Gerardo Machado
Gerardo Machado y Morales (født 28. september 1871 i Santa Clara, død 29. mars 1939 i Miami) var Cubas 5. president etter frigjøringen fra Spania i 1898 og USAs påfølgende okkupasjon av Cuba i perioden 1898–1902.
| Gerardo Machado | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 28. sep. 1871[1][2] Santa Clara | ||
| Død | 29. mars 1939[3][1][2] (67 år) Miami | ||
| Beskjeftigelse | Politiker | ||
| Embete |
| ||
| Parti | Cubas liberale parti | ||
| Nasjonalitet | Republic of Cuba | ||
| Gravlagt | Caballero Rivero Woodlawn Park North Cemetery and Mausoleum | ||
| Utmerkelser | Storkors med kjede av Isabella den katolskes orden (1929)[4] Storkors av Den militære fortjenstorden med hvit distinksjon (1927)[5] | ||
| Våpenskjold | |||
.svg) | |||
Bakgrunn rediger
Machado hadde liten formell utdannelse, og i sin ungdom drev han dels med kvegtyveri – sammen med sin far – for å forsørge familien. Machado kjempet i den cubanske uavhengighetskrigen og fikk til slutt tittelen general. Etter frigjøringen fra Spania ble han medlem av Det Liberale Partiet (Partido Liberal) og en framgangsrik forretningsmann med sterke forretningsmessige bånd til USA.
Lovlig valgt president rediger
Machado ble valgt til president i 1925 etter at partifellen Alfredo Zayas hadde frasagt seg gjenvalg. Machado startet sin presidentperiode som en reformator, og fulgte på mange måter samme politiske linje som sin forgjenger. Machado styrket infrastrukturen i byene og gjorde mye for å bygge opp og fornye det cubanske statsapparatet. I et land uten sterke demokratiske tradisjoner ble han imidlertid raskt mer eneveldig og korrupt.
På Cuba på 1920-tallet og delvis fram til revolusjonen i 1959, var politikk en måte å bli rik på. Dette skjedde ved at politikere svindlet til seg store summer fra stats- eller provinsadminstrasjonen, mottok bestikkelser eller tilegnet seg penger, buskap og jordeiendommer på heller lysskye måter. Framover mot valget i 1928 tar Machado blant annet bestikkelser i bruk for å sikre sin kontroll, ikke bare over «Det Liberale partiet», men også rivalen «Det Konservative Parti» (Partido Conservador). Dette bidrar til å sikre Mochados forslag til å endre konstitusjonen og utvide presidentperioden fra 4 til 6 år.
Mafiaen får fotfeste rediger
En medvirkende årsak til at korrupsjonen brer om seg under Machados styre, er at amerikansk mafia i blant annet i Florida og Chicago så store muligheter på Cuba i USAs forbudstid mot alkohol, fra 1920 til 1933. Sentrale bosser i alkoholproduksjon og smugling var blant annet Al Capone, Frank Costello og Santo Trafficante sr. Utover 30-tallet blir mafiaen gradvis mer involvert i hotell- og kasino-drift og prostitusjon. I hele perioden fram til Fulgencio Batistas fall i 1959 øker den amerikanske mafiaen sin innflytelse på Cuba, i første rekke konsentrert om Havanna og andre større byer.
Mot slutten av 1950-tallet og under diktatoren Fulgencio Batista har mafians innflytelse kommet så langt at mafiastørrelser som Santo Trafficante jr., Lucky Luciano, Frank Costello og Meyer Lansky regelmessig pleier sine investeringer på Cuba gjennom bestikkelser helt opp på presidentnivået [1].
Overgangen til diktator rediger
Machado blir gjenvalgt etter valgfusk i 1928 og i 1929 rammes også Cuba av den internasjonale økonomiske depresjonen. Arbeidsledigheten øker formidabelt og streiker og studentopptøyer ble stadig vanligere. Mange var også sterk imot den konstitusjonelle endringen som Mochado hadde stått bak, og som nå gjorde at han kunne inneha presidentembetet helt fram til 1934.
