George Raymond Richard Martin (20. september 1948 i Bayonne i New Jersey i USA), også kjent som G.R.R.M, er en amerikansk forfatter og manusforfatter av fantasy, horror og science fiction. Han er best kjent for bokserien En sang om is og ild.

George R.R. Martin
FødtGeorge Raymond Martin
20. sep. 1948[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (75 år)
Bayonne[5]
BeskjeftigelseManusforfatter,[6] skribent,[6] fjernsynsprodusent,[6] romanforfatter,[6] dramatiker, blogger, science fiction-forfatter,[6] prosaforfatter, redaktør, filmprodusent
Utdannet vedNorthwestern University (akademisk grad: bachelorgrad, mastergrad, studieretning: journalistikk)[5]
Medill School of Journalism[7]
Marist High School[5]
Partner(e)Lisa Tuttle ()[8]
PartiDet demokratiske parti
NasjonalitetUSA
MorsmålEngelsk
SpråkEngelsk[9][10]
Utmerkelser
27 oppføringer
Nebula Award for Best Novelette (1979) (for: Sandkings)[11]
Hugo Award for Best Novelette (1980) (for: Sandkings)[11]
Hugo Award for Best Novella (1975) (for: A Song for Lya)[11]
Hugo Award for Best Short Story (1980) (for: The Way of Cross and Dragon)
Nebula Award for Best Novelette (1986) (for: Portraits of His Children)
Seiun Award for Best Translated Short Story (1983) (for: Nightflyers)[12]
Locus Award for Best Collection (1977) (for: En sang til Lya)
Locus Award for Best Collection (1982) (for: Sandkings)
Locus Award for Best Novelette (1980) (for: Sandkings)
Locus Award for Best Novella (1976) (for: The Storms of Windhaven)
Locus Award for Best Short Story (1980) (for: The Way of Cross and Dragon)
Locus Award for Best Novella (1981) (for: Nightflyers)
Locus Award for Best Novelette (1982) (for: Guardians)
Locus Award for Best Novelette (1984) (for: The Monkey Treatment)
Locus Award for Best Fantasy Novel (1997) (for: A Game of Thrones)
Locus Award for Best Fantasy Novel (1999) (for: A Clash of Kings)
Locus Award for Best Fantasy Novel (2003) (for: A Storm of Swords)
Locus Award for Best Fantasy Novel (2012) (for: A Dance with Dragons)
Hugo Award for Best Novella (1997) (for: Blood of the Dragon)
Premio Gigamesh (1989) (for: Tuf Voyaging)
Geffen Award
Ignotus Award for Best Foreign Novel (2003) (for: A Game of Thrones)[13]
Ignotus Award for Best Foreign Novel (2004) (for: A Clash of Kings)[14]
Ignotus Award for Best Foreign Novel (2006) (for: A Storm of Swords)[15]
Inkpot Award (1988)[16]
Carl Sandburg Literary Award (2020)[17]
Hugo-prisen for beste dramatiske fremstilling i langformat (2012) (for: Game of Thrones)
SjangerEpisk fantasy, fantasy,[6] science fiction[6]
Debuterte1971
Aktive år1971
Notable verkEn sang om is og ild, En sang til Lya, The Armageddon Rag, Dying of the Light
Påvirket avWilliam Faulkner, J.R.R. Tolkien, Stan Lee, Tad Williams, William Shakespeare, H.P. Lovecraft
Nettstedhttp://www.georgerrmartin.com/
IMDbIMDb
Signatur
George R.R. Martins signatur

Biografi rediger

Som ung ble Martin en ihuga leser og samler av tegneseriehefter. Fantastic Four #20 (november 1963) har et leserbrev han skrev mens han gikk på high school. Han krediterer oppmerksomheten han fikk på grunn av dette brevet, såvel som hans interesse i fanziner, som årsaken til at han ville bli en forfatter.[18]

Martin skrev noveller tidlig på 70-tallet, og vant flere Hugo- og Nebula-priser før han begynte å skrive romaner senere i tiåret. Selv om mye av hans arbeid er fantasy eller horror, er flere hans tidligere verk science fiction som foregår i en løst definert nær fremtid, kjent uformelt som 'The Thousand Worlds'. Han har også skrevet minst ett verk av militærpolitisk karakter, "Night of the Vampyres", fra Harry Turtledoves antologi The Best Military Science Fiction of the 20th Century.[19]

