Gerhard Weinberg

Gerhard Weinberg, fullstendig navn Gerhard Ludwig Weinberg (født 1. januar 1928) er en tyskfødt amerikansk historiker. Han har arbeidet med militær- og diplomati-historie, og er kjent for sine arbeider knyttet til Tyskland under diktatoren Adolf Hitler og andre verdenskrig. Weinberg er William Rand Kenan, Jr. Professor Emeritus i historie ved University of North Carolina at Chapel Hill. Han har vært medlem av staben ved det historiske fakultet ved UNC-Chapel Hill siden 1974. Han har tidligere arbeidet ved historiefakultetene ved University of Michigan (1959–1974) og University of Kentucky (1957–1959).

Gerhard Weinberg
FødtGerhard Ludwig Weinberg
1. jan. 1928[1][2]Rediger på Wikidata (93 år)
HannoverRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Moderne historiker, historiker, universitetslærer, skribentRediger på Wikidata
Utdannet ved University of Chicago (–1951), Det statlige universitetet i AlbanyRediger på Wikidata
Nasjonalitet USARediger på Wikidata
Medlem av American Academy of Arts and SciencesRediger på Wikidata
Utmerkelser Guggenheim-stipendiet, George Louis Beer Prize (1971)Rediger på Wikidata

Unge år og utdannelseRediger

Weinberg ble født i Hannover i Tyskland, og bodde der de ti første årene av sitt liv. Under diktatoren Adolf Hitlers styre ble han og hans familie utsatt for stadig tiltagende forfølgelser. De klarte å emigrere i 1938, først til Storbritannia, og så i 1941, til delstaten New York i USA. Weinberg ble amerikansk statsborger og tjenestegjorde i United States Army under dens okkupasjon av Japan, i årene 1946–1947, og returnerte så til USA, hvor han fikk en BA i humanistiske fag ved The State University of New York at Albany. Han mottok sin MA i 1949, og tok doktorgrad i historie i 1951 ved University of Chicago.[3] Weinberg fortalte om noen av sine minner som barn, og sine erfaringer i et to timers langt intervju for United States Holocaust Memorial Museum.[4]

Tidlig karriereRediger

Weinberg har studert Tysklands utenrikspolitikk under Nazi-Tyskland, og andre verdenskrig hele sitt yrkesliv som historiker. Hans doktorgradsavhandling i 1951, under veiledning av Hans Rothfels, var German Relations with Russia, 1939–1941, utgitt som bok i 1954 under tittelen Germany and the Soviet Union, 1939–1941. I årene 1951 til 1954 var Weinberg forsker for krigsdokumentasjonsprosjektet ved Columbia University og leder for American Historical Associations prosjekt for mikrofilming av beslaglagte tyske dokumenter i 1956–1957. Etter å ha sluttet seg til prosjektet med å mikrofilme erobrede dokumenter i Alexandria, Virginia i 1950-årene utga Weinberg Guide to Captured German Documents (1952).[5] I 1958, Weinberg oppdaget Hitlers såkalte Hitlers annen bok (tysk: Zweites Buch), en upublisert fortsettelse til Mein Kampf, blant erobrede tyske arkiver. Hans oppdagelse ledet til publiseringen i 1961 av Hitlers zweites Buch: Ein Dokument aus dem Jahr 1928, senere utgitt på engelsk som Hitler's Second Book: The Unpublished Sequel to Mein Kampf (2003).

