Geologisk kretsløp
Det geologiske kretsløpet eller bergartenes syklus er et fundamentalt konsept i geologi som beskriver omdanningen av bergarter i sammenheng med en geologisk tidsskala. Det er tre typer bergarter i denne syklusen; sedimentær bergart, metamorf bergart og eruptiv bergart.
Slik som bildet til høyere illustrerer blir en bergart ødelagt og omdannet når den blir presset ut av sitt miljø. Et miljø kan være en viss dybde under jorda eller eksempelvis ved en vulkan. Grunnet krefter som det geologiske kretsløpet, platetektonikk og vannets kretsløp, vil ikke en bergart være på samme plass, men endre sitt miljø kontinuerlig.
Historisk utvikling rediger
James Hutton blir vanligvis hedret som den første personen som laget konseptet på 1800-tallet. Han regnes i dag som «geologiens far». Bergartenes syklus var en del av Hutton sitt aktualitetsprinsipp og hans kjente sitat: «no vestige of a beginning, and no prospect of an end» hendviste spesielt til bergartenes syklus. Dette konseptet av en gjentakende ikke-evolusjonær bergarts syklus forble dominant frem til platetektonikken revolusjonerte geologien i 1960-årene. Med utviklingen og forståelsen av platetektonikken forsto man at bergartenes syklus ikke var uendelig og gjentagende, men en gradvis utviklende prosess. Wilson syklusen (en platetektonikk basert på bergarts syklus) ble utviklet av John Tuzo Wilson i 1950- og 1960-årene.
Syklusen rediger
Omformingen til eruptive bergarter rediger
Når en bergart blir presset dypt under jordskorpen, kan de smelte og bli magma. Hvis forholdene ikke eksisterer lenger for magmaen til å fortsatt være i sin flytende form, vil den avkjøles og bli til en eruptiv bergart. En bergart som avkjøles inne i jordkloden er kalt intrusjon og vil avkjøles veldig tregt, noe som skaper en grov-kornet struktur i bergarten. Som et resultat av vulkansk aktivitet, lava (magma ved jordskorpen) vil avkjøles veldig raskt mens den er på jordskorpen. Disse steinene er fin-kornet og noen ganger avkjøles de så raskt at ingen krystaller blir formet, noe som resulterer i naturlig glass som obsidian. Noen av de tre typene bergarter kan smelte inn i magmaen og avkjøle eruptive bergarter.
Omforming til metamorfe bergarter rediger
Bergarter som blir utsatt for høy temperatur og/eller sterkt press kan bli forandret fysisk eller kjemisk til en annen bergart, som er metamorf. Regional metamorfisme refererer til effekten store masser av stein over store arealer, typisk assosiert med fjell skapt ved fjellkjedefolding. En annen hovedtype av metamorfe bergarter er skapt masse av bergarter kommer i kontakt med en eruptiv bergart som varmer opp bergarter i området rundt. Denne kontakten resulterer i at bergarten re-krystalliserer seg av den ekstreme varmen fra magmaen. Alle tidligere eksisterende typer av bergarter kan bli omdannet til metamorfe bergarter.
Omforming til sedimentær bergart rediger
Bergarter utsatt for atmosfæren er ustabile og et subjekt for prosesser som forvitring og erosjoner. Forvitring og erosjoner sliter ned steinene til små fragmenter som sand.
Krefter som driver syklusen rediger
Platetektonikk rediger
- Hovedartikkel: Platetektonikk
Hoveddrivkraften til syklusen er platetektonikken. Starten til denne syklusen kan være ved midthavsrygger hvor ny magma blir produsert av mantelen. Eller ved en subduksjonssone hvor nye bergarter dannes enten ved jordskorpen eller under jordskorpen.
Vann rediger
- Hovedartikkel: Vannets kretsløp
Vannet spiller en stor rolle for det geologiske kretsløpet. Mest fordi vannet driver prosesser som forvitring og erosjoner, som skaper sedimentære bergarter.
Litteratur rediger
- Blatt, Harvey and Robert J. Tracy (1996). Petrology; Igneous, Sedimentary, and Metamorphic, 2nd Ed. W. H. Freeman. ISBN 0-7167-2438-3.
- Fichter, Lynn S., (2000), The Wilson Cycle and a Plate Tectonic Rock Cycle Arkivert 8. april 2011 hos Wayback Machine., James Madison University, Department of Geology and Environmental Science. Retrieved 18 Aug. 2005.
- Plummer, Charles; McGeary, David; Carlson, Diane (2005). Physical Geology. Mc Graw Hill. ISBN 0-07-293353-4.
- Denne artikkelen inneholder materiale fra Encyclopædia Britannica Eleventh Edition article "Petrology", en publikasjon som nå er offentlig eiendom.