Georges Perec
Georges Perec (født 7. mars 1936, død 3. mars 1982) var en fransk forfatter og filmprodusent som skrev romaner og essays og framstilte dokumentarfilmer. Han var medlem av Oulipo-gruppen, en løs samling av fransktalende forfattere og matematikere som benyttet innskrenkende og begrensende forfatterteknikker, tilsvarende som med dogmefilm. I hans roman La disparition (1969) er eksempelvis bokstaven «e» ikke brukt en eneste gang.
| Georges Perec | |||
|---|---|---|---|
| Født | 7. mars 1936[1][2][3][4] 19. arrondissement[5][4] | ||
| Død | 3. mars 1982[1][2][3][4] (45 år) Ivry-sur-Seine[4] | ||
| Beskjeftigelse | Romanforfatter, lyriker, essayist, litteraturkritiker, kryssordforfatter, dokumentalist, filmmanuskriptforfatter[6] | ||
| Utdannet ved | Lycée Claude-Bernard | ||
| Ektefelle | Paulette Perec | ||
| Nasjonalitet | Frankrike[7] | ||
| Gravlagt | Crématorium-columbarium du Père-Lachaise[8] | ||
| Morsmål | Fransk | ||
| Språk | Fransk | ||
| Medlem av | Collège de ’Pataphysique Oulipo | ||
| Utmerkelser | Prix Renaudot (1965) Prix Médicis (1978) | ||
| Debuterte | 1965 | ||
| Aktive år | 1965– | ||
| Signatur | |||
 | |||
Liv og virke rediger
Perec var den eneste sønnen til Icek Judko og Cyrla (Schulewicz) Peretz, polske jøder som utvandret til Frankrike på 1920-tallet og bosatte seg i arbeiderdistriktet i Paris. Perec er en fjern slektning av den jiddiske forfatteren Isaac Leib Peretz.[trenger referanse] Perecs far, som var innrullert i den franske hæren under den andre verdenskrig, døde i 1940 av skuddskader, og Perecs mor ble tatt under det nasjonalsosialistiske Tysklands okkupasjon av Frankrike, sendt til tysk konsentrasjonsleir under Holocaust og døde antagelig i Auschwitz etter 1943. Perecs onkel og tante på farssiden tok ham til seg i 1942, og i 1945 ble han formelt adoptert av dem.
Perec begynte å skrive litterære omtaler og essayer for magasinene Nouvelle Revue Française og Les Lettres Nouvelles mens han studerte historie og sosiologi ved Sorbonne. I 1958-1959 var Perec i hæren, og han giftet seg deretter med Paulette Petras. De bodde et år (1960 1961) i Sfax i Tunisia, der Paulette arbeidet som lærer. I 1961 begynte Perec å arbeide som arkivar ved et forskningslaboratorium, en dårlig betalt stilling han beholdt til 1978.[trenger referanse] Perecs første roman, Les Choses kom i 1965. For denne romanen mottok han Prix Renaudot.
Perec begynte å arbeide med en serie hørespill sent på 1960-tallet, og mindre enn ti år senere begynte han å lage filmer. Den første filmen, basert på Perecs roman Un Homme qui dort, der Bernard Queysanne var medregissør, vant Prix Jean Vigo i 1974. Perec lagde også kryssordoppgaver for Le Point fra 1976.
Perec er ikke minst kjent for å ta i bruk særegne virkemidler. Romanen La disparition (1969) er et lipogram, skrevet uten at bokstaven «e» er brukt en eneste gang. Novellen Les revenentes fra 1972 er en oppfølger, her er bokstaven «e» den eneste vokalen som blir brukt. Dette påvirker også bokas tittel, som tradisjonelt skulle ha blitt stavet Revenantes.
W ou le souvenir d'enfance (1975) er delvis biografisk, et verk det er vanskelig å klassifisere. Boken forteller vekselvis to historier – en historie om den fiktive, totalitære øystaten «W», og en historie med beskrivelser fra barndommen – som smelter sammen mot slutten, der fellestemaet holocaust forklares.
