Georg Trakl

østerriksk poet

Georg Trakl (født 3. februar 1887 i Salzburg i Østerrike, død 3. november 1914 i Krakau i Galizien) var en østerriksk ekspresjonistisk dikter.

Georg Trakl
Georg Trakl.jpg
Født3. feb. 1887[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Salzburg[5][6]Rediger på Wikidata
Død3. nov. 1914[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (27 år)
Kraków[7][6]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse Lyriker[4], skribent, farmasøyt, forfatterRediger på Wikidata
Utdannet ved Universitetet i WienRediger på Wikidata
Søsken Grete TraklRediger på Wikidata
Nasjonalitet Østerrike-UngarnRediger på Wikidata
Gravlagt Neuer Friedhof Mühlau (1925–)Rediger på Wikidata
SpråkTysk[8]
PeriodeEkspresjonisme
SjangerPoesi, skuespill
Nettstedhttp://www.georgtrakl.de
IMDbIMDb
Signatur
Georg Trakls signatur

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Georg Trakl vokste opp i Salzburg som sønn av en jernhandler, og fikk undervisning av en fransk guvernante. 1897–1905 var han elev ved byens statsgymnas. På denne tiden skrev han sine første dikt.

I 1905 forlot han skolen uten å ha tatt eksamen, og begynte som lærling ved apoteket Zum weißen Engel. Etter farens død i 1910 kom familien ut i økonomiske vanskeligheter, men Trakl klarte å ta farmasieksamen og dro deretter til Wien for å gjennomføre den ettårige militærtjenesten.

DikterRediger

Etter tjenesten forsøkte han å etablere seg som apoteker i Innsbruck. Her møtte han forleggeren Ludwig von Ficker, som lot diktene hans trykke i tidsskriftet Der Brenner. Dessuten ble han kjent med flere av Østerrikes viktigste kunsterpersonligheter, som Karl Kraus, Adolf Loos og Oskar Kokoschka.

 
Minneplakett i Salzburg.

I 1912 fikk han en stilling som militærapoteker i Wien, men ga den opp etter få uker. I den følgende tiden pendlet han mellom Salzburg, Wien og Innsbruck på jakt etter en stilling og en forlegger til diktene sine. Etter at hans Gedichte («Dikt») var blitt utgitt hos Kurt Wolff Verlag i Leipzig, reiste han sammen med Kraus, Loos og Ficker til Venezia og holdt mot slutten av året en offentlig opplesning i Innsbruck. Våren 1914 reiste han til Berlin for å besøke sin søster, og ble kjent med Else Lasker-Schüler. Tilbake i Innsbruck arbeidet han på sin andre diktsamling, Sebastian im Traum, som han gjorde klar til utgivelse.

I august 1914 brøt første verdenskrig ut. Trakl ble innkalt til hæren som militærapoteker, og opplevde slaget ved Grodek. Her gjennomgikk han et nervesammenbrudd, og ble sendt til militærhospitalet i Krakau (Kraków). 3. november 1914 døde han av hjertesvikt etter en overdose kokain. Diktsamlingen Sebastian im Traum utkom våren 1915.

OversettelserRediger

Utvalg av Trakls dikt er blitt gjendiktet til norsk av Ellinor Lervik (1974), Odd Abrahamsen (1976) og Arild Vange (2002).

VerkerRediger

  • Gedichte (1913)
  • Sebastian im Traum (1915)
  • Das Herbst des Einsamen (1920)
  • Gesang des Abgeschiedenen (1933)

Norske oversettelserRediger

  • Åpenbaring og undergang: dikt i utvalg, gjendiktninger av Ellinor Lervik. Solum, 1974.
  • Omkrets: gjendiktninger, av Odd Abrahamsen. Oslo: Solum, 1976.
  • Dødens nærhet, gjendiktninger av Arild Vange. Oslo: Aschehoug, 2002.

ReferanserRediger

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Georg-Trakl, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b c The Fine Art Archive, cs.isabart.org, abART person-ID 25893, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b Archivio Storico Ricordi, Archivio Storico Ricordi person ID 12734, besøkt 3. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb11926985d; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 11926985d.

KilderRediger

LitteraturRediger

  • H. Esselborn: Georg Trakl. Die Krise der Erlebnislyrik. Köln: Böhlau Verlag, KG, 1981.

Eksterne lenkerRediger