Georg Waitz
Georg Waitz (født 9. oktober 1813 i Flensburg, død 24. mai 1886 i Berlin) var en tysk rettshistoriker og middelalderhistoriker. Han er særlig kjent for sine utgivelser av kildeskrifter til tysk historie.
| Georg Waitz | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 9. okt. 1813[1][2][3][4] Flensburg[5][6] | ||
| Død | 24. mai 1886[1][2][3][4] (72 år) Berlin[7][6] | ||
| Beskjeftigelse | 8 oppføringer
Rettshistoriker, middelalderhistoriker, historiker, universitetslærer, medieval historian, politiker, jurist, skribent[8]
|
||
| Embete |
| ||
| Akademisk grad | Doktorgrad |
||
| Utdannet ved | Christian-Albrechts-Universität zu Kiel, Friedrich-Wilhelms-Universität zu Berlin, Humboldt-Universität zu Berlin |
||
| Ektefelle | Clara Schelling |
||
| Nasjonalitet | Kongeriket Preussen |
||
| Gravlagt | Gamle Sankt Matteus kirkegård i Berlin |
||
| Medlem av | 6 oppføringer
Frankfurtparlamentet, Göttingens vitenskapsakademi, Det ungarske vitenskapsakademiet, Bayerische Akademie der Wissenschaften, Det prøyssiske vitenskapsakademiet, Kungliga Vitterhets Historie och Antikvitets Akademien
|
||
| Utmerkelser | Honoris causa, Pour le Mérite for vitenskap og kunst, Bayerischer Maximiliansorden für Wissenschaft und Kunst (1870) |
||
| Arbeidssted | Christian-Albrechts-Universität zu Kiel, Georg-August-Universität Göttingen | ||
| Fagfelt | Medievistikk | ||
LivRediger
Han studerte ved Universitetet i Kiel, og senere ved Universitetet i Berlin. Under påvirkning av historikere som Barthold Georg Niebuhr og Leopold von Ranke besluttet han å bli historiker. I Berlin studerte han vitenskapelig tekstkritikk under Karl Lachmann og rettshistorie under Friedrich Carl von Savigny, grunnleggeren av den historiske skolen innen rettsvitenskapen, og fikk doktorgraden i 1835. Deretter var han medarbeider hos Georg Heinrich Pertz i arbeidet med Monumenta Germaniae Historica, den store utgaven av kildeskrifter fra tysk middelalder.
Fra 1842 var Waitz professor ved Universitetet i Kiel. I 1848 vekslet han til Universitetet i Göttingen. Fra 1875 oppga han professoratet, flyttet til Berlin og ble president for Monumenta Germaniae Historica.
Waitz' mest kjente verk er en tysk forfatningshistorie (Deutsche Verfassungsgeschichte, 1844–1878) i åtte bind. Han var gift med en datter av filosofen Friedrich Wilhelm Schelling.
ReferanserRediger
- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Georg-Waitz, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Croatian Encyclopedia, Hrvatska enciklopedija-ID 65744[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Вайц Георг, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Library of the World's Best Literature[Hentet fra Wikidata]
LitteraturRediger
- (de) Ferdinand Frensdorff: «Waitz, Georg». I Allgemeine Deutsche Biographie (ADB). Bind 40, Duncker & Humblot, Leipzig 1896, s. 602–629.