Georg Nordrum
Georg Karelius Nordrum (født 19. september 1854 i Kristiania (Oslo), død 26. juni 1929 samme sted) var en norsk sogneprest og politiker (H). Mens han utførte sin prestegjerning, var han ordfører i Kautokeino og Nærøy.
| Georg Nordrum | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 19. sep. 1854 Kristiania (Oslo) | ||
| Død | 26. juni 1929 (74 år) Oslo | ||
| Beskjeftigelse | Prest, politiker | ||
| Parti | Høyre | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Vår Frelsers gravlund | ||
| Nærøys ordfører | |||
| 1898–1904 | |||
| Forgjenger | Nils Halvorsen Sandnes | ||
| Etterfølger | Nils Halvorsen Sandnes | ||
| Kautokeinos ordfører | |||
| 1881–1887 | |||
Liv og virke rediger
Han var sønn av kjøpmann Ole Hanssen Nordrum og hustru Bertha Simensdatter Holen, begge fra Gausdal. Han tok studentereksamen som privatist i 1872 og teologisk embedseksamen i 1878. Han giftet seg i 1879 med Ebba Jevnager, datter av skreddermester Lars Olsen Jevnager, og ble samme år utnevnt til sogneprest i Kautokeino.[1] Han gikk et tre måneders kurs i samisk hos professor Jens Andreas Friis før avreisen til Kautokeino. Georg og Ebba Nordrum kom til Kautokeino i mars 1880. Mens de bodde der, fikk Georg og Ebba Nordrum to sønner. Historiker Trond Gabrielsen anfører: «Mens Sophus Tromholt oppholdt seg i Kautokeino, oppsto en læstadiansk vekkelse ved den finske presten Aatu Laitinen, som endte med en klagesak til de finske og russiske myndighetene og en treårig rettssak der Nordrum måtte møte som vitne i Muonioniska to ganger.»[2][3]
Nordrum påtok seg en mengde kommunale verv i Kautokeino, fra 1881 til 1887 som ordfører. Høsten 1887 ble han utnevnt til sogneprest i Nærøy og reiste dit våren 1888.[2] Lundring kirke var brukt som sognekirke etter at Nærøy gamle kirke brant, og Nordrum ble den siste presten som bodde på den forfalne Nærøy prestegård før han flyttet til Rørvik i Vikna omkring 1897.[4] Vikna hadde på dette tidspunktet blitt et eget herred, men ble ikke utskilt fra Nærøy som eget prestegjeld før 1914.[5] Nordrum var ordfører i Nærøy fra 1898 til 1904.[6][7] Ved stortingsvalget i Nordre Trondhjems amt (Nord-Trøndelag) i 1891 var han suppelant (varamann) for valgmennene fra Nærøy, valgt som høyremann.[8]
Til tross for at Nordrum var riksmålsmann, likte han godt salmediktningen av Elias Blix, så det hendte allerede i Nordrums tid at Blix' salmer ble sunget i Lundring kirke.[9]
I 1903 ble han sogneprest i Lardal med bolig på Lardal prestegård, men tok avskjed året etter som følge av sykdom. Han bestyrte Sandefjord sognekall frem til 1906.[1] Han døde i Oslo i 1929, 74 år gammel, og ble gravlagt på Vår Frelsers gravlund.[10][11]
Referanser rediger
- ^ a b Lange, Albert J. (red.) (1915). Norges gejstlighet i 1914. Kristiania: Hanche. s. 161.
- ^ a b Gabrielsen, Trond (7. august 2009). «Kautokeinos menighet 1883». Finnmark Forlag. Besøkt 22. desember 2017.
- ^ Steen, Adolf (1969). Kautokeino gamle kirke. Trondheim: Sami varas. s. 85–86.
- ^ Leirvik, Sveinung (1989). Nærøy bygdebok. Bind IV. Brukerhistorie. Gårder og slekter i Nærøy 1600–1964. Nærøy kommune. s. 378.
- ^ «Prestegjeld og sogn i Nord-Trøndelag». Arkivverket. 4. juli 2017. Besøkt 22. desember 2017.
- ^ Hansen, Runbjørg Bremset (2000). Nærøyfolket. Bind 1: 1800–1920. Nærøy kommune. s. 348. ISBN 82-995754-1-9.
- ^ Nærøy til 1914. Soga og framsyn. Ungdomslaget Yggdrasil. 1914. s. 130.
- ^ Utheim, John (1892). Oversigt over Valgmands- og Storthingsvalgene 1891. Kristiania: Steenske bogtrykkeri. s. 53.
- ^ Nærøy til 1914. Soga og framsyn. Ungdomslaget Yggdrasil. 1914. s. 91.
- ^ «Anmeldte dødsfall 28. juni». Arbeiderbladet: 10. 1. juli 1929.
- ^ «Prost Georg Karelius Nordrum». Gravferdsetaten i Oslo kommune. Besøkt 22. desember 2017.