I 1978 vant han Prix Médicis for La Vie, mode d'emploi (norsk tittel: Livet bruksanvisning). I de 99 kapitlene i boka beveger han seg som en springer på et sjakkbrett mellom rommene i en leilighet i Paris, og beskriver rommene og trappegangen, og forteller beboernes historier. Denne romanen brakte ham også økonomisk suksess, slik at han kunne satse som forfatter på heltid.[trenger referanse]
I 1981 tilbrakte han et år ved University of Queensland i Australia, der han arbeidet med den ufullendte 53 Jours. Kort tid etter hjemkomsten fra Australia begynte helsen å svikte. Storrøykeren Perec fikk diagnosen lungekreft, og døde året etter, førtifem år gammel.
David Bellos har skrevet en omfattende Perec-biografi: Georges Perec: A Life in Words.
Flere bøker er utgitt posthumt, deriblant Kunsten og måten å nærme seg avdelingssjefen på for å be om lønnspålegg, en roman som er bygget opp som et organigram som skal dekke alle mulige utfall av situasjonen angitt i tittelen. Hvordan kan organigrammet innfange hva som skjer om sjefen ikke er på kontoret? Teksten er uten tegnsetting, og består av en setning på omkring 100 sider.
Bibliografi (utvalg) rediger
- Les choses (1965)
- Utgitt på norsk som Tingene. En historie fra sekstitallet. Oversatt fra fransk av Truls Winther. (Gyldendal, 1999)
- Un homme qui dort (1967)
- La disparition (1969)
- Les revenentes (1972)
- W ou Le souvenir d'enfance (1975)
- Utgitt på norsk som W, eller Barndomsminnet. Oversatt fra fransk og med etterord av Ragnar Hovland. (Samlaget, 1984)
- Je me souviens (1978)
- La vie, mode d'emploi. Romans (1978)
- Utgitt på norsk som Livet bruksanvisning: romaner. Oversatt fra fransk av Truls Winther. (Gyldendal, 1996)
- Un cabinet d'amateur (1979)
- Utgitt på norsk som «En privatsamling» i Vinterreisen og En privatsamling. Oversatt fra fransk av Thomas Lundbo. (Minuskel, 2007)
- Le voyage d'hiver (posthumt utgitt 1993)
- Utgitt på norsk som «Vinterreisen» i Vinterreisen og En privatsamling. Oversatt fra fransk av Thomas Lundbo. (Minuskel, 2007)
- L'art et la manière d'aborder son chef de service pour lui demander une augmentation (2008)
- Utgitt på norsk som Kunsten og måten å nærme seg avdelingssjefen på for å be om lønnspålegg. Oversatt fra fransk av Sissel Lie. (Gyldendal, 2011)
Filmer rediger
Referanser rediger
- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Georges-Perec, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 26. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d fichier des personnes décédées, deces.matchid.io, besøkt 31. august 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator jn19990006459, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/
- ^ Autorités BnF, verkets språk fransk, BNF-ID 119191026, besøkt 26. februar 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ Deux siècles d'histoire au Père Lachaise, side(r) 630[Hentet fra Wikidata]
Litteratur rediger
- Bellos, David (1993): Georges Perec: A Life in Words
- Pedersen, J. (1985): Perec ou les textes croisés
Eksterne lenker rediger
- (en) Georges Perec – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Georges Perec på Internet Movie Database
- (sv) Georges Perec i Svensk Filmdatabas
- (fr) Georges Perec på Allociné
- (en) Georges Perec på AllMovie
- (en) Georges Perec hos The Movie Database
- (en) Oversikt over forfatterskapet, Kirjasto.sci.fi
- (fr) Je me souviens de Georges Perec, omfattende nettsted på fransk, med lenker til mange andre
- (fr) L'Association Georges Perec, på fransk
- (en) Melo litteratur- og mediavev om Perec