I 1980-årene vendte han seg til fjernsyn og som bokredaktør. På fjernsyn jobbet han med den nye Twilight Zone og Beauty and the Beast serien. Som redaktør, overså han Wild Cards serien, som fant sted i et delt univers der et utenomjordisk virus gav merkelige krefter eller vanskapninger for en del av menneskeheten under andre verdenskrig, og påvirket historien etter krigen (premisset var inspirert av tegneseriehefte superhelter og et Superworld superhelt rollespill som Martin var spilleder for). Forfattere med bidrag til Wild Cards serien inkluderer Stephen Leigh, Lewis Shiner, Howard Waldrop, Walter Jon Williams og Roger Zelazny. Hans egne bidrag til serien inkluderte ofte Thomas Tudbury, "The Great and Powerful Turtle", en mektig psykokinetiker som hadde et "skall" som besto av en pansret VW Folkevogn.

Martins korthistorie av samme navn ble bearbeided til en spillefilm Nightflyers (1987).

I 1996 utkom første bok i serien A Song of Ice and Fire (angivelig inspirert av rosekrigene og Ivanhoe), og markerte at Martin var vendt tilbake til romanskriving. Ideen til historien, som etter planen er ment å omfatte sju bøker, kom til ham ut av det blå sommeren 1991 mens han jobbet på en annen bok. Han så for seg en scene hvor valpene til en kjempeulv blir funnet i "sommersnøen", og han skrev det første kapitlet i løpet av tre dager. Prosjektet ble deretter lagt på hylla før han fortsatte der han slapp i 1994.[20] I november 2005 ble, A Feast for Crows, den fjerde boken i serien, The New York Times #1 Bestseller og oppnådde også #1 ranking på The Wall Street Journal sin bestseller liste. I tillegg ble "A Feast for Crows" nominert for både Quill Award, og British Fantasy Award i september 2006.[21] Serien har mottatt ros fra forfattere, utgivere[død lenke], lesere og kritikere. I april 2011 ble den femte boken i serien utgitt: A Dance With Dragons.

A Dance with Dragons skulle egentlig vært tittelen på den andre boken i serien, mens Martin fortsatt så for seg A Song of Ice and Fire som en trilogi. Noen tidlige amerikanske utgaver av A Game of Thrones (1996) oppgir A Dance of Dragons som den kommende andre boken i serien. Boken er på 1,022 sider i den engelske utgaven.

I januar 2007 ble det kjent at HBO Productions har kjøpt rettighetene til å filmatisere hele A Song of Ice and Fire serien, med forfatteren som med-produksjonsleder på prosjektet. Planen er at hver bok i serien vil bli filmatisert med en hel sesong med episoder. Produksjon vil ta plass i Europa eller New Zealand og Martin er sagt til å ha avtalt å skrive en episode per sesong. Flere detaljer kan ventes snart.[22]

Martin har også vært lærer i journalistikk, som han har mastergrad i, og som direktør av sjakkturneringer. På fritiden samler han på middelalderinspirerte miniatyrer[23] og fortsetter å skatte sin samling av tegneseriehefter, som inkluderer førsteutgaver av Spider-Man og Fantastic Four. Selv om han er ganske aktiv på internett, forteller han: "Jeg gjør all min skriving på en helt annen datamaskin enn den jeg bruker for e-post og internett, dels for å beskytte meg mot virus, ormer, og mareritt som dette. (...) Jeg skriver med WordStar 4.0 på en pur MS-DOS-basert maskin."[24]

