Generalprokurør
Generalprokurør var et embete som ble innført i Danmark-Norge sammen med eneveldet i 1661. Embetet var opprinnelig underordnet Rentekammeret og skulle føre kontroll med at statlige pengekrav ble inndrevet. Noe senere fikk embetet utvidet sin kompetanse og fikk funksjon som en kontrollinstans for kongen, eneveldet og statens interesser. På denne bakgrunn ble Generalprokurøren en av de mest sentrale stillingene i staten. I 1730 ble Generalprokurøren knyttet nærmere til Kanselliet ved at han ble medlem av dette og fikk nærmest en funksjon som en juridisk rådgiver for kongemakten. På denne bakgrunn ble Generalprokurøren trukket inn i alt juridisk reformarbeid og også i annet utredningsarbeid. Det var hele tiden de ypperste juristene i Danmark-Norge som innehadde generalprokurørembetet.
Da Norge ble selvstendig i 1814, ble det ikke utnevnt noen ny generalprokurør før Christian Magnus Falsen ble utnevnt i 1822 av kong Karl Johan (uten Stortingets eller regjeringens medvirkning). Falsen skulle føre tilsyn med embetsmennene og særlig kontroll med rettstvesenet og påtalemaketen. Falsen grep inn mot ulovlige tiltaler og i noen tilfeller grep han inn mot brutal eller lovstridig forbyrdelse av dommer. Falsens virke møtte bred motstand fra embetsmennene.[1] Han ble sittende i embetet inntil han i 1825 ble utnevnt til stiftamtmann i Bergen. Embetet var ubesatt til 1845 da det ble strøket fra listen over lønnede tjenestemenn.[2] I Danmark opphørte embetet å eksistere i 1872.
Generalprokurører i Danmark-Norge rediger
- P. Scavenius (1660—85)
- Niels Bentzon (1686—1708)
- Andreas Hojer (1736—39)
- Henrik Stampe (1753—84)
- O. L. Bang (1784—88)
- Christian Colbjørnsen (1788—1804)
- Christian Magnus Thestrup Cold (1804—25)
Generalprokurører i Norge rediger
- Christian Magnus Falsen (1822–1825)
Generalprokurører i Danmark rediger
- Kr. M. Th. Cold (1804—25)
- Anders Sandøe Ørsted (1825—48)
- Tage Algren Ussing (1848–1872).
Referanser rediger
- ^ Holme, Jørn (1985). Fra amtmann til statsadvokat: om overgangen til en selvstendig påtalemyndighet. Oslo: Universitetsforlaget. ISBN 8200076547.
- ^ Morten Søberg (18. juni 2021). «Gullstandarden Falsen». www.dagogtid.no. Besøkt 5. august 2021.
Litteratur rediger
- F. Wegener: Aarsberetninger fra Det kongelige Geheimearchiv, indeholdende bidrag til dansk historie af utrykte kilder, København 1856 (Inneholder «Instrux for Generalprocureuren d. 16 Februar 1661»).