George, hertug av Kent
Prins George, hertug av Kent (George Edward Alexander Edmund; født 20. desember 1902, død 25. august 1942) var et medlem av den britiske kongefamilien, fjerde sønn av Georg V og Mary av Teck. Han hadde tittelen hertug av Kent fra 1934 og frem til sin død i 1942.
| Prins George Hertug av Kent | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | George Edward Alexander Edmund 20. des. 1902[1][2][3]  York Cottage, Sandringham, Norfolk | ||
| Død | 25. aug. 1942[1][2][3] (39 år) Morven, Skottland | ||
| Beskjeftigelse | Offiser, politiker, aristokrat, offentlig tjenesteperson | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | St Peter's Court Royal Naval College, Osborne Britannia Royal Naval College Wellesley House School | ||
| Ektefelle | Marina av Hellas og Danmark | ||
| Partner(e) | Margaret Campbell | ||
| Far | Georg V av Storbritannia | ||
| Mor | Mary av Teck | ||
| Søsken | Edvard VIII av Storbritannia (eldre bror) Georg VI av Storbritannia (eldre bror) Mary av Storbritannia (eldre søster) Henry, hertug av Gloucester (eldre bror) Prins John av Storbritannia (yngre bror) | ||
| Barn | Edward, hertug av Kent Michael av Kent | ||
| Nasjonalitet | Storbritannia Det forente kongerike Storbritannia og Irland (–1927) (avslutningsårsak: Royal and Parliamentary Titles Act 1927) | ||
| Gravlagt | Frogmore kongelige gravlund | ||
| Medlem av | Englands forente storlosje | ||
| Utmerkelser | 12 oppføringer
Storkorsridder av Royal Victorian Order[4]
Storkorsridder av Sankt Mikaels og Sankt Georgs orden[4] Det kongelige Victoriakjedet (1936) Hosebåndsordenen Tistelordenen 1939–1945 Star Kong Georg VIs kroningsmedalje Elefantordenen Den nederlandske løves orden St. Olavs Orden Serafimerordenen Bailiff Grand Cross of the Order of Saint John | ||
| Titler | HKH hertugen av Kent HKH prins George | ||
| Signatur | |||
 | |||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Fødsel rediger
Prins Georg ble født 20. desember 1902 på York Cottage på eiendommen Sandringham Estate i Norfolk i England. Faren hans var Prins Georg, prins av Wales, den eldste overlevende sønn av Edvard VII og dronning Alexandra. Moren hans var prinsesse av Wales, eldste datter av hertugen og hertuginnen av Teck. Ved fødselen var han den femte i Arvefølgen til den britiske tronen. Som barnebarn av den britiske monarken ble han tiltalt som Hans kongelige høyhet prins Georg av Wales.
Han ble døpt i det private kapellet ved Windsor Castle den 26. januar 1903 av Francis Paget, Biskop av Oxford (med "vanlig" vann, i stedet for vann fra Jordanelven, som nesten alltid ble brukt ved en kongelig dåp). Gudfedrene hans var besteforeldrene kong Edvard VII og dronning Alexandra, hans grandonkel prins Valdemar av Danmark, Louis av Battenberg og grandtantene Maria Feodorovna, enkekeiserinnen av Russland og prins Helena av Storbritannia.
Utdanning og karriere rediger
Prins George fikk sin tidlige utdanning fra en privatlærer som tidligere hadde hatt hans eldre bror Henry. Han gikk på skolen St. Peter's Court Preparatory School ved Broadstairs, i Kent. I en alder av tretten år begynte han i marinen. Han studerte først på Osborne og siden på Dartmouth. Hans brødre hadde også gått på marineskoler. Han forble i den kongelige marinen inntil 1929. I denne tiden tjenestegjorde han på slagskipet Iron Duke og senere på Nelson. Etter at George sluttet i marinen hadde han i en kort periode oppgaver i Foreign Office og senere i Home Office; med dette ble han den første kongelige briten som har jobbet som sivil tjeneste.
I 1939 ble han valgt til stormester av storlosjen av England, et embede han hadde til sin død.
Ved utbruddet av andre verdenskrig ble han aktiv i militær og fikk ranken kontreadmiral. Han jobbet også en kort periode for Admiralitetsnemnden. I april 1940 ble han overført til Royal Air Force. I en liten periode i denne tiden oppga han ranken Air Vice-Marshal (tilsvarende kontreadmiral bare i luftforsvaret) for å få inneha posten staboffiser i RAF Training Command med ranken Air Commodore.
Ekteskap rediger
Den 12. oktober 1934 ble han utnevnt til hertug av Kent, jarl av St. Andrews og Baron Downpatrick ettersom han snart skulle gifte seg. 29. november 1934 giftet prins George seg med prinsesse Marina av Hellas og Danmark i Westminster Abbey. Bruden var datter av prins Nikolai og grandniese av dronning Alexandra. Dette er til dags dato det siste ekteskapet mellom et barn av den britiske kongen og en kongelig fra utlandet.