Tema rediger

Kritikere har beskrevet Martins arbeid som mørkt og kyniskt.[25] Hans første roman, Dying of the Light, setter tonen for mesteparten av hans fremtidige arbeid; den foregår på en nesten forlatt planet som sakte, men sikkert blir ubeboelig når den beveger seg vekk fra solen sin. Denne historien, og mange av Martins andre, har et sterkt innslag av melankolsk stemning. Hans karakterer er ofte ulykkelige, eller i det minste utilfredse, og mange har elementer av tragiske helter. Omtaler T. M. Wagner skriver, "La det aldri bli sagt at Martin ikke deler Shakespeares kjærlighet for det sanseløse tragiske."[26] Dog, dette tungsinnet kan bli en hindring for noen lesere. The Inchoatus Group skriver, "Hvis denne mangelen på lykke vil være til bry for deg, eller du ser etter noe mer bekreftende, bør du sikkert søke noe annet."[27]

Hans karakterer er også mangesidete, hver med sine overraskende intrikate fortider, inspirasjoner og ambisjoner. Publisher's Weekly skriver om hans pågående episke verk A Song of Ice and Fire "Kompleksiteten til karakterer som Daenarys, Arya og Kingslayer (Jaime Lannister) vil få leserne til å lese selv de store mengdene med sider i denne boken, for forfatteren, som Tolkien eller Jordan, gjør at vi bryr oss om deres skjebne."[28] Dog blir ingen gitt urealistisk flaks, så ulykke, skade, og død (selv falsk død) kan forekomme enhver karakter, uansett hvor knyttet leseren har blitt. Martin beskrev hans begrunnelser for å drepe karakterer som "...når mine karakterer er i fare, vil jeg at du skal være redd for å lese neste side, du må vise rett fra begynnelsen at du er seriøs."[29]

Forhold til fans rediger

 
Martin underviser hos Clarion West, 1998.

I tillegg til skriving er Martin kjent for sin regelmessige deltakelse ved science fiction-messer og sin tilgjengelighet for fans. Tidlig på 70-tallet, identifiserte kritiker og forfatter Thomas Disch Martin som et medlem av "Labor Day Group",[30] som deltar på den årlige Worldcon-messen, normalt arrangert på Labor Day.

Martin har et godt forhold til sin offisielle fanklubb, the Brotherhood without Banners, og har rost dem før for sine fester[31] og filantropi.[32] I desember 2006 hadde organisasjonen over 1 000 offisielle medlemmer listet på sin webside.[33]

Martin er motstander av fan-fiction, og føler at det er brudd på copyright og dårlig form av håpefulle forfattere. Han gir ikke tillatelse for noe bruk av hans intellektuelle verk til bruk i fan-fiction.[34]

Bibliografi rediger

Forfatter rediger

Romaner rediger

Noveller rediger

Barnebøker rediger

  • The Ice Dragon (Orignalt trykt i 1980[35], illustrert og gjenutgitt oktober 2006)

Samlinger rediger

Redaktør rediger

Wild Cards (også bidrag til mange bøker) rediger

  • Wild Cards I (1987)
  • Wild Cards II: Aces High (1987)
  • Wild Cards III: Jokers Wild (1987)
  • Wild Cards IV: Aces Abroad (1988)
  • Wild Cards V: Down & Dirty (1988)
  • Wild Cards VI: Ace in the Hole (1990)
  • Wild Cards VII: Dead Man's Hand (1990)
  • Wild Cards VIII: One-Eyed Jacks (1991)
  • Wild Cards IX: Jokertown Shuffle (1991)
  • Wild Cards X: Double Solitaire (1992)
  • Wild Cards XI: Dealer's Choice (1992)
  • Wild Cards XII: Turn of the Cards (1993)
  • Wild Cards: Card Sharks (1993)
  • Wild Cards: Marked Cards (1994)
  • Wild Cards: Black Trump (1995) (disse tre bøkene er en trilogi)
  • Wild Cards: Deuces Down (2002)
  • Wild Cards: Death Draws Five (2006)
  • Wild Cards: Inside Straight (2008)
  • Wild Cards: Busted Flush (kommende)
  • Wild Cards: Suicide Kings (kommende)

Andre rediger

  • Warriors en genre kryssende antologi (kommende)
  • Songs of the Dying Earth en antologi til hyllest for Jack Vances Dying Earth serie (kommende)

