Geng Biao

Geng Biao (kinesisk: 耿飚; pinyin: Gěng Biāo, født 26. august 1909 i Liling i provinsen Hunan i Kina, død 23. juni 2000 i Beijing) var en kinesisk politiker og diplomat.

Geng Biao
Geng Biao 1949.jpg
Født26. aug. 1909[1]Rediger på Wikidata
LilingRediger på Wikidata
Død23. juni 2000Rediger på Wikidata (90 år)
BeijingRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Politiker, diplomatRediger på Wikidata
Embete
  • Ambassadør
  • director of the Central Propaganda Department of the Chinese Communist Party
  • Minister of National Defense of the People's Republic of China Rediger på Wikidata
Utdannet ved Military and Political University of Resistance Against JapanRediger på Wikidata
Parti Kinas kommunistpartiRediger på Wikidata
Nasjonalitet KinaRediger på Wikidata

Geng Biao, 1980

Liv og virkeRediger

Geng Biao ble medlem av Kinas kommunistiske ungdomsforbund i 1925 og prøvde forgjeves å skape en protestbevegelse blant gruvearbeidere i Hunan.[trenger referanse] I september 1930 vervet han seg i Den røde armé og fire år senere deltok han på den lange marsjen.

Under annen sino-japanske krig var han politisk kommissar i en enhet av i Åttende rutearmé, og denne enheten inntok den østre del av Gansu-provinsen.[trenger referanse]

Etter krigsslutt deltok han i meglingsforsøkene med Kuomintang, og etter at den kinesiske borgerkrig utbrøt i 1946 gikk han tilbake til sin enhet og deltok i erobringen av Taiyuan.

Da Folkerepublikken Kina ble grunnlagt ble han utsett til Kinas ambassadør i Sverige samt minister i Danmark og Finland. Han ble senere ambassadør i Pakistan, Burma og Albania.

Den 6. oktober 1976 ble han beordret til å ta kontroll over TV- og radiostasjonene i Beijing for å underlette arresteringen av Firerbanden.[trenger referanse] Den 23. januar 1977 ble han formelt utnevnt til sjef for den sentrale partiledningens såkalte femmannsgruppe med ansvar for den nasjonale propagandasektoren.[trenger referanse] Denne post innehadde han frem til gruppen ble oppløst i 1978, da partiets sentrale propagandadepartement ble gjenopprettet etter å ha blitt avskaffet som institusjon ved kulturrevolusjonens begynnelse i 1966. I og med dette ble Geng da beskikket til sjef (med ministers rang) for kommunistpartiets sentrale departement for internasjonale kontakter.[trenger referanse] I 1978 ble han utsett til visestatsminister i Statsrådet med ansvar for utenrikspolitikk, den militære industri, den sivile luftfart og turisme. I januar ble han medlem av den sentrale militærkommisjon.

I 1981 ble han Kinas forsvarsminister, og ble statsråd det følgende år. I 1983 ble han viseordfører for Den nasjonale folkekongressens stående komité.

ReferanserRediger

  1. ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000015749, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]