I 1953–1954 deltok Weinberg i en akademisk diskusjon med Hans-Günther Seraphim og Andreas Hillgruber i tidsskriftet Vierteljahrshefte für Zeitgeschichte. Spørsmålet som ble debattert var hvorvidt operasjon Barbarossa, den tyske invasjonen av Sovjetunionen i 1941, var en preventiv krig, som Hitler ble tvunget inn i, grunnet frykten for et nært forestående sovjetisk angrep. I en anmeldelse av Hillgrubers bok Hitler, König Carol und Marschall Antonescu i 1956 anklaget Weinberg forfatteren for å tidvis unnskylde Nazi-Tyskland ved å hevde at andre verdenskrig begynte med den britiske og franske krigserklæringen mot Tyskland 3. september 1939, i stedet for den tyske invasjonen av Polen 1. september 1939.[6] I hans monografi fra 1980, The Foreign Policy of Hitler's Germany Starting World War II 1937–1939, bemerket Weinberg i spørsmålet om krigsutbruddet at «min oppfatning er noe annerledes»[note 1] enn Hillgrubers.[7] I hans bok fra 1981, World in the Balance, Weinberg uttrykker at «Hillgrubers tolkning er imidlertid ikke fulgt her» [note 2][8] I hans bok fra 1994, A World At Arms, omtaler Weinberg tesen Hillgruber fremla i boken Zweierlei Untergang – Die Zerschlagung des Deutschen Reiches und das Ende des europäischen Judentums (To slag nederlag – ødeleggelsen av det tyske riket og slutten på jøder i Europa) som «... en latterlig endring av realitetene».[note 3][9] Weinberg kommenterte sarkastisk at om det tyske Wehrmacht hadde holdt ut lenger mot den røde armé i 1945, som Hillgruber hadde ønsket, ville ikke resultatet vært flere sparte tyske liv, som Hillgruber påsto, men bruk av amerikanske kjernefysiske våpen mot Tyskland.[9]

En annen akademisk debatt Weinberg deltok i gikk i 1962–1963, etter han skrev en bokanmeldelse av David Hoggans bok fra 1961, Der Erzwungene Krieg, for tidsskriftet The American Historical Review. Boken hevdet av krigsutbruddet i 1939 var resultatet av en britisk-polsk sammensvergelse mot Tyskland. I anmeldelsen antydet Weinberg at Hoggan antakeligvis hadde forfalsket dokumenter (anklagen ble senere bekreftet). Weinberg bemerket at Hoggans metode besto av å omsvøpsløst akseptere alle Adolf Hitlers «fredstaler», og ignorere bevis for tyske planer om aggresjon, som vist i Hossbach-protokollen.[10] Videre bemerket Weinberg at Hoggan ofte endret hendelser kronologisk, for å underbygge sine teser. Eksempelvis oppga Hoggan den polske avvisningen av det tyske kravet om tilbakeføring av Fristaden Danzig (i dag Gdańsk i Polen), til Tyskland, å ha skjedd i august 1939, i stedet for oktober 1938 (slik det faktisk var), for derved å gi et falskt inntrykk av at den polske motstanden mot endring av byens status grunnet i press fra britene.[10]

Weinberg bemerket videre at Hoggan syntes å bidra til å spre løgner ved å produsere dokumenter og oppgi uttalelser som ikke ble funnet i arkivdokumenter.[11] Som et eksempel viste Weinberg til et møte mellom Neville Chamberlain og Adam von Trott zu Solz i juni 1939, hvor Hoggan tilla Chamberlain uttalelsen at den britiske garantien for polsk uavhengighet som ble gitt 31. mars 1939 «ikke passet ham personlig. Han ga derved inntrykket av at Halifax var alene ansvarlig for Storbritannias linje.»[note 4][12] Som Weinberg skrev, hva Chamberlain virkelig sa var følgende:

Tror du (Adam von Trott zu Solz) at jeg gladelig aksepterte disse forpliktelsene? Hitler tvang meg inn i de![note 5][12]

Etter det skrev både Hoggan og hans mentor Harry Elmer Barnes en rekke brev til The American Historical Review hvor de protesterte mot Weinbergs anmeldelse og forsøkte å imøtegå hans argumenter. Weinberg på sin side offentliggjorde brev som tilbakeviste Barness og Hoggans påstander.

Sentrale verkRediger

Blant Weinbergs første større verk var to bind om Hitlers diplomatiske forberedelser for krig, The Foreign Policy of Hitler's Germany (1970 og 1980; utgitt på ny i 1994). I de to bøkene skildret han Hitler, som forpliktet til sin ideologi, uansett hvor vanvittig eller tåpelig den kunne synes for andre, og derfor en leder som var bestemt på å bruke utenrikspolitikk for å nå helt bestemte mål. I dette gikk Weinberg mot andre, som den britiske historikeren A. J. P. Taylor, som i boken The Origins of the Second World War (1962) hevdet at Hitler hadde handlet som en tradisjonell statsleder ved å dra nytte av utenlandske rivalers svakhet. Første bind av The Foreign Policy of Hitler's Germany ble hedret med George Louis Beer Prize, fra American Historical Association i 1971.[13]

Weinbergs oppmerksomhet ble deretter dreid mot andre verdenskrig. Han publiserte dusinvis av artikler om krigen, og bind med samlinger av essay, som World in the Balance: Behind the Scenes of World War II (1981). Det arbeidet forberedte utgivelsen i 1994 av hans ett binds historie om krigen, A World at Arms: A Global History of World War II, som han for andre gang vant George Louis Beer Prize for i 1994.[13] Weinberg fortsatte sine studier av perioden også etter utgivelsen av hans oversiktsverk. Han gransket så de ledende aktørenes oppfatning av den verden de anså de kjempet for å skape. Den ble publisert i 2005 som Visions of Victory: The Hopes of Eight World War II Leaders. I boken så Weinberg på hva åtte ledere håpet å se etter krigen var slutt. De åtte lederne var Adolf Hitler, Benito Mussolini, general Hideki Tōjō, Chiang Kai-shek, Joseph Stalin, Winston Churchill, general Charles de Gaulle, og Franklin D. Roosevelt.

Weinberg har fortsatt å være kritisk til de som har hevdet at det tyske angrepet på Sovjetunionen i 1941, operasjon Barbarossa, var en «preventiv krig» som ble tvunget på Hitler. I en gjennomgang av boken Stalin's War Ernst Topitsch, omtalte Weinberg de som fremmet tesen om en preventiv krig som mennesker som trodde på eventyr.[14] I 1996 var Weinberg noe mindre kritisk i sin omtale av Topitschs bok, men var fremdeles svært kritisk i sin vurdering av den tjekkiske historikeren R.C. Raacks Stalin's Drive to the West. Denne boken godtok ikke tesen om preventiv krig, men Raack hevdet at sovjetisk utenrikspolitikk var langt mer aggressiv enn mange andre historikere anså, og at de vestlige lederne var for forsiktige i deres kontakt med Stalin.[15]

I debatten om Nazi-Tysklands utenrikspolitikk (global, eller kontinental, engelsk: globalist versus continentalist debate), om hvorvidt Hitler hadde ambisjoner om å erobre hele verden, eller kun Europa, står Weinberg for et globalt standpunkt, og hevder Hitler hadde planer for å erobre hele verden. I spørsmålet om Hitler siktet mot å drepe alle med jødisk bakgrunn i Europa før han kom til makten, tar Weinberg posisjon som intensjonalist (funksjonalisme eller intensjonalisme er en debatt om bakgrunnen for holocaust, engelsk: functionalism–intentionalism debate) posisjon, og hevder Hitler hadde formulert ideer om holocaust på den tiden han skrev Mein Kampf. I en artikkel i 1994 kritiserte Weinberg den amerikanske funksjonalistiske historikeren Christopher Browning for å hevde at avgjørelsen om å iverksette den endelige løsningen på det jødiske problemet ble tatt i september–oktober 1941.[16] Ifølge Weinberg var juli 1941 en mer sannsynlig dato.[16] I samme artikkel anerkjente Weinberg arbeidet til den amerikanske historikeren Henry Friedlander for hans argumentasjon at bakgrunnen for holocaust kan spores til programmet aktion T4 (drap av mentalt syke og funksjonshemmede), som begynte i januar 1939.[17] Weinberg ga også anerkjennende ord om tesen den amerikanske historikeren Richard Breitman la frem at planlegging for holocaust begynte vinteren 1940–1941, men hevdet at Breitman overså hva Weinberg mente var et avgjørende poeng. Fordi T4-programmet hadde ført til offentlige protester, var Einsatzgruppens massakrer på sovjetborgere med jødisk bakgrunn et slags forsøk, for å måle tyskeres reaksjon på folkemord.[18]

Et sentralt tema i Weinbergs arbeider om bakgrunnen for andre verdenskrig har vært en revidering av fremstillingen av Neville Chamberlain og Münchenavtalen. Etter studier av tyske dokumenter viste Weinberg at kravene Hitler gjorde om avståelse av regionen Sudetenland i Tsjekkoslovakia ikke var ment å bli akseptert, men siktet mot å gi et grunnlag for maktbruk mot Tsjekkoslovakia.[19] Weinberg har dokumentert at Hitler anså Münchenavtalen som et diplomatisk nederlag, som frarøvet Tyskland krigen som var påtenkt å begynne 1. oktober, 1938.[20] Weinberg har argumentert mot påstanden om at den britiske statsminister Neville Chamberlain var ansvarlig for at det foreslåtte kuppet i Tyskland, mot Hitler, i 1938, ikke ble noe av.[21] Weinberg hevder at de tre besøk i London, sommeren 1938, av budbringere fra opposisjonen, som alle hadde samme budskap (hvis Storbritannia lovet å gå til krig om Tsjekkoslovakia ble angrepet, ville et kupp finne sted, hvor de ulike budbringerne ikke var oppmerksom på de andre), ga et inntrykk av en gruppe dårlig organiserte personer, og at det er urimelig for historikere å forvente at Chamberlain skulle satse alt på ubekreftede ord fra en så dårlig organisert gruppe.[21] I en anmeldelse i 2007 av Ian Kershaws bok Fateful Choices, kommenterte Weinberg, som generelt var positiv overfor Kershaw, at Chamberlain spilte en betydelig større rolle i avgjørelsen om å kjempe videre, til tross for de store tyske seierene våren 1940, og ved å sørge for at Churchill ble hans etterfølger, i stedet for den mer freds-innstilte lord Halifax, enn Kershaw ga Chamberlain kreditt for i hans bok.[22] Weinbergs fremstilling av Chamberlain er omdiskutert. Den amerikanske historikeren Williamson Murray kritiserte Weinberg for hans «... forsøk på å fremstille den britiske statsministeren i et så gunstig lys som mulig.»[note 6][23]

Hitlers dagbøkerRediger

Da det tyske tidsskriftet Stern i 1983 rapporterte om sitt kjøp av Adolf Hitlers dagbøker, ba det amerikanske tidsskriftet Newsweek om Weinberg raskt kunne undersøke de i et bankvelv i Zürich i Sveits. Sammen med Hugh Trevor-Roper og Eberhard Jäckel, var Weinberg én av tre eksperter på Hitler, som ble bedt om å undersøke om de var autentiske. Weinberg hadde bare noen timer på seg, men meldte til Newsweek at «i hovedsak heller jeg i retning å anse materialet som autentisk».[note 7][24] Weinberg bemerket også at dagbøkene antakeligvis ville gi oss mindre innsikt i andre verdenskrig enn mange kanskje trodde, og at mer arbeid måtte legges ned for å «gjøre dommen [om autensitet] vanntett».[note 8][25] Da det arbeidet ble gjort av det tyske nasjonalarkivet Bundesarchiv, ble det avslørt at dagbøkene var falsknerier.

Milepæler som historikerRediger

Weinberg ble valgt til president for German Studies Association (en internasjonal organisasjon av ulike akademiske profesjoner som studerer Tyskland, Østerrike og Sveits) i 1996. Weinberg har vært medlem av American Council of Learned Societies, han har vært professor, via Fulbright-programmet ved Rheinische Friedrich-Wilhelms-Universität i Bonn, Tyskland, han har mottatt et Guggenheim Fellowship, og er en Shapiro Senior Scholar in Residence ved United States Holocaust Memorial Museum, blant mange andre tilsvarende utmerkelser.[3]

I juni 2009 ble Weinberg valgt til å motta prisen på 100 000 dollar fra Pritzker Military Library Literature Award for livslang utmerket innsats i skriving om militære forhold, støttet av den Chicago-baserte Tawani Foundation.[26] Som en del av hans aksept av utmerkelsen, ga han en forelesning med tittelen «New Boundaries for the World: The Postwar Visions of Eight World War II Leaders».[27] Han ble tildelt Samuel Eliot Morison Prize for 2011, en utmerkelse for livslang virksomhet tildelt av Society for Military History.[28]

VerkRediger

BøkerRediger

  • Germany and the Soviet Union, 1939–1941, Leiden: E.J. Brill, 1954.
  • The Foreign Policy of Hitler's Germany: Diplomatic Revolution in Europe, 1933–36, Chicago: University of Chicago Press, 1970, ISBN 0-226-88509-7
  • (redaktør) Transformation of a Continent: Europe in the Twentieth Century. Minneapolis, Minn.: Burgess Pub. Co., 1975, ISBN 0-8087-2332-4
  • The Foreign Policy of Hitler's Germany: Starting World War II, 1937–1939. Chicago: University of Chicago Press, 1980, ISBN 0-226-88511-9
  • World in the Balance: Behind the Scenes of World War II, Hanover, New Hampshire: Published for Brandeis University Press by University Press of New England, 1981, ISBN 0-87451-216-6
  • A World at Arms: A Global History of World War II, Cambridge [Eng.]; New York: Cambridge University Press, 1994, revised edition 2005, ISBN 0-521-44317-2
  • Germany, Hitler, and World War II: Essays in Modern German and World History. Cambridge [England] ; New York : Cambridge University Press, 1995, ISBN 0-521-47407-8
  • Hitler's Second Book: The Unpublished Sequel to Mein Kampf, Enigma Books, 2003 ISBN 1-929631-16-2
  • Visions of Victory: The Hopes of Eight World War II Leaders. New York: Cambridge University Press, 2005, ISBN 0-521-85254-4
  • med Hugh Trevor-Roper, Hitler's Table Talk 1941–1944: Secret Conversations. New York: Enigma Books, 2007, ISBN 978-1-936274-93-2
  • Hitler's Foreign Policy, 1933–1939: The Road to World War II. New York: Enigma Books, 2010 ISBN 978-1-929631-91-9
  • World War II: A Very Short Introduction. Oxford: Oxford University Press, 2014. ISBN 9780199688777

ArtiklerRediger

  • "A Critical Note on the Documents on German Foreign Policy, 1918–1945" pages 38–40 from The Journal of Modern History, Volume 23, Issue # 1, March 1951.
  • Guide to Captured German Documents. Maxwell Air Force Base, Alabama: Air University, Human Resources Research Institute, 1952.
  • "Der deutsche Entschluß zum Angriff auf die Sowjetunion" pages 301-318 from Vierteljahrshefte für Zeitgeschichte Volume 1, Issue # 4 1953.
  • The Partisan Movement in the Yelnya-Dorogobuzh Area of Smolensk Oblast, Maxwell Air Force Base, Alabama: Air Research and Development Command, Human Resources Research Institute Headquarters, United States Air Force, 1954.
  • "A Proposed Compromise over Danzig in 1939?" pages 334-338 from Journal of Central European Affairs, Volume 14, Issue 4, January 1955.
  • "Hitler's Private Testament of May 2, 1938" pages 415-419 from The Journal of Modern History, Volume 27, Issue # 4, December 1955.
  • "Deutsch-japanische Verhandlungen über das Südseemanddat, 1937–1938" pages 390-398 from Vierteljahrshefte für Zeitgeschichte, Volume 4, Issue 4, October 1956.
  • "German Recognition of Manchoukuo" pages 149-164 from World Affairs Quarterly, Volume 28, Issue #2, July 1957.
  • "The May Crisis, 1938" pages 213-225 from The Journal of Modern History Volume 29, Issue # 3 September 1957.
  • Supplement to the Guide to Captured German Documents. Washington D.C.: National Archives and Records Service, General Services Administration, 1959.
  • "Secret Hitler-Beneš Negotiations in 1936-37" pages 366-374 from Journal of Central European Affairs, Volume 19, Issue 4, January 1960.
  • Review of Operationsgebiet Ostliche Ostsee und der Finnisch-Baltische Raum, 1944 page 366 from The Journal of Modern History, Volume 34, Issue # 3, September 1962
  • "Schachts Beusch in den USA im Jahre 1933" pages 166-180 from Vierteljahrshefte für Zeitgeschichte, Volume 11, Issue #2, April 1963.
  • "German Colonial Plans and Policies, 1938-1942" pages 462-491 from Geschichte und Gegenwartsbewusstsein Festschrift für Hans Rothfels, Göttingen, Vandenhoeck & Ruphrect, 1963.
  • "Hitler's Image of the United States" pages 1006-1021 from American Historical Review, Volume 69, Issue #4, July 1964.
  • "National Socialist Organization and Foreign Policy Aims in 1927" pages 428-433 from The Journal of Modern History, Volume 36, Issue # 4, December 1964.
  • "The Defeat of Germany in 1918 and the European Balance of Power" pages 248-260 from Central European History, Volume 2, Issue 3, September 1969.
  • "Germany and Czechoslovakia 1933-1945" pages 760-769 from Czechoslovakia Past and Present edited by Miloslva Rechcigl, The Hauge: Moution, 1969.
  • "Recent German History: Some Comments and Perspectives" pages 358-368 from Deutschland-Russland-Amerika: Festschrift für Fritz Epstein, Wiesbaden: Steiner, 1978.
  • "Stages to War: Response" pages 316-320 from The Journal of Modern History, Volume 57, Issue # 2, June 1985.
  • "Hitler's Memorandum on the Four-Year Plan: A Note" pages 133-135 from German Studies Review, Volume 11, Issue # 1, February 1988.
  • "Munich After 50 Years" pages 165-178 from Foreign Affairs Volume 67, Issue # 1 Fall 1988.
  • "The Munich Crisis in Historical Perspective" pages 668-678 from International History Review Volume 11, Issue #4, November 1989.
  • "Hitlers Entschluß zum Krieg" pages 31–36 from 1939 An der Schwelle zum Weltkrieg. Die Entfesselung des Zweiten Weltkrieges edited by Klaus Zernack, Jurgen Schmadeke & Klaus Hildebrand, Berlin: Walter de Gruyter, 1990 ISBN 978-3-11-012596-2.
  • "Some Thoughts on World War II" pages 659-668 from The Journal of Military History, Volume 56, Issue # 4, October 1992.
  • Co-written with Edwin Bridges, Gregory Hunter, Page Putnam Miller, David Thelen "Historians and Archivists: A Rationale for Cooperation" pages 179-186 from The Journal of American History, Volume 80, Issue # 1, June 1993.
  • "Comments on the Papers by Friedlander, Breitman, and Browning" pages 509-512 from German Studies Review, Volume 17, Issue # 3, October 1994.
  • "Changes in the Place of Women in the Historical Profession: A Personal Perspective" pages 323-327 from The History Teacher, Volume 29, Issue # 3, May 1996.
  • "Germany's War for World Conquest and the Extermination of the Jews" pages 119-133 from Holocaust and Genocide Studies, Volume 10, 1996.
  • "World War II Scholarship, Now and in the Future" pages 335-345 from The Journal of Military History, Volume 61, Issue # 2, April 1997.
  • "Reflections on Two Unifications" pages 13–25 from German Studies Review, Volume 21, Issue # 1, February 1998.
  • "Unexplored Questions about the German Military during World War II" pages 371-380 from The Journal of Military History, Volume 62, Issue # 2, April 1998.
  • "German Plans and Policies regarding Neutral Nations in World War II with Special Reference to Switzerland" pages 99–103 from German Studies Review, Volume 22, Issue # 1, February 1999.
  • "Reflections on Munich after 60 Years" pages 1–12 from The Munich Crisis, 1938 Prelude to World War II edited by Igor Lukes and Erik Goldstein, London: Frank Cass, 1999, ISBN 0-7146-8056-7.
  • (editor & translator) Hitler's Second Book: The Unpublished Sequel to Mein Kampf, New York: Enigma Books, 2003 ISBN 978-1-929631-61-2.
  • "Some Issues and Experiences in German-American Scholarly Relations," The Second Generation. Émigrés from Nazi Germany as Historians. , ed. Andreas W. Daum, Hartmut Lehmann, and James J. Sheehan. New York: Berghahn Books 2016, 97-101.

FotnoterRediger

  1. ^ "my view is somewhat different"
  2. ^ "Hillgruber's interpretation is not, however, followed here".
  3. ^ "... a preposterous reversal of the realities"
  4. ^ "did not please him personally at all. He thereby gave the impression that Halifax was solely responsible for British policy".
  5. ^ Do you [Trott zu Solz] believe that I undertook these commitments gladly? Hitler forced me into them!
  6. ^ "... attempts to present the British Prime Minister in as favorable a light as possible".
  7. ^ "on balance I am inclined to consider the material authentic."
  8. ^ "make the verdict [of authenticity] airtight."

ReferanserRediger

  1. ^ www.pritzkermilitary.org[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6431q05, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b «Gerhard L. Weinberg: 2009 Pritzker Literature Award Winner». Pritzker Military Museum & Library. 
  4. ^ Muntlig historie (engelsk: Oral History), intervju med Gerhard L. Weinberg, utført av Astrid M. Eckert (Emory University) for the United States Holocaust Memorial Museum, mars 2012. Tilgjengelig ved http://collections.ushmm.org/search/catalog/irn74729
  5. ^ Om historien til erobrede tyske arkiver og Weinbergs rolle, se Astrid M. Eckert, The Struggle for the Files: The Western Allies and the Return of German archives after the Second World War. Cambridge University Press, 2012. ISBN 978-0-521-88018-3, s. 343–357.
  6. ^ Weinberg, Gerhard. Bokanmeldelse av Hitler, König Carol und Marschall Antonescu: die deutsch-rumänischen Beziehungen, 1938–1944 av Andreas Hillgruber, s. 80–82 i The Journal of Modern History, Volume 28, Issue # 1, mars 1956, s. 81
  7. ^ Weinberg, Gerhard. 'The Foreign Policy of Hitler's Germany Starting World War II 1937–1939, Chicago: University of Chicago Press, 1980, s. 657.
  8. ^ Weinberg, Gerhard. World in the Balance. Hanover: Brandeis University Press 1981, s. 82.
  9. ^ a b Weinberg, Gerhard. A World At Arms. Cambridge: Cambridge University Press 1994, 2005, s. 1124.
  10. ^ a b Weinberg, Gerhard. Anmeldelse av Der Erzwungene Krieg, fra The American Historical Review, Volume 68, No. 1, oktober 1962, s. 104
  11. ^ Weinberg, Gerhard. Anmeldelse av Der Erzwungene Krieg, fra The American Historical Review, Volume 68, No. 1, oktober 1962, s. 104–105
  12. ^ a b Weinberg, Gerhard. Anmeldelse av Der Erzwungene Krieg, fra The American Historical Review, Volume 68, No. 1, oktober 1962, s. 105
  13. ^ a b «George Louis Beer Prize Recipients». American Historical Association. Besøkt 24. desember 2017. 
  14. ^ Weinberg, Gerhard. Anmeldelse av Stalin's War: A Radical New Theory of the Origins of the Second World War av Ernst Topitsch, s. 800–801 i The American Historical Review, Volume 94, Issue # 3, juni 1989.
  15. ^ Weinberg, Gerhard. Anmeldelse av Stalin's Drive to the West: The Origins of the Cold War av R.C. Raack, s. 278–279 i Central European History, Volume 29, Issue #2, 1996.
  16. ^ a b Weinberg, Gerhard. "Comments on the Papers by Friedlander, Breitman, and Browning", s. 509–512 fra German Studies Review, Volume 17, Issue # 3, oktober 1994, s 511.
  17. ^ Weinberg, Gerhard. "Comments on the Papers by Friedlander, Breitman, and Browning", s. 509–512 fra German Studies Review, Volume 17, Issue # 3, oktober 1994, s 509.
  18. ^ Weinberg, Gerhard. "Comments on the Papers by Friedlander, Breitman, and Browning", s. 509–512 from German Studies Review, Volume 17, Issue # 3, oktober 1994, s. 510.
  19. ^ Weinberg, Gerhard. "Reflections on Munich After Sixty Years", s. 1–12 fra The Munich Crisis, 1938, redigert av Igor Lukes and Erik Goldstein, Frank Cass: London 1999, s. 3–5
  20. ^ Weinberg, Gerhard (november 2002). «No Road From Munich To Iraq». Washington Post. Besøkt 5. mai 2009. 
  21. ^ a b Weinberg, Gerhard. The Foreign Policy of Hitler's Germany Starting World War II. University of Chicago Press: Chicago, Illinois, United States of America, 1980. s. 396
  22. ^ Weinberg, Gerhard (november 2007). «Review of Fateful Choices» (PDF). H-Diplo. Besøkt 5. mai 2009. 
  23. ^ Murray, Williamson. The Change in the European Balance In Power, Princeton: Princeton University Press, 1984, s. 471
  24. ^ Newsweek, 7. mai, 1983; Robert Harris, Selling Hitler: The Extraordinary Story of the Con Job of the Century -- The Faking of the Hitler "Diaries" (New York: Pantheon, 1986), 272.
  25. ^ Newsweek, 7. mai 7, 1983.
  26. ^ 2009 award Arkivert 2013-07-02 hos Wayback Machine, official website.
  27. ^ Webcast Lecture Arkivert 2012-04-02 hos Wayback Machine ved Pritzker Military Library den 11. mars 2010
  28. ^ «Samuel Eliot Morison Prize previous winners». Society for Military History. Besøkt 25. desember 2017. 

Eksterne lenkerRediger