Priser rediger

  • "A Song for Lya" 1975 Hugo Award for Best Novella
  • "Sandkings" 1980 Hugo Award for Best Novelette and Nebula Award for Best Novelette (det eneste av Martins verk som har vunnet begge)
  • "The Way of Cross and Dragon" 1980 Hugo Award for Best Short Story
  • "Portraits of His Children" 1986 Nebula Award for Best Novelette
  • "The Pear-Shaped Man" 1988 Bram Stoker Award for Best Long Fiction
  • "The Skin Trade" 1989 World Fantasy Award for Best Novella
  • "Blood of the Dragon" 1997 Hugo Award for Best Novella
  • "A Feast for Crows" 2006 Quill award and British Fantasy Award (nominert)

Mer komplett liste over Martins priser og nominasjoner finner du hos The Locus Index to Science Fiction Awards.

Intervjuer rediger

Referanser rediger

  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/George-R-R-Martin, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Munzinger Personen, oppført som George R. R. Martin, Munzinger IBA 00000030100, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Babelio, Babelio forfatter-ID 32409[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Vegetti Catalog of Fantastic Literature, oppført som George R. R. Martin, Vegetti Catalog of Fantastic Literature NILF ID 13541[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b c www.biography.com, besøkt 29. juli 2021[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b c d e f g https://www.biography.com/writer/george-rr-martin; besøksdato: 29. juli 2021.
  7. ^ www.medill.northwestern.edu, besøkt 29. juli 2021[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ georgerrmartin.com[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb11914792f; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 11914792f.
  10. ^ CONOR.SI, CONOR.SI-ID 16576611, Wikidata Q16744133 
  11. ^ a b c georgerrmartin.com, besøkt 29. juli 2021[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ www.sf-fan.gr.jp[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ www.aefcft.com[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ www.aefcft.com[Hentet fra Wikidata]
  15. ^ www.aefcft.com[Hentet fra Wikidata]
  16. ^ www.comic-con.org, besøkt 11. august 2021[Hentet fra Wikidata]
  17. ^ www.chipublib.org[Hentet fra Wikidata]
  18. ^ Offisiell side: Speech at Electracon, 23. juni 1984.
  19. ^ Turtledove, Harry, ed, with Martin H. Greenberg. The Best Military Science Fiction of the 20th Century. New York: Ballantine, mai 2001, s. 279-306.
  20. ^ ««Da ideen kom, måtte jeg bare skrive»». Arkivert fra originalen 6. oktober 2014. Besøkt 19. oktober 2014. 
  21. ^ A Feast for Crows award nominations Arkivert 29. april 2007 hos Wayback Machine.
  22. ^ Michael Fleming. HBO turns 'Fire' into fantasy series: Cabler acquires rights to Martin's 'Ice'. Variety.com.
  23. ^ George R. R. Martin: Offisiell webside. Arkivert 15. januar 2007 hos Wayback Machine.
  24. ^ http://grrm.livejournal.com/9841.html LiveJournal post av grrm, sannsynligvis George R. R. Martin].
  25. ^ http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,1129596,00.html Arkivert 29. desember 2008 hos Wayback Machine. "The American Tolkien"] av Lev Grossman, en Times-artikkel om Martin.
  26. ^ T. M. Wagner. (2003),Review of A Storm of Swords.
  27. ^ The Inchoatus Group. Review of A Game of Thrones Arkivert 25. mars 2008 hos Wayback Machine..
  28. ^ Review of A Storm of Swords Arkivert 9. februar 2013 hos Wayback Machine. av Publisher's Weekly
  29. ^ Geekson interview with George RR Martin, 08/04/06
  30. ^ "Literature, Bowling, and the Labor Day Group" Arkivert 6. juli 2008 hos Wayback Machine. Essay av GRRM som diskuterer han status som medlem av "Labour Day Group".
  31. ^ "A Welcome From George" Arkivert 14. desember 2005 hos Wayback Machine.. Bwfanclub.com.
  32. ^ www.childsplaycharity.org
  33. ^ BwBfanclub.com. "Members" Arkivert 17. april 2008 hos Wayback Machine..
  34. ^ The Citadel. Westeros.org.
  35. ^ Omtale av The Ice Dragon med en fotnote om den originale utgaven Arkivert 26. september 2008 hos Wayback Machine.

Eksterne lenker rediger