i tomflasker etter champagne, som på den tiden var i ferd med å erobre Belgia. Ølet fikk med seg litt sukker og gjæret videre på flaske, noe som muliggjorde salg i mindre mengder enn i de store fatene som til da hadde dominert. Det er fortsatt vanlig med korker som ligner champagnekorker, og for større flaskestørrelser kan man også se champagnelignende flasker. Navnet ser ut til å ha tatt veien fra «lambick de la rue de Gueuze» via «geuze-lambick» til bare «geuze».

Varierende popularitet rediger

Denne øltypen nådde ut til et større publikum på verdensutstillingen i Brussel i 1888. Siden har populariteten variert. I mye av etterkrigstiden har geuze vært betraktet som umoderne, før det i våre dager omfattes av økt interesse blant ølkjennere.

Bryggerier og stekerijen rediger

 
Gjæringstank hos Brouwerij Cantillon
 
Fatkjeller hos Brouwerij Timmermans

Lambicbryggerier i Pajottenland rediger

Geuzestekerijen rediger

Vestflamske lambicbryggerier rediger

Se også rediger

Referanser rediger

  1. ^ McGee (2004), s. 753.
  2. ^ Se vedlegg 1 til kommisjonsforordning 1204/2008 av 3. desember 2008.

Kilder rediger

  • Jef Van den Steen (2011). Geuze & Kriek (Het geheim van de lambik) (nederlandsk). Uitgeverij Lannoo. ISBN ISBN 978-90-209-9874-0 Sjekk |isbn=-verdien: invalid character (hjelp). 
  • Harold McGee (2004). On Food and Cooking. The Science and Lore of the Kitchen (engelsk) (2 utg.). New York: Scribner. ISBN 0-684-80001-2. 
  • Michael Jackson (1994). Michael Jackson’s Beer Companion (engelsk). Mitchell Beazley. s. 39ff. ISBN 1-85732-181-2. 

Eksterne lenker rediger