Åpne hovedmenyen

Georg Anton Krohg (publisist)

Georg Anton Krohg (publisist)
Georg Anton Krohg
Født13. mars 1817
Trondheim
Død13. april 1873 (56 år)
Christiania
Far Christian Krohg
Barn Christian Krohg
Beskjeftigelse Journalist, kommentator, oversetter
Nasjonalitet Norge

Georg Anton Krohg (født 13. mars 1817Munkvoll, død 13. april 1873 i Kristiania) var en norsk publisist, sønn til Christian Krohg, far til Christian Krohg. Krohg ble student i 1835, cand. jur. i 1842, kopist i Finansdepartementet 1844 og ved dettes deling 1846 i det nye Indredepartementet, hvor han ble fullmektig 1857. Tross denne beskjedne banen hørte Kroghs navn i samtiden til de mest kjente i alle nordiske riker. Hans liv var fylt av åndelige interesser, hans fremste sysselsettelse var studiet — også i kildeskrifterne — av de nordiske landenes historie og språk ved siden av den gamle greske litteratur og hans samtids politiske historie.

Hans liv og virke var preget av en begeistret tro på skandinavismens idé. Nordens enhet i enhver retning, også politisk-dynastisk, var emne eller formål for hele hans 30 års journalistiske forfatterskap, og i denne idés tjeneste ofrede han ikke bare sin penn, men ga også sin personlige innsats idet han straks ved krigens utbrudd 1848 dro som frivillig til Danmark, hvor han en tid sto som menig i 10. lette bataljon, senere var bereden ordonnans hos general Schleppegrell.

Hans journalistiske arbeid i en mengde norske blader (184647 i Den Constitutionelle, 1847—51 i Rigstidenden, fra 1856 av utelukkende i Aftenbladet) var bygget på rare kunnskaper, men hans artikler var verken lettleste eller underholdende, og hans språk ble med årene mer og mer et for ham ganske spesielt «nordisk Maalstræv». Så lenge Nordisk Universitets Tidsskrift utkom, (185465), var han dets norske redaktør, og på liknende måte var han medarbeider av Hamiltons Nordisk Tidskrift 1866 ff.

Et utvalg av Islandske Folkesagn, som han utgav 1862 i Oversettelse og Samendrag etter Arnason, Maurer o. fl., fikk liten utbredelse, for en stor del på grunn av språkformen. Den samme hindring la han i veien for lesernes tilegnelse av de Nygræske Folkesange som han oversatte i tidsskriftet Norden. Fra Danmark, hvor han hadde en stor krets av venner — hans nærmeste var Carl Ploug og historikern Allen — skaffet han seg i 1848 også sin hustru, en prestedatter fra Møn. På den store idealistens grav reiste venner i 1881 en bautasten med innskriften: «Tro imod Norden, sit Folk og sin Gud».