Gerhard Lamprecht

Gerhard Lamprecht (født 6. oktober 1897 i Berlin i Det tyske keiserrike, død 4. mai 1974 samme sted) var en tysk filmregissør, manusforfatter og filmhistoriker. Han regisserte 63 spillefilmer mellom 1920 og 1958, og skrev også dreiebok for 26 filmer mellom 1918 og 1958.

Gerhard Lamprecht
Potsdamer Platz Filmmuseum Boulevard der Stars Gerhard Lamprecht.jpg
Født6. oktober 1897[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Berlin[5]Rediger på Wikidata
Død4. mai 1974[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (76 år)
Berlin[6]Rediger på Wikidata
Gravlagt BerlinRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Filmregissør[7], manusforfatter[7], filmprodusentRediger på Wikidata
Nasjonalitet TysklandRediger på Wikidata
Utmerkelser Fortjenstkors med bånd av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstordenRediger på Wikidata

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Gerhard Lamprecht interesserte seg allerede som barn for kino. Som tolvåring arbeidet han ved filmfremvisninger, i 1914 solgte han sitt første filmmanuskript til filmselskapet Eiko-Film GmbH i Berlin. Fra 1916 tok han skuespillerundervisning hos Paul Bildt, en av tysk films pionerer, og omsatte det lærte på teaterscenen. Han studerte teatervitenskap og kunsthistorie i Berlin. I 1917 skulle han tiltre en stilling som forfatter og dramaturg ved Oskar-Messter-Filmgesellschaft, men ble istedet innkalt til krigstjeneste. I 1918 ble han såret, og på lasarettet skrav han igjen dreiebøkerr.

KarriereRediger

Lupu Pick, som han allerede hadde samarbeidet med, ansatte ham i 1919 yil sjefsdramaturg i hans firma Rex-Film. I 1920 hadde han for første gang selv regi, i filmen Es bleibt in der Familie. Det var i stumfilmens tid, og Lamprecht befattet seg med Sergej Eisensteins montasjeteknikker. Lamprecht hadde fremgang med litturfilmatiseringer, som i 1923 med en adaptasjon av Thomas Manns Die Buddenbrooks. Han interesserte seg også for levekårene til folkets fattigste, og skapte i midten av 1920-årene den fremragende sosialtrilogien (Die Verrufenen 1925, i USA kalt The slums of Berlin, Die Unehelichen 1926 og Menschen untereinander 1926).

Gerhard Lamprecht klarte overgangen til lydfilmer og stod i 1931 for den internasjonalt fremgangsrike filmatiseringen Emil und die Detektive av Erich Kästners roman med samme navn etter dreiebok av Billy Wilder. Blant de filmer han stod bak etter 1933 er den mest bemerkelsesverdige Madame Bovary (1937) etter Gustave Flaubert med Pola Negri og Ferdinand Marian. Hans Trümmerfilm (ruinfilm) Irgendwo in Berlin (1946) ble etter slutten av andre verdenskrig den første av DEFAs filmer.

Lamprecht ble stadig mer opptatt av filmens historie. Siden skoleårene i barndommen hadde han bygd opp en rikholdig samling – som skoleelev hadde han arbeidet i kinoer og samlet på alt som hadde noe med film å gjøre. Samlingen ble i 1962 vovertatt av Berlins Senat og dannet grunnleget for Deutsche Kinemathek, som Lamprecht ledet frem til1966 leitete.

I 1967 ble han tildelt utmerkelsen Filmband in Gold for sitt mangeårige og fremragende virke innen tysk film. Frem til 1970 offentliggjorde han i samarbeide med Kinemateket et åttebinds leksikon og et samleregister, Deutsche Stummfilme, for perioden 1903 til 1931.

Han grav befinner seg på Waldfriedhof in Berlin-Zehlendorf.

I 2013, i anledning av det tyske kinemateks femtiårsminne, ble en rekke av hans filme restaurert og publisert på DVD. Det utkom også trebind om forskjellige aspekter ved Lamprechts liv som regissør og samler.

Filmer i utvalgRediger

  • 1926: Die Verrufenen
  • 1926: De Uegdte (Die Unehelichen)
  • 1926: Menschen untereinander
  • 1931: Emil og detektivene

ReferanserRediger

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, GND-ID 116665483, besøkt 14. august 2015
  2. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015
  3. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id lamprecht-gerhard, besøkt 9. oktober 2017
  4. ^ a b Filmportal.de, Filmportal-ID 9ae397d8bde1412c93062002b529801d, besøkt 9. oktober 2017
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014
  6. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014
  7. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 25. juni 2015

Eksterne lenkerRediger