I 1930 møter Machado den økende motstanden med å oppheve grunnloven, innføre pressesensur og danne dødsskvadroner og et hemmelig politi som han bruker mot alle opposisjonelle. Opptøyer blir brutalt slått ned av hæren og politiet. De politiske partiene som var i opposisjon til Mochado, opplever stadig at politiet avbryter møter og fengsler partimedlemmer. Mange hundre cubanere blir drept av dødsskvadroner og politi, og atter flere hundre blir fengslet og torturert. Cubanerne har aldri tidligere opplevd et diktatur, og selv ikke den spanske kolonimakten gikk så hardt fram mot frie, cubanske borgere. Derfor øker stadig motstanden mot Mochado, og i økende grad er det studenter, intellektuelle og deler av fagbevegelsen i Havanna som står fram som pådrivere. Sammen danner de det Mochado kaller «terroristorganisasjonen» ABC Sociedad Revolucionaria, og i ABC deltar også de senere presidentene Ramón Grau og Carlos Manuel de Céspedes d.y.. ABC gir ut illegale aviser, bomber politistasjoner og snikmyrder sentrale tilhengere av Mochado.
Forholdene for både cubanske og amerikanske næringsinteresser blir etter hvert så umulige at USAs president, Franklin D. Roosevelt, griper inn i 1933 under en generalstreik. Tidspunktet er gunstig ettersom en generalstreik har lammet Cuba og selv Machados generaler har valgt å trekke sin støtte til han. Den 12. august 1933 krever USAs ambassadør på Cuba, Sumner Welles at Mochado umiddelbart skal fratre presidentvervet. Det verserer flere historier om Mochados flukt fra presidentpalasset i Havanna og til Bahamas. Den mest maleriske er der Mochados og følget hans sprinter til et ventende fly mens kulene fra militante ABC-medlemmer slår i bakken rundt dem.
Etterspill rediger
Etter Mochados flukt innsetter den amerikanske utsendingen et liberalt regime ledet av Carlos Manuel de Céspedes d.y. Céspedes var sønn av Carlos Manuel de Céspedes d.e. som hadde vært Cubas første president under den cubanske uavhengighetskrigen mot Spania.
Mochados flukt og innsettelsen av Céspedes d.y., avsluttet imidlertid ikke uroen i landet. Mochado var dypt hatet og det kom til en rekke blodige oppgjør med Mochados tilhengere og støttespillerne. Samtidig vokste uviljen mot Céspedes d.y. Han var blitt innsatt av en fremmed makt (USA) og nettopp det ga ikke gode odds for tillit hos de sterkt nasjonalistiske cubanerne. Cubas 8. president og store helt fra frigjøringskrigen mot Spania – José Martí – hadde allerede på 1890-tallet advart cubanerne om at USA kunne komme til å overta Spanias plass på Cuba etter at spanjolene var blitt drevet ut av landet. Nå slo denne mistanken ut i full blomst.
Mochados endelikt rediger
Mochado flyttet senere fra Bahamas til Miami i Florida der han døde i 1939.
Referanser rediger
- ^ a b Find a Grave, oppført som Gerardo Machado y Morales, Find a Grave-ID 6881438, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w66d6149, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Encyclopædia Britannica Online, oppført som Gerardo Machado y Morales, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Gerardo-Machado-y-Morales, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ hemerotecadigital.bne.es[Hentet fra Wikidata]
- ^ BOE ID BOE-A-1927-4854[Hentet fra Wikidata]
Litteratur rediger
- Suchlicki, Jaime (2002) «Cuba from Colombus to Castro», Potomac Books, ISBN 1-57488-436-0
- Foss, Clive (2004) «Fidel Castro», N.W.Damm&Sønn, ISBN 82-496-0531-4
Eksterne lenker rediger
- Om Machado på www.historyofcuba.com Arkivert 20. juli 2023 hos Wayback Machine. (engelsk)
- Om mafiaens virksomhet på Cuba på www.spartacus.schoolnet.co.uk (engelsk)
- Om Machado på historicaltextarchive.com (engelsk)
| Forgjenger: Alfredo Zayas |
Cubas 16. president |
Etterfølger: Gerardo Machado |
| Forgjenger: Gerardo Machado |
Cubas 17. president |
Etterfølger: Carlos Manuel de Céspedes d.y. (provisorisk) |