Prinsesse Marina ble nå HKH hertuginnen av Kent ved ekteskap. Georg og Marina fikk tre barn:
- Edward, hertug av Kent (født 9. oktober 1935)
- Alexandra, lady Ogilvy (født 25. desember 1936)
- Michael av Kent (født 4. juli 1942)
Privatliv rediger
Både før og etter han inngikk ekteskap hadde George affærer med både menn og kvinner, fra sosieteten til Hollywood-kjendiser. Av berømte elskerinner og elskere kan den afroamerikanske cabaretsangeren Florence Mills, bankarvingen Poppy Baring, sosietetskvinnen Margaret Whigham (senere hertuginne av Argyll), musikkstjernen Jessie Matthews og skuespiller Noel Coward nevnes.[5] Det er antatt at intime brev fra hertugen til Coward ble stjålne fra Cowards hus i 1942. Av den britiske historikeren Lucy Moore blir det også antatt at George hadde en affære med Indira Raje, Maharani av Cooch Behar (1892–1968) i de sene 20-årene.
Det sies at hertugen av Kent var avhengig av rusmidler (hovedsakelig morfin og kokain). Georges bror, prinsen av Wales, skal ha blitt satt til å kurere ham for avhengigheten på slutten av 20-årene. Han skal angivelig ha blitt pengeutpresset av en mannlig prostituert som han hadde hatt en intim brevutveksling med. En annen han skal ha hatt biseksuell kontakt med var hans fjerne slektning Louis Ferdinand av Preussen. Den homoseksuelle spionen Anthony Blunt var angivelig en annen elsker av hertugen. Hertugen var kjent som en som hadde prøvd å beile dronning Juliana av Nederland. Hun falt ikke for George og giftet seg med prins Bernhard av Lippe-Bisterfeld i stedet.
I tillegg til de utenomekteskapelige barna blir det sagt at hertugen skal ha fått et barn med Kiki Preston (1898–1946), en amerikansk sosietetskvinne han hadde Ménage à trois med, der den andre partneren var Jorge Ferrara, biseksuell sønn av den argentinske ambassadøren til Court of St. James's. Preston, kjent som "jenten med sølvsprøyten", kusine av togbanearvingen Gloria Vanderbilt, ble først gift med Horace Allen og så i 1925 med en bankmann: Jerome Preston. Hun døde da hun hoppet ut av et hotelvindu i Stanhope Hotel, New York City.
Forfatteren og sosietetskvinnen Barbara Cartland har antydet at hertugen var far til hennes datter Raine de Chambrun (pikenavn: McCorquodale), som i 1976 gifta seg med John Spencer, 8. jarl Spencer og dermed ble prinsesse Dianas stemor.[6]
Hertugens første år er dramatisert i Stephen Poliakoffs 2003-film The Lost Prince, en film om Georges yngre bror John som led av epilepsi og ble holdt skjult fra offentligheten. John døde bare tretten år gammel. I filmen blir prins «Georgie» portrettert som en følelsesladd, intelligent, artistisk og nesten unik sympatisk ovenfor brødrenes forfatning. Det blir vist at han avskydde tiden med marineutdanning og hadde et vanskelig forhold med den strenge faren.
Politisk rolle rediger
I 1932 ble han utnevnt til Royal Bencher av The Honourable Society of Lincoln's Inn, en rolle som tidligere hørte til hans far, kongen.
Død rediger
Prins George ble drept i Nord-Skottland den 25. august 1942 som passasjer i et Short Sunderland båtfly. Flyet skulle reise fra Evanton, Rosshire til Island. Det stilles fortsatt spørsmål om denne hendelsen og prins Georgs rolle i den. Et ubevist rykte sier at britisk etterretningstjeneste tok livet av George. Et annet rykte sier at flyet fløy forbi Wolf Rock ved Ben Morven da det prøvde å ta av fra Loch More etter å ha plukket opp Rudolf Hess som hadde blitt smuglet nordover etter å ha fløyet i fallskjerm fra Eaglesham Moor, nær East Kilbirde som et ledd i en fredsmegling mellom Tyskland og Storbritannia.
Referanser rediger
- ^ a b Genealogics, genealogics.org person ID I00000233, oppført som Prince George of Great Britain and Ireland[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b The Peerage, oppført som George Edward Alexander Edmund Windsor, 1st Duke of Kent, The Peerage person ID p10069.htm#i100682, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Find a Grave, oppført som Prince George, Find a Grave-ID 12391, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Commonwealth War Graves Commission database[Hentet fra Wikidata]
- ^ Picknett, Prince, Prior & Brydon, p. 56.
- ^ A drunken husband and five secret lovers: The novel Barbara Cartland never wanted you to read Artikkel i Daily Mail 24.10 2008
Eksterne lenker rediger
- (en) Prince George, Duke of Kent – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) George, hertug av Kent hos Hansards parlamentsdebatter
- (en) George, hertug av Kent hos The Peerage
George, hertug av Kent Gren av Huset Wettin Født: 20. desember 1902 Død: 25. august 1942
| ||
| Frimurerembete | ||
|---|---|---|
| Forgjenger : Arthur, hertug av Connaught og Strathearn
|
Stormester av United Grand Lodge of England 1939–1942 |
Etterfølger : Henry Lascelles, 6. jarl av Harewood |
| Britisk adel | ||
| Forgjenger : Ny opprettelse
|
Hertug av Kent 1934–1942 |
Etterfølger : HKH prins Edward |