Gerhard Treschow

industripioner

Gerhard Treschow (født 1659, død 23. mai 1719[1]) var en danskfødt industripioner i Christiania.

Gerhard Treschow
Født1659Rediger på Wikidata
Stege
Død23. mai 1719Rediger på Wikidata
Christiania
BeskjeftigelseProprietær, gründer Rediger på Wikidata
NasjonalitetDansk-norsk

Tidlige år rediger

Han var sønn av Giord Rasmussen Treschow (ca. 1623–1665) og Anna Nilsdatter (død 1673). Faren var kjøpmann og rådmann i StegeMøn i Danmark. Etter reiser utenlands startet han i 1680 ved Universitetet i Utrecht (etablert 1636). Tre år etter fikk han jobb som toller i Christiania i Norge. Lillebroren Herman (1665–1723) skulle bli generaltollforvalter i Trondheim, senere poståpner. Han fikk tilnavnet «til Hlade» (Lade) var stamfar for den norske slekten Treschow. Mellom disse var det Peter Treschow (født 1663) som ble handelsmann i Amsterdam.

Forøvrig var der en mye eldre Gerhard Treschow (1627–1664) som var sønn av Søfren Nielsen Træskomager, og fra 1661 var sekretær hos stattholderen i Christiania[2]

Industriårene rediger

Gerhard ble i 1690 eier av et teglverk som blant annet laget steinen til Vår Frelsers kirke (i dag Oslo domkirke) som stod ferdig i 1697. Han kjøpte var i 1697 eier av fire skip og anla en slip med kran og utstyr for kjølhaling. Innen trelast eide han seks sager i Norderhov (Ringerike), og langs Akerselva eide han Bjølsen sagbruk («Treschow saug») der man i dag finner Bjølsen Valsemølle. Han var en stor eksportør av trelast. Sammen med Ole Bentsen (1653–1734, «papirindustriens far») startet Gerhard omkring 1693 et samarbeid om produksjon av papir, der hollandske eksperter ble innleid. Papirmøllen som Bentsen hadde startet i 1686, kalles i dag Bentse Brug. Eksport av papir startet i 1696. Fra 1698 hadde Treschow lykkes i å

 
I 1710 fikk han bygget Treschowgården i Oslo.

presse Bentsen ut og var eneeier, og fikk avtaler om papirleveranser til København og tjente grovt. Med halvbroren Mads Wiel (1643–1716) fra morens 2. ekteskap som drev trelast på Strømsø (Drammen), drev Gerhard også innen såpekoking («sæbesyderi») og oljemøller, men den store nordiske krig fra 1708 til 1720 skapte litt nedgangstider. Wiel døde i 1716 og Treschow i 1719, og etterkommerne overtok inntil John Collett i J. Collett & Søn. kjøpte i 178/96 (se Bjølsen Valsemølle).[3] Treschow ble admiralitetsråd i 1704 og var på et tidspunkt den som betalte høyest parykkskatt i Christiania.

Rundt år 1700 var han eier av Bjølsen gård[4] og i 1710 (årstall på fasaden) fikk han reist bygården sin, den i dag fredede Treschowgården med adresse Fred Olsens gate 2. Treschows bro i Treschows gate i Oslo er oppkalt etter ham.

Gerhard ble i 1688 gift i Drammen med ho Karen Hansdatter Lemmich (1667–1727). Datteren Catharine ble gift med Johannes Trellund som var biskop i Viborg domkirke. Sønnen Justus (1692–1731) var løytnant og den som overtok ledelsen av farens industrier i 1719.

Referanser rediger

  1. ^ Gerhard Treschow av Terje Bratberg i Norsk biografisk leksikon
  2. ^ Finne-Grønn, S.H. (1869-1953) (1908). Familierne Treschow og Wiel: deres indbyrdes forbindelse og de første generationer. [S.l.]: [s.n.] 
  3. ^ Erichsen, Egil Werner (1946). Møllene ved Akerselven: Bjølsen valsemølle 1884-1944 : fra vannhjulsmølle til storindustri. Oslo. 
  4. ^ Carl-Jon Buraas: Om gården Bjølsen, Oslo 2007